På lørdag hadde jeg gleden av å delta på folketoppmøte om klima på Folkets Hus i Oslo som en del av ‘World Wide Views on Global Warming’, sammen med (nesten) 99 andre klima- og miljøengasjerte landsmenn. For meg var dette en aldeles ny setting å diskutere et etterhvert velkjent problemstilling. Vi ble introdusert for fire forskjellige tema relatert til klimaforhandlingene med påfølgende debatt i små grupper rundt bordene . Det var faktisk ganske artig å snakke om klimasaker med seks på forhånd vilt fremmede mennesker med helt forskjellig alder, bakgrunn og utgangspunkt og fra vidt forskjellige steder av landet - en hel dag - mens det ble bært inn frukt, grønnsaker, brødskiver, kaffe, brus og vann til oss.
Folketoppmøte på Folkets hus, Oslo 26. september. Bilde fra: http://teknologiradet.no/FullStory.aspx?m=321&amid=8341
Det uvante her var at rammene var ganske låste. De samme spørsmålene skulle opp i 38 andre land - på 44 andre steder, og resultatene fra alle stedene skal kunne sammenlignes - om ikke annet som en artig øvelse. Så her fikk jeg ikke tatt det sedvanlige innfallsvinkelen: utfordre rammene, utgangspunktet, konklusjonene eller påpeke manglene i utredningen. Det som derimot overrasket meg postivt, var at folk flest er veldig villig til å ta ansvar for eget forbruk og ta sin del av støyten for å redusere akselerasjoen av klimaendringene. Det som ikke overrasket meg, var at også de andre rundt vårt bord savner mer balansert informasjon i media om klimaendringer og dets konsekvenser og mulige tiltak.
I femte bolk skulle hver enkelt formulere sin egen anbefaling til Norges delegasjon til COP 15 i København i desember. En utfordring, i og med at man kan gå ut i fra at delegasjonen har best tilgjengelige ekspertise i Norge tilgjengelig til å hjelpe seg og rike lobbyister som hegner om sitt næringsgrunnlag. Hva skulle vi så fokusere på? Dette ville vært mine 40 ord til den norske delegasjonen:
“Støtt kraftigst mulig klimamål, men utarbeid også konkrete tiltak og balansert informasjon som folk forstår Klimatilpasningsstrategiene må baseres på best tilgjngelig kunnskap, både erfaringsbasert kunnskap og vitenskap. Sats på lokal kapasitetsoppbygging for å hjelpe folk til å hjelpe seg selv.”
