Den 27. Varangerfestivalen er avslutta. Igjen kan vi takke festivalledelsen med Kjell Magne Stålsett og produsent Runar Green i spissen, samt de utallige frivillige for en fantastisk festival. Varangerfestivalen, som begynte som en smalere festival med jazz i sentrum har utviklet seg til en internasjonal festival. At arrangøren har gått over til å markedsføre seg som en internasjonal jazz festival, er etter min mening helt på sin plass.
På den annen side, hvorfor skulle nu Vadsø arrangere en norsk musikkfestival? Hvorfor skulle de ha arrangert en kvensk eller finsk musikkfestival? Eller hvorfor skulle de nu arrangere en samisk musikkfestival for den saks skyld? For å ta det samiske, Varangerfestivalen har over veldig mange år klart å integrere solide samiske artiser i sitt program. Til stor glede for samer i regionen som alltid kjenner sin besøkelsestid og til nytelse for den allmenne festivalgjenger. Varangerfestivalen er dermed en viktig scene for og formidler av samisk musikk.
NSR-SÁB har på sitt valgprogram til høstens Sametingsvalg at støtten til festivaler med samisk innhold må styrkes. Varangerfestivalen er en festival vi ønsker å styrke, eller vi kan vel heller si belønne for at de i mange år, til tross for minimal støtte fra Sametinget, har gjort en enorm jobb med å invitere samiske artister. De samiske artistene bidrar til å løfte festivalen til en internasjonal festival da flere av dem holder internasjonal standard og har opptrått langt utenfor Norges grenser. NSR-SÁB mener Sametinget bør bidra til å ytterligere styrke Varangerfestivalen som en internasjonal jazz festival - midt i et område som også er samisk.
