Posts Tagged sjølaksefiske

Gjenbruk

Jeg har skrevet et sted,
hvor jeg daglig maa se,
det manende tankesprog:
T.T.T.

Naar man føler hvor lidet
man naar med sin flid,
er det nyttigt at mindes, at
Ting Tar Tid.

“Erindringsvers” av Piet Hein

Nu er det over åtte måneder siden jeg flyttet min arbeidsplass fra kjelleren hos mamma og inn i mitt eget hus. Endelig i dag, tok jeg meg tid til å vaske etter meg der nede. Der var jo på tide vil mange syns, men det har ikke vært spesielt mye mas om det heller da. Mamma sto for kluter, god gammeldags gjenbruk, det er nemlig gamle hvite t-skjorter som er klipt opp som fungerer som kluter for  blant annet rundvask. I dag fikk jeg en klut med påskriften “Stopp dødsskyene”. Så jeg hadde noe å tenke på mens jeg vasket. T.T.T.

Aksjonen “Stopp dødsskyene” oppsto i 1990 og satte fokus på Nikkelverkene på russisk side som bragte forurensing luftveien også til våre områder. Norge har satt inn millioner for å hjelpe naboene å rense utslippene fra nikkelverkene.  Men helt rent er det vel neppe blitt.  Eieren i Russland tjener massevis av penger og burde for mange år siden selv være i stand å utbedre verkene til å holde høyest mulig miljøstandard. T.T.T

I dag er det mer hjemlige miljøtrusler som står øverst på vår dagsordenen, nemlig Sydvaranger gruves søknad om tillatelse til ytterlige utslipp i Bøkfjorden, der i blandt også LILAFLOT. Drifta ved Sydvaranger gruver ble innstilt i 1996 etter 90 års drift. Ny teknologi  og sannsynligvis høy etterspørsel etter jernmalm legger til rette for gjenbruk av tidligere anlegg, og drifta kom igang igjen i 2009. Virksomheten har i dag tillatelse gitt av KLIF til å deponere inntil 4 millioner tonn suspendert stoff (avgangsmasse) og inntil 35 tonn flokkuleringsmiddel (brukes til resirkulering av ferskvann) i Bøkfjorden. Den nye søknaden bunner i endring i produksjons prosessen som blant annet innebærer bruk av LILAFLOT 187, som vil følge med øvrig avgangsmasse ut i Bøkfjorden.  Et kjapt søk på internett leder meg til produktinformasjonsbanken som i klartekst sier at LILAFLOT er meget giftig for vannlevende organismer og kan forårsake uønskede langtidsvirkninger i vannmiljøet. T.T.T?

Lokalbefolkninga kan fortelle om at produksjonen i Bøkfjorden akkurat har tatt seg opp igjen etter 14 års stillstand i gruveanlegget. Neidenfjorden og Bøkfjorden ble oppretta som nasjonal laksefjord av Stortinget i 2003. Formålet med ordninga er å gi et utvalg av de viktigste laksebestandene en særlig beskyttelse mot ytre påvirkning som rømt oppdrettslaks, sykdomsspredning, lakselus, vassdragsutbygging, landbruksvirksomhet mm. Direktoratet for naturforvaltning gjør jo det de kan for å forvalte villaksestammen, og tradisjonelle sjølaksefiskere bærer en uforholdsmessig stor del av byrden og blir utsatt for stadig innstramming gjennom regulering. Skal vi igjen skade økosystemet i fjorden med en ny runde massive utslipp og vente nye ti talls år på at livet skal ta seg opp igjen? T.T.T.

Hvor er direktoratet nå når industriprosjekt vil drepe all liv i en av Norges nasjonale laksefjorder? Er ikke bærekraftig utnyttelse av de levende ressursene i Bøkfjorden et godt gjenbruksprinsipp nok verdifullt? Hvor får man kjøpt t-skjorter der man kan markere motstand mot LILAFLOT utslipp i Bøkfjorden?

Tags: , , , , , ,

1 Comment

Dokumentasjon av sjølaksefiske

Jeg trudde i grunnen aldri at det ville være nødvendig, men for sikkerhetsskyld ønsker jeg å presisere følgende: Fryseboksen våres er nu ganske tom. Seien, laksen, flyndra og kveita fra i fjor er spist opp. Det samme er hysefiskebollene og hyse- og seikakene fra i fjor høst. Torsken fra i vinter som ble frøsset ned, fersk eller salta, er også spist opp. Seien er ikke kommet inn Varangerfjorden enda, men den burde da være her snart. Flyndra og kveita kommer ikke inn før på sensommeren.

Men vi trenger likevel ikke å ty til halvfabrikater i frysedisken. For heldigvis har vi fortsatt noen som får lov til å fiske laks, ikke i elva nei, men i fjorden. Vår eldre nabo har berga sin lakseplass, har utstyret det fortsatt er lov til å bruke, de fire dagene i uka det fortsatt er lov til å sette bruket. Så nu har vi sikret en god forsyning med laks som kan stekes, kokes, grilles eller saltes. Livet er fortsatt godt å leve her ved den rike Varangerfjorden. Men skulle gjerne sett at det sto flere sjølaksefiskere klar til å ta over – sånn at vi fortsatt kan glede oss over sjøfiska laks som en naturlig del av menyen i framtida.

Skriver det her for at vi hverken skal glemme å bruke ressursan eller glemme å dokumentere vår tilstedeværelse og bruk av ressursan i fjorden!

Jeg hadde aldri tenkt å nevne det

men nå har alt blitt etterpå

Det var siste gang jeg så deg

Jeg løftet blikket mitt og så

Fra “Ekorn over veien” Tekst av: Arnt Birkedal/Ole Paus

Vi skal løfte blikket og se nu, ikke la det bli noe etterpå, når det gjelder tradisjonell utnyttelse av ressursene i fjorden.

Tags: , , ,

1 Comment

Turistfiske eller binæring

Turister kan ta med seg 15 kilo fisk ut av landet. Er det for mye eller for lite fisk for en turist?

I følge mamma sin oppskrift på fiskeboller, så får man opptil 12 fiskeboller på størrelse med en snøball av 500 g fiskefilét. Det vil si 24 fiskeboller av ett kilo filét. Jeg spiser to fiskeboller til en middag. Av ett kilo filét får jeg altså 12 middager. Turister kan fritt ta med seg 15 kilo fisk over grensa fra Norge, og man må regne med at det meste taes ut i form av filét. Av 15 kilo filét får man 180 singel fiskebollemiddager. Det betyr at man kan spise fiskeboller annen hver dag i ett år!

500 g filét gir 12 fiskeboller og én middag for fire (2-3 fiskeboller pr person, man spiser jo mer når man er flere sammen, men det vil sannsynligvis bli igjen noen fiskeboller til brødskiva neste dag). Ett kilo filét gir to middager for en famile på fire. For en familie på fire utgjør disse 15 kilo med fiskefilét 30 fiskebollemidddager. På ett år kan man da ha fiskeboller til middag mer enn annen hver uke!

Hvis derimot hele familien er med på ferien kan de ta med seg 60 kilo fiskefilét. 60 kilo filét bør gi 120 fiskebollemiddager på ett år - det er to gang i uka!

I tillegg kan man ta med i beregninga at turister som bor tett på norske grensa (les: Finland) tar seg mer enn én tur til Norge i året. Man kan også regne med at det er de større eksemplarene av hyse og sei man tar seg bryet med og filetere. I tillegg blir alt annet, som ikke er filét, kasta til stormåsen. Av erfaring går det 8 filéter fra litt mindre hyse (som man får inne i Varangerfjorden) på ett kilo. Det går mange hyser til 15 kg filét.

Skal turistfiske være rekreasjon, slik som sjølaksefiske ser ut til å skulle være for lokalbefolkninga, eller er dette i praksis å legge til rette for at turister skal ha fiske i Norge som matauk og binæring?

Tags: , , , , ,

1 Comment

Bad Behavior has blocked 78 access attempts in the last 7 days.