En helt vanlig arbeidsdag i Bergeby. - Arbeid i Bergeby, er det noen arbeidsplasser der da, spør du kanskje. Er ikke det en liten grend med 13 innbyggere - 16, hvis du tar med ytre Bergeby også, der de fleste er pensjonister?
En helt vanlig tirsdagsformiddag, jeg sitter på mitt midlertidige hjemmekontor, har fått opp ganske høy hastighet på internettet nu. Forbereder Samerådets innspill til Arktisk råds ministererklæring som det skal jobbes med i København i neste uke; sender avgårde mine kommentarer til rapporten fra et urfolksmøte Samerådet har gjennomført sammen med en urfolksorganisasjon i Kenya sist sommer. I all hovedsak handler det om å få med urfolkenes rettigheter, deltagelse og anerkjennelse av vår kunnskap på linje med øvrige kunnskapassystemer i de internasjonale prosessene. Nu titter sola fram bak skyene i sør.
Hører det pusle bak meg på vaskerommet, det sages og pusses. I forrige uke ble det en trekrakk, nu ser det ut til å bli en hylle. Onkel har måttet flytte sitt snekkerversted fra gamlehuset oppe i bakken og ned hit i sokkelen, for gamlehuset skal snart tjene som bolig igjen. Han har mye å pusle med og han har opparbeida mye erfaringsbasert kunnskap, vi kaller det ofte tradisjonskunnskap
Over meg hører jeg skritt og rasling. Det e mamma. Det er travelt nu, det er mange som er kommet med sine garnposer, det skal bli til koftegenser, fanakofte og strikkejakker. Fredag er det samisk nasjonaldag. Til da skal koftegenseren være ferdig. Vi får jo uvurderelig ekstraservice, da det stort sett også blir servert tradisjonell middag - hver dag.
Dagene blir lengere, men det er fortsatt mest vintersysler. Om våren, sommeren og høsten er det enda travlere. Barmarkssesongen er kort og mye skal utrettes: det skal sankes og prekiveres. Jeg har faktisk vurdert å ikke ha noe kontortid på minst tre måneder, for det er så mye arbeid. Samtidig har Samerådet diskutert plasseringa av hovedsekretariatet, der et argument har vært behovet for større arbeidsmiljø. -Det må gjerne flyttes og styrkes, men jeg vil gjerne fortsatt beholde mitt arbeidsmiljø, inntil videre. Der språket er sterkt og kunnskap blir formidla - om ikke alltid gjennom felles aktivitet, men det nærmeste jeg kan komme og fortsatt ha fast inntekt fra det jeg kan best.
En helt vanlig tirsdagsformiddag i Bergeby.
