Posts Tagged Sametinget

Muorraguksi til Sametinget - Sparetiltak DEL IV

Sametingets plenum diskuterte på fredag energi og klimapolitikk. Representantene viste stort engasjement til å være siste dag i en lang plenumsuke. Under debatten fikk jeg formidlet noe av det jeg har tatt opp her i bloggen min denne uka.

Vi trenger ikke kaste alt som er gammelt overbord, men holde de gode tradisjonelle verdiene i hevd. Kan det samiske samfunn bidra til reduksjon av klimagassutslippene, ved rett og slett gjøre som vi har gjort før? Et helt konkret eksempel: jeg har ofte hørt mamma kommentere når jeg tar ren kopp i fra skapet: “skal du igjen ta en ren kopp, du har jo en fra før!”. Jeg tror ikke hun sier det fordi hun er lat til å vaske opp, eller rettere, fordi jeg er lat til å vaske opp, det handler nok like mye om å formidle måtehold og gjenbruk. Selv om de fleste i dag har oppvaskmaskin,  så kan vi godt bruke samme kopp flere ganger.

Så kan du forestille deg Sametingets plenum, der tar jeg en ren kopp minst fem ganger pr dag: om morgen før møtet, til kl 10.30-pausen, til lunsjpausen, til kl 15-pausen og kl 17-pausen, og kanskje en kopp kakao enda etter plenum, om det blir en lang dag. I tillegg bruker jeg minst like mange plastkopper fra vanndispenserne som nu er plassert rundt omkring i Sametingsbygget, og da har jeg ikke tatt med det jeg bruker på hotellet. Omtrent hver gang tar jeg mes selv i å tenke: ” jaja, ny kopp igjen…”

På bakgrunn av dette utfordret jeg på fredag Sametingsrådet å skaffe alle Sametingsrepresentantene hver sin kopp med navn på, til mai plenum. Det perfekte ville vært en muorraguksi vi kan henge i beltet og bruke både til kaffe og vann, både på hotellet og på Sametingsbygget hele uka, og som vi kan holde orden på selv. Guksien kan henge på veggen i Sametingets kantina mens vi er hjemme. Ideelt sett vil en tradisjonell guksi kunne være symbolet på at Sametinget gjør noe konkret for å redusere forbruket av oppvaskmiddel, energibruk ved oppvask og plastkopper. Guksien i beltet kan også representere et håndfast symbol på at vi tar  i bruk tradisjonskunnskap i møte med nye utfordringer med energiforbruk, behov for utvikling av nye energikilder og klimaendringer. Sist og ikke minst, samisk duodji ville fått et lite løft.

Jeg kan tenke med at det er en viss risiko for at Mattilsynet og Riksrevisjonen ikke vil tillate slik praksis ved en offentlig institusjon, vi kan jo bli syke av å drikke ut av en kopp som ikke blir vaska fem ganger om dagen, må vite, og ikke er det budsjettert for en slik investering heller. Slike guksier som samene bruker representerer sikkert en helserisiko ikke bare for representantene, men også for ansatte og besøkende. Kanskje må vi dermed tillate litt innovasjon: hva med en guksi med plast inni, tre utenpå og termoselement i mellom? Det er litt upraktisk å henge porselen i beltet. Det bør være av uknuselig materiale. Vel, det blir opp til Sametingsrådet å finne det ut. Det er de som fikk utfordringen. Jeg venter i spenning på neste plenum i mai.

Tags: , , , , , , , ,

1 Comment

6. februar talen

Kjære Nessebyværinger,
Tillykke med dagen alle sammen, håper dere har hatt en fin feiring av samisk nasjonaldag, så langt.

Vi er samlet her i dag for å feire samisk nasjonaldag og det er artig å se at så mange har valgt å feire dagen sammen her i Varangerbotn. Bakgrunnen for at 6. februar er valgt til samisk nasjonaldag er for å markere det første samiske landsmøtet som kom sammen 6. februar 1917 i Trondheim. Det var første gang i historien at nord- og sørsamer fra forskjellige land kom sammen for å diskutere felles saker og utfordringer. Elsa Laula Renberg tok initiativet til og realiserte møtet som samlet mer enn hundre samer, blant dem var det også folk fra vårt område som hadde reist den lange veien til Trondheim – for 93 år siden. De her, våre forgjengere, som dro på Landsmøte var virkelig pionerer, og sørsamekvinnen Elsa Laula Renberg, som tok initiativet, er vår heltinne.

Man kan trygt si at samenes situasjon er blitt betraktelig bedre siden 1917. Mange rettigheter er på plass i lovsform, for å sikre samefolket de samme rettigheter som den øvrige befolkning. Jeg sier samme rettigheter, for her er det ikke snakk om særrettigheter. Fra samisk hold har man bedt om de samme rettigheter som den øvrige befolkning til å bruke og undervise språket vårt – på linje med øvrig befolkning som får undervisning på sitt språk. Dette er noe skolemannen fra Tana, Per Fokstad (for øvrig min slektning) foreslo allerede i 1924. Vi har bedt om de samme rettighetene til å eie jord og benytte naturressursene, som øvrig befolkning i landet, og som sørsida mannen Isak Saba uttrykte som målsetting i sitt valgprogram da han ble valgt til Stortinget i 1906. Mye har gått framover siden den tid, men vi har kanskje tapt noe på veien i forhold til kunnskap og verdier i forhold til naturen, verdier som kunne vært til nytte i møte med utfordringer som klimaendringer og forurensing bringer med seg.

For 100 år siden var arenaen for å løfte felles saker og utfordringer på landsbasis eller på nordisk nivå. I dag har vi Sameting i Finland, Sverige og Norge som steller med samiske saker. Arenaen for å diskutere samers og andre urfolkssaker er utvidet til FN nivå, til samarbeidet mellom arktiske land, og til samarbeidet i Barents regionen. Andre urfolk i verden verdsetter samenes lange og solide erfaring med å løfte sine saker på en fredelig måte med statlige myndigheter i sine hjemland. Slik kan man si at vi ikke løfter våre utfordringer kun for egen del, men vår utvikling er til eksempel for urfolk i andre områder som kanskje ikke lever under slike trygge omgivelser som oss. Derfor er vårt arbeid viktig – i solidaritet med andre urfolk. Vi vet at andre ser til oss, både andre lands myndigheter og urfolk, for å se hvordan vi lykkes, eller ikke.

Det ferskeste eksempelet var denne uken i Kirkenes der urfolk i Barents regionen møttes til den første Barents kongressen for å diskutere felles saker og utfordringer. 70 representanter møttes der, blant dem også folk fra Nesseby. Det kom klart fram at den største utfordringa er i forhold til bruk av landområder i en tid da man ser en enorm økning i inngrep for å utvinne ressursene i området. Myndighetene som sitter i hovedstedene som Moskva og Oslo, ser på nordområdene som en ressursbank mens vi som har bodd her i tusener av år, ser på området som vårt hjemland. Dette medfører utfordringer, og makta er ikke først og fremst hos myndighetene men i de store multinasjonale selskapene, som har som mål å tjene stadig mer penger.

Det viktigste som kom fram under konferansen i Kirkenes var at urfolk må være med der beslutninger taes, om det så er i Barents Euro-Arktisk råd eller i statens regjeringer: Nenetsere, Vepsere og Samer har rett til selvbestemmelse, det berører også rett til utvikling. Vi skal selv kunne bestemme om vi ønsker å utvinne mineraler, olje og gass i våre tradisjonelle områder, velge å fortsette med reindrift eller tilpasse alle disse næringene sammen i en meningsfylt sameksistens i nordområdene. I tillegg er selvfølgelig språk og kultur viktig for oss alle.

Når det gjelder rettigheter, så kan vi ikke kreve rettigheter bare for rettighetens skyld, de skal også tas i bruk, ellers kan de like fort forsvinne igjen. Det er en utfordring å kjempe for rettigheter – men det er en helt annen utfordringer å beholde dem. Det betyr at en språklov alene ikke kan berge språket, hvis vi selv ikke bruker språket aktivt.

På en festdag som samisk nasjonaldag, minnes vi ofte historien og våre politiske forgjengere. Men på en slik dag kan vi også minnes andre helter som ikke lenger er blant oss, våre kunstnere og språksmeder, som har verdsatt vår kultur og vårt språk og bidratt til å utvikle den.

Jeg vil også benytte denne anledningen til å være Nesseby patriot, det må man vel ha lov til på en dag som denne. Vi kan være stolt over at det var en Nessebyværing som var den første samen på Stortinget og som skrev den samiske nasjonalsangen som kan høres over hele Sápmi og byer der det bor samer i dag: i Murmansk, Utsjok, Alta og Stockholm. Nessebyværingene Johan Roska og Njuolla deltok på det første samiske landsmøtet i Trondheim i 1917. Og på Barents konferansen i går, ble det lagt merke til at det en stund var tre Nessebyværinger i front: Statssekretær Raimo Valle på talerstolen, med Bjarne Store Jakobsen og meg som møteledere. Så man kan trygt si Nessebyværinger fortsatt er med på å sette dagsorden.

Dere har kanskje alle erfart at man ikke lengre trenger å forklare folk man møter hvor Nesseby ligger. Ungdommen i The BlackSheeps har satt Nesseby kraftig på kartet. Vi har også dyktig og sprek ungdom som skir og sparker fotball, ikke bare her hjemme, men de får være med til Jordan, Canada og Alaska. Men man trenger ikke være idrettsutøver eller musiker for å komme av sted. Før jul traff jeg to Nesseby ungdommer på verdens største konferanse i København, som klarte å samle flere verdensledere enn noensinne før, for å diskutere felles saker og utfordringer. Det var klimaendringene som var temaet som klarte å samle så mange mennesker på en gang. Og her var Nesseby ungdommens fortellinger og bilder om klimaendringer slik de ser det her hjemme. Mange fikk se deres og andre arktiske ungdoms bilder og ord utstilt på Danmarks nasjonalmuseum.

Jeg pleier å tenke at det er en berikelse å vokse opp på et lite sted. Her er det unike muligheter som jeg tror skapet spesielt selvstendige individer. Mange sentrale og dyktige folk som jeg har truffet ute i verden kommer fra små steder. Selv om det kan virke kjedelig å være ung i Nesseby, så er hver enkelt unik, nettopp fordi man klarer seg og er fra Nesseby. Her blir man sett. Det kan vi være rett stolte av. Vår rike historie har gitt oss mange gode forbilder og vår ungdom viser allerede at de bringer den rike arven inn i framtiden på sin egen måte.

Fortsatt tillykke med dagen.
Takk.

Tags: , , , , , , ,

1 Comment

After election rock

Så er valget overstått og spenningen utløst. I Østre krets ble den lange intense valgkampen belønnet med to representanter på tinget for Norske Samers Riksforbund (NSR) og Samefolkets partis fellesliste (SáB). Vi fikk riktignok noe færre stemmer enn ved forrige valg, men vi trøster oss med at det gjorde de andre også. Det skyldes blant annet flere konkurrenter å spre stemmene på. Personlig vil jeg benytte også dette forumet til å takke for tillitten fra våre velgere i Øst-Finnmark.

Jeg har lekt litt med tall for å gi et slags bilde om hvem vi er de neste  fire år. Om man regner NSRs 11 og NSR/SáBs 2 representanter som én gruppe, har  vi 13 representanter, 7 kvinner og 6 menn. Gjennomsnittsalderen er 44 år. Gjennomsnittsalderen blant kvinnene er 37 år og blant mennene 52 år. Yngste representant er er en kvinne på 29 år og eldste representant er en mann på 60 år. Eldste kvinne er 45 år og yngste mann er 36 år. Fem av våre representanter er fra Finnmark, 6 representanter er fra Troms og Nordland, en fra Sørsamisk område og en fra Sør Norge.

Dette er en smakebit av oss som skal sikre bredden av samenes interesser på Sametinget de neste fire år basert på NSR og SáBs politikk. Vi vil være stø som fjell i vårt arbeid for NSR og NSR/SáB på tinget. Nå begynner jobben med å sikre et stødig lederskap, med Aili i spissen.

Tags: , ,

3 Comments

Samesaken reduseres til statlig kulturpolitikk

De rød-grønne med Arbeiderpartiet i spissen har brukt de siste fire år på å redusere det samiske området i Norge til bare å omfatte Finnmark. De har også i sin politikkutforming redusert samisk næring, levesett, forskning og utdanning til å være en del av deres kulturpolitiske satsing. Da Arbeids- og inkluderingsminister Dag Terje Andersen og hans partifelle Egil Olli møttes i Karasjok denne uken for å legge frem sin samepolitiske skryteliste, fokuserte de i følge Sameradioen på en planlagt økning på budsjettet for samiske saker i det kommende “Kulturløft 2.

Er ikke samiske næringer, samisk levesett, samisk forskning og samisk utdanning verdt å bli inkludert på andre arenaer enn i kulturdebatten? I Nordområdemeldinga ble samisk forskning redusert til en kultursak på siste side. Dette er helt uakseptabelt. Er for eksempel ikke transportplanen også ment å styrke samisk næringsliv? Eller er det bare for lettere å hente ressurssene ut av samiske områder? Og mineralloven; der vil Arbeiderpartiet at samene skal bli tilgodesett med urfolksvederlag kun i Finnmark. Dersom Sametinget hadde gått med på det, ville det satt presidens for framtidig samepolitikk og vi hadde gitt en aksept for at samiske rettigheter kun berører Finnmark. Jeg tror APs nestleder Helga Pedersens uttalelser til Finnmark AP i mars 2008 låste utviklinga av saken, da hun gjorde det klart at det er Finnmarkseiendommen som eventuelt skal forvalte en grunneieravgift etter mineralutvinning. Slik reduserte hun debatten om urfolksvederlag til å kun handle om grunneieravgift for gruvevirksomhet i Finnmark. Dermed gikk Sametingspresident Olli på en kjempesmell.

Vi trenger ikke lenger AP-styre på Sametinget for at de skal sitte der og svelge flere kameler. Stem heller på NSR, som skal tilbake for å gjennomføre den samepolitiske utviklingen vi har begynt på. Bare slik vil samefolket igjen komme tilbake i fokus for Sametingets politikk.

Tags: , , , , , , ,

10 Comments

Go for Gunn-Britt!

Det er en kjent sak at  forvaltninga av ressursene i samiske områder ensidig har vært basert på la oss kalle det vestlig forskning og en politkk der fordeling av godene og verdiene har gått ut på å transportere dem fra nord til sør, for så å komme tilbake  svært avkortet i form av subsidier. Det er på høy tid at lokalkunnskapen eller tradisjonskunnskapen også blir vektlagt som grunnlag til  forvaltning av ressursene. Vi har selv ansvar for å sikre samsik kunnskapsproduksjon basert på vårt folks kunnskap for å bidre til å bedre forvaltninga av ressursene. Det skal jeg jobbe for på Sametinget.

Se min YouTube på samisk eller YouTube på norsk.  Se også de andre NSR Sametingskandidater på YouTube.

Bare for å ha det sagt:  -jeg har i løpet av de siste fire år fått øvd meg på å lage fiskeboller, og skal på sjøen i dag, bare det ikke regner altfor mye. Kanskje blir det seikaker etterhvert. Har til og med regna ut hvor mange fiskeboller en turist som tar 15 kg filét ut av landet kan få lagd i en tidligere blogg.

Go for Gunn-Britt!

Tags: , , , , ,

2 Comments

Hvorfor tradisjonell kunnskap?

På Sametinget og i de samiske samfunn og urfolkssamfunn for øvrig, hører vi ofte at tradisjonell kunnskap er noe vi må dokumentere og verne om. I Sametingets budsjett er det satt av over 3 millioner kroner som på en eller annen måte berører dokumentasjon eller formidling av tradisjonell kunnskap.

Men hvorfor er vår tradisjonelle kunnskap så viktig? Etter min oppfatning dreier ikke dette seg om å samle gamle minner i lagre og på museer, og heller ikke om å vise hvordan man har berget seg i Sápmi i gamle dager. Misforstå meg rett – det er viktig det og. Tradisjonell kunnskap handler heller ikke alene om bevaring av språket, selv om også det er viktig. Og tanken er heller ikke å forskjønne eller romantisere vår historie, eller å fryse vår samiskhet til en spesiell tidsperiode.

Tradisjonell kunnskap er bygget opp etter erfaringer over lang tid, er videreført fra generasjon til generasjon, og er tilpasset behov og knyttet til overlevelse - å stå han av.

Kunnskap har jo ikke verdi i seg selv, hvis det ikke er behov for den. Så også med den tradisjonelle kunnskapen. Vi skal dokumentere tradisjonell kunnskap, nyttiggjøre oss den og bruke den til å bygge opp dagens naturressursforvaltning.

Tradisjonell kunnskap må også ligge i bunnen i vår egen forskning, eller sagt med andre ord: vi må selv teste ut den tradisjonelle kunnskapen i våre egne institusjoner og på den måten bygge opp vår egen forskning og styrke vårt kunnskapssystem. Til dette hører altså også kompetansebygging. Men det er en helt annen historie.

Tags: , , , ,

2 Comments

Varanger nedprioriteres av AP

Sametingsrådet har lagt frem en melding om samisk institusjonsmelding. Det arbeiderpartistyrte sametingsrådet har basert sin melding på ulike web-sider og institusjonenes årlige rapporteringer til Sametinget. I tillegg har det vært avholdt noen møter. Rapporter er som vi vet stort sett tilbakeskuende. Med et slikt grunnlag kan man heller ikke vente seg at AP sametingsrådets institusjonsmelding er spesielt visjonært eller utviklende for de samiske institusjonene.

I Nesseby kommune har man igangsatt et arbeid med å videreutvikle og etablere tunge institusjoner som vil være veldig sentrale for dokumentasjon og formidling av den rike sjøsamiske historien i Varanger, som er en unik del av samisk forhistorie. Planene omfatter kulturminneområdet i Ceavccageađgi/Mortensnes, Varangerhalvøya nasjonalpark, Njálla-prosjektet og Varanger Samiske Museum. Det er satt i gang et arbeid der disse sammen skal kunne formidle den 10 000 årige tilstedeværelsen og den rike kulturhistorien vi har i Varanger – fra et samisk perspektiv. I tillegg til dette, har Sametinget støttet en utredning av etablering av et Religion og mytologisenter knyttet til Ceavccageađgi.

Ingen av disse allerede pågående initiativer er funnet verdig en plass med navns nevnelse i Sametingsrådets institusjonsmelding. Arbeiderpartiet presiserte helt tydelig under komitébehandlingen at denne institusjonsmeldingen speiler Arbeiderpartiets institusjonspolitikk. Arbeiderpartiet ønsker med andre ord ikke å prioritere tiltak knyttet til dokumentasjon og formidling av sjøsamisk forhistorie i Varanger, som en viktig del av det samiske folks forhistorie. Arbeiderpartiet ønsker heller ikke å benytte sin institusjonsmelding til å følge opp Sametingets tidligere vedtak om at Ceavccageađgi bør inn på UNESCOs verdenskulturarvliste.

Kjente virkelig ikke AP til planene rundt videreutvikling av de etablerte institusjonene Várjjat Sámi Musea og Ceavccageađgi kulturminneområde, som begge er under Sametingets budsjett? I så fall ville de ha blitt kjent med planene dersom institusjonsmeldinga hadde blitt sendt ut på høring i forkant av Sametingets behandling, slik NSR har krevd. Heldigvis tok Nessebys ordfører selv turen til Karasjok og fikk i stand et møte med plan- og finanskomiteen, slik at også Arbeiderpartiet ble gjort kjent med kommunenes planer. Nå gjenstår det å se om innspillene hun kom med blir tatt til følge av Sametingsrådet.

Tags: , , , , , , , , , , , ,

2 Comments

Bad Behavior has blocked 163 access attempts in the last 7 days.