Apropos hyttemoten, den har jo i mange år bestått av skinnlue, skutersko (Kamik som det heter nu) eller skaller, Helly Hansen trøye med de karakteristiske v-mønster på ermene, og ull-longs. Det er etter at skuterdressen eller skiklærne er tatt av. Spesielt i påska, er man på hytta i mange dager i strekk, med kun enkel hyttevask. Det er jo ikke alle som har tilgang til badstue enda. Så man kan bare fornemme eimen etter flere dager på ski, skuter og ikke minst med bålkos. Men moten har holdt sæ, æ vil påstå at den er allmenn. Når vi kommer ned til sivilisasjonen igjen, inntar vi en mer urban klesstil, og finner oss i grunnen tilrette med det.
Det var dermed med stor forskrekkelse jeg for noen år siden kom inn på en moderne kafé i København med ungt klientell og ung betjening og ser at en av de ansatte er i kledd i den karakteristiske Helly Hansen trøya - midt i storbyen. Dette satte meg umiddelbart inn i “hyttemodus” inkludert den eimen man kan fornemme ved bare å se antrekket. Og her skulle man la seg servere lekre danske sandwich og hylleblomstsaft. Det var uten tvil en kræsj her.
Tilbake til Se og Hør, min kilde for mote, eller hvertfall kilde for tabloide nyheter og bilder av trendsettende kjendiser, her observerer jeg at antrekket over tid nu har vært skinnlue og skutersko, som også er en del av det før omtalte “hytteantrekket” - med de assosiasjoner det frembringer. Vel, avstanden mellom by og fjell er kanskje ved å viskes ut. Jeg har som sagt tilpasset meg litt og tatt fram min russiske skinnlue, som jeg sprader rundt med mellom hotellet og Sametinget i Karasjok.
