De rød-grønne med Arbeiderpartiet i spissen har brukt de siste fire år på å redusere det samiske området i Norge til bare å omfatte Finnmark. De har også i sin politikkutforming redusert samisk næring, levesett, forskning og utdanning til å være en del av deres kulturpolitiske satsing. Da Arbeids- og inkluderingsminister Dag Terje Andersen og hans partifelle Egil Olli møttes i Karasjok denne uken for å legge frem sin samepolitiske skryteliste, fokuserte de i følge Sameradioen på en planlagt økning på budsjettet for samiske saker i det kommende “Kulturløft 2“.
Er ikke samiske næringer, samisk levesett, samisk forskning og samisk utdanning verdt å bli inkludert på andre arenaer enn i kulturdebatten? I Nordområdemeldinga ble samisk forskning redusert til en kultursak på siste side. Dette er helt uakseptabelt. Er for eksempel ikke transportplanen også ment å styrke samisk næringsliv? Eller er det bare for lettere å hente ressurssene ut av samiske områder? Og mineralloven; der vil Arbeiderpartiet at samene skal bli tilgodesett med urfolksvederlag kun i Finnmark. Dersom Sametinget hadde gått med på det, ville det satt presidens for framtidig samepolitikk og vi hadde gitt en aksept for at samiske rettigheter kun berører Finnmark. Jeg tror APs nestleder Helga Pedersens uttalelser til Finnmark AP i mars 2008 låste utviklinga av saken, da hun gjorde det klart at det er Finnmarkseiendommen som eventuelt skal forvalte en grunneieravgift etter mineralutvinning. Slik reduserte hun debatten om urfolksvederlag til å kun handle om grunneieravgift for gruvevirksomhet i Finnmark. Dermed gikk Sametingspresident Olli på en kjempesmell.
Vi trenger ikke lenger AP-styre på Sametinget for at de skal sitte der og svelge flere kameler. Stem heller på NSR, som skal tilbake for å gjennomføre den samepolitiske utviklingen vi har begynt på. Bare slik vil samefolket igjen komme tilbake i fokus for Sametingets politikk.
