(Med forbehold om sterk forenkling av problematikk, løsning og tallmateriale)
Susanne Amalie har i sin blogg kommet med en grønn bekjennelse, der hun reflekterer over inntaket av kjøtt opp mot klimagassutslipp ved kjøttproduksjon. Det har fått meg til å skrive ned egne tanker om hva jeg gjør - og kan gjøre, for å redusere mine klimagassutslipp.
Jeg har til daglig hjemmekontor. Det betyr at jeg ikke trenger å kjøre til og fra arbeid hver dag. Fra mitt utgangspunkt kan man gå ut i fra at jeg enten måtte ha pendlet til Varangerbotn eller Vadsø, som ville ført til henholdsvis 30 eller 70 kilometer tur retur hver dag. Det betyr ikke at jeg klarer meg uten bil. Nærmeste butikk er 15 km unna. Og i butikk må man fortsatt en gang i blant. Her er utfordringen at man ikke legger opp til innkjøp hver dag, men samler sine ærend til for eksempel én tur pr uke. For å sitere respektable Andreas Iversen, som lenge før klimakrisen uttrykte god gammeldags måtehold da han konstaterte: “- ikke noen tur til Varangerbotn før man har samlet opp minst tre ærend der!”
Dette prøver jeg å leve opp til. Det er om å gjøre å planlegge menyen og samle innkjøpene og besøk på offentlige kontor, bank et cetera til ett besøk, i stedet for å gjøre seg flere turer i uka. Så skal det sies at det er noe sosialt over et besøk til butikken, men nu har vi jo så mange slags sosiale medier som kan veie opp for noe av den daglige kontakten med folk. Dessuten møter man jo fortsatt folk til fots til postkassa.
Med dette håper jeg at jeg kan bidra til mindre utslipp fra bilkjøring.
