Posts Tagged forvaltning

Skyt mer sel

Det er på tide å anerkjenne at selen i Norge er mer til plage enn gagn for lokalbefolkninga på kysten. Derfor mener Norske Samers Riksforbund (NSR) man burde ha effektivt uttak av sel i forhold til de fiskeriene man ønsker å opprettholde på kysten. I dag brukes veldig lang tid på å telle, forske og regulere gjennom kvoter for fangst og jakt.

Selen bør defineres som rovdyr, som er til skade for livsgrunnlaget til kystfiskerne, på linje med rovdyr på land som er til skade for reindrift og sauehold. Det er synd å måtte erkjenne at selen blir forbundet med plage og invasjon. Den har tidligere vært en viktig resurs. Men det er allikevel realitetene, og det må vi forholde oss til.

Forvaltinga må stå for effektivt uttak av sel i stedet for kun å regulere sel bestanden gjennom fangst og jakt. Myndighetene fastsetter årlige kvoter for fangst av kystsel. Økte kvoter og stimulert jakt skal bidra til å regulere bestandstilveksten av steinkobbe og havert. Fiskerne i Tanafjorden erfarer at selplagen er både kostbar og skremmende.  Kvotene og jakt er dermed ikke tilstrekkelig for å redusere bestanden av steinkobbe og havert. I dag er det Sjøpattedyrrådet som gir råd til Fiskeri- og kystdepartementet i spørsmål knyttet til blant annet selfangst som skal danne grunnlag for forvaltningens avgjørelser i reguleringssaker.

Se oppslag i avisa Nordlys.

Tags: , , , , , ,

1 Comment

Hvorfor tradisjonell kunnskap?

På Sametinget og i de samiske samfunn og urfolkssamfunn for øvrig, hører vi ofte at tradisjonell kunnskap er noe vi må dokumentere og verne om. I Sametingets budsjett er det satt av over 3 millioner kroner som på en eller annen måte berører dokumentasjon eller formidling av tradisjonell kunnskap.

Men hvorfor er vår tradisjonelle kunnskap så viktig? Etter min oppfatning dreier ikke dette seg om å samle gamle minner i lagre og på museer, og heller ikke om å vise hvordan man har berget seg i Sápmi i gamle dager. Misforstå meg rett – det er viktig det og. Tradisjonell kunnskap handler heller ikke alene om bevaring av språket, selv om også det er viktig. Og tanken er heller ikke å forskjønne eller romantisere vår historie, eller å fryse vår samiskhet til en spesiell tidsperiode.

Tradisjonell kunnskap er bygget opp etter erfaringer over lang tid, er videreført fra generasjon til generasjon, og er tilpasset behov og knyttet til overlevelse - å stå han av.

Kunnskap har jo ikke verdi i seg selv, hvis det ikke er behov for den. Så også med den tradisjonelle kunnskapen. Vi skal dokumentere tradisjonell kunnskap, nyttiggjøre oss den og bruke den til å bygge opp dagens naturressursforvaltning.

Tradisjonell kunnskap må også ligge i bunnen i vår egen forskning, eller sagt med andre ord: vi må selv teste ut den tradisjonelle kunnskapen i våre egne institusjoner og på den måten bygge opp vår egen forskning og styrke vårt kunnskapssystem. Til dette hører altså også kompetansebygging. Men det er en helt annen historie.

Tags: , , , ,

2 Comments

Bad Behavior has blocked 70 access attempts in the last 7 days.