Det er på tide å anerkjenne at selen i Norge er mer til plage enn gagn for lokalbefolkninga på kysten. Derfor mener Norske Samers Riksforbund (NSR) man burde ha effektivt uttak av sel i forhold til de fiskeriene man ønsker å opprettholde på kysten. I dag brukes veldig lang tid på å telle, forske og regulere gjennom kvoter for fangst og jakt.
Selen bør defineres som rovdyr, som er til skade for livsgrunnlaget til kystfiskerne, på linje med rovdyr på land som er til skade for reindrift og sauehold. Det er synd å måtte erkjenne at selen blir forbundet med plage og invasjon. Den har tidligere vært en viktig resurs. Men det er allikevel realitetene, og det må vi forholde oss til.
Forvaltinga må stå for effektivt uttak av sel i stedet for kun å regulere sel bestanden gjennom fangst og jakt. Myndighetene fastsetter årlige kvoter for fangst av kystsel. Økte kvoter og stimulert jakt skal bidra til å regulere bestandstilveksten av steinkobbe og havert. Fiskerne i Tanafjorden erfarer at selplagen er både kostbar og skremmende. Kvotene og jakt er dermed ikke tilstrekkelig for å redusere bestanden av steinkobbe og havert. I dag er det Sjøpattedyrrådet som gir råd til Fiskeri- og kystdepartementet i spørsmål knyttet til blant annet selfangst som skal danne grunnlag for forvaltningens avgjørelser i reguleringssaker.
Se oppslag i avisa Nordlys.
