I Aftenposten på søndag, advarer professor Anne Eskild fra Kvinneklinikken ved Akershus universitetssykehus mot trenden med at unge kvinner venter med å få barn til de er godt over 30 år. Eskild peker blant annet på at det overfor to generasjoner kvinner er drevet en politikk der det ikke er fordelaktig å få barn før etter endt utdanning, en tankegang som ikke er på linje med det som er biologisk fordelaktig.
Dette har NSR også tatt opp ved flere anledninger, første gang meg bekjent på Samisk likestillingskonferanse i april 2007. Senere har NSR påpekt dette ved utarbeidelsen av Sametingets Likestillingsplan. Riktignok mener Regjeringen i følge likestillingsminister Anniken Huitfeldt at par selv skal få velge når de skal få barn. Med de støtteordninger for studielån og normert tid for hvor lenge man kan lese de forskjellige fag har man kanskje i realiteten ikke et valg om når man skal få barn, men nærmest om man skal få barn i 20 års alderen eller begynne å studere når man er 40.
Min innfallsvinkel til at samiske par (kvinner) ikke bør legge seg på trenden til det vestlige samfunnet, men heller bør begynne med familieforøkelse tidligere, er fra et miljøperspektiv. Prøver å ta det kort(også beskrevet av IPS): Vi ønsker jo fortsatt å høste av naturen her i nord, med det også inntak av tradisjonell mat som laks, ørret, måseegg, reinkjøtt og multer. Samtidig viser rapporter blant annet fra Arktisk råd at miljøgifter og tungmetaller hoper seg opp i arktiske områder og dermed i næringskjeden. Det er miljøgifter fra Europeisk og enda asiatisk industri. Det blir transportert hit med luft- og havstrømmer. Ved polområdet går strømmene i sirkel og her er det kaldt nok til at de ikke brytes ned særlig fort. I våres områder er ikke verdien faretruende høye enda, hvis vi ikke spiser 10 kilo hvalkjøtt i uka eller noe lignende. Men dess eldre vi blir før reproduksjon, dess mer gifter samles i kroppene våres. Ikke bare kvinnekroppen, men det kan påvirke menns sædkvalitet også.
I følge den finske legen Samuli Yrjö Tapani Helle ved seksjonen for økologi ved universitetet i Turku, Finland, referert av KK i 2007, har vi en annen trend blant samer: eldre menn foretrekker unge kvinner. Så dess eldre kvinnen blir før hun får barn, dess enda eldre vil sannsynligvis mannen være. Og dermed flere år med tradisjonelt kosthold og større opphopning av miljøgifter. (Hva vi får i oss av e-stoffer gjennom ferdigmaten og konsekvenser av disse blir ikke vurdert i denne bloggen, har enda ikke sett forskning på det. Tror dens sukker og salt og kunstige stoffer er verre enn den tradisjonell kosten med miljøgifter).
Da jeg kom med mine innspill til Sametingets likestillingsplan, konkluderte jeg med at det er studie- og fødselspermisjonsordningene i Norge som er avgjørende for familieplanlegging for mange. Disse bør endres hvis man ønsker å bryte trenden professor Eskild peker på. Det later jo til å være mulig for eksempel i Island. Samtidig vet vi også at samiske kvinner holder et høyt utdanningsnivå.
Vel, jeg trudde aldri jeg skulle si det, men samer har all mulig grunn til å bryte trenden i det norske samfunnet med å få barn langt ut i 30-årene. Også fordi vi trenger flere samer.
