Samiske og andre kystfiskeres ressursgrunnlag er fortsatt ikke sikret. Den siste uka har vi sett at kreftene som jobber i mot normalisering av situasjonen rundt sjøsamenes tilgang til lokale marine ressurser og rettighetsgrunnlag strekker seg helt inn til regjeringsadvokatenes kontor.
Regjeringsadvokaten sier Carsten Smith trekker folkeretten for langt. For en lekmann er det vanskelig å forstå at folkeretten kan oppfattes som for lang eller kort, for mye eller for lite. Folkeretten er en størrelse som defineres av internasjonal praksis og som den nasjonale praksis bør justeres i forhold til. Basert på Kystfiskeutvalgets grundige utredning av historiske bakgrunn og henvisning til internasjonal praksis, finner jeg det veldig vanskelig å argumentere i mot anerkjennelsen av sjøsamers og andres rettighet til fiske i fjordene og kystnære farvann tradisjonelle samiske områder.
Hvis regjeringen, med fiskeriminister og nestleder i Arbeiderpartiet Helga Pedersen i spissen, ikke klarer å behandle og anerkjenne sjøsamers og andres rettigheter på et slikt grundig og for meg fornuftig grunnlag, som Carsten Smiths utvalg har lagt fram, så vil det være nærliggende å tro at all makt fortsatt ligger hos de kommersielle krefter i fiskerinæringen, de som tjener penger på å selge og kjøpe fiskerettigheter og samle dem på få hender, og har uante ressurser til å drive lobbyvirksomhet i Stortingskorridorene.
Norske Samers Riksforbund har siden 1969 satt samiske fiskeres rettigheter på agendaen, gjennom resolusjoner og i oppfølging av disse. Under NSRs ledelse presenterte Sametinget melding om fiske som næring og kultur i kyst- og fjordområdene i 2004. Denne stadige fokuseringen har lagt press på sentrale myndigheter om situasjonen for sjøsamisk fiskeri og har blant annet ledet til at det endelig ble satt ned et utvalg for å utrede nettopp sjøsamers og andres rettigheter til fiske.
Norske Samers Riksforbund støtter i sin høringsuttalelse de forslag som kystfiskeutvalget fremmer for fisket utenfor Finnmark og ber om at forslagene aksepteres og følges opp av Stortinget. NSR har påpekt mangler ved mandatet til utvalget som var begrenset til Finnmark og ikke tar opp retten til marine ressurser utover fisk. Forslagene må likevel ikke gjøres til gjenstand for omfattende endringer gjennom de kommende konsultasjonsprosessene.
NSR mener at utvalgets forslag er svært viktige for sjøsamenes fremtid og det helt avgjørende at den endelige loven befinner seg innefor udiskutable folkerettslige rammer. Kystfiskeutvalgets forslag til finnmarksfiskelov vil innebære et betydelig skritt i riktig retning for å sikre og utvikle det materielle grunnlaget for sjøsamisk kultur.
