En ting er hvor strømmen skal føres, i kabel på sjøbunnen eller i wire gjennom lufta ved hjelp av monster-master. Et annet spørsmålet er hva som fremtvinger utbygging av monsterlinjer, som kV 420 mellom Balsfjord-Hammerfest og videre til Varangerbotn og Kirkenes. Det er naivt å tro at det er fordi vi i grisgrendte strøk, på steder som rundt Hammerfest eller ved Varangerfjorden, fortjener stabil strømtilførsel.
Norge setter seg høye mål og skal bidra med sitt til å redusere globale CO2-utslipp, må vite. Da kan man egentlig ikke drifte slike monsteranlegg som gassanlegget på Melkøya for egen maskin med egen gass. I dag drives, så vidt jeg forstår, anlegget på Melkøya i hovedsak av gassen man selv produserer, dette fører til store CO2-utslipp som kommer med i Norges CO2-regnskap. Noen får korrigere meg, om jeg tar feil.
For at Norge skal kunne vise til reduksjon av CO2 utslipp, så mener man at anlegget på Melkøya snarest må elektrifiseres og drives med strøm fra kV420 Balsfjord-Hammerfest, i stedet. Dermed får man heller eksportert all gassen fra feltet, med det yndige navnet Snehvit, ut av landet. Sånn er det de andre som må plages med CO2-utslippet fra Snehvit-gassen i sine nasjonale CO2-regnskap.
At strømmen fra kV420 Balsfjord-Hammerfest skal føres videre til Kirkenes, er for å holde i hevd giftutslippene i Bøkfjorden fra malmproduksjonen ved Sydvaranger-gruver, og “sånn går nu dagan.” Må bare avslutningsvis melde om at strømtilførselen til nordsida av Varangerfjorden oppleves stabil og vi har sjelden brudd, men er likevel sårbar om uhellet skulle være ute.