Andre dag av Arctic Frontiers konferansen i Tromsø. Skal ikke ta opp diskusjonen rundt navnet på konferansen her, men programmet har hvertfall vært godt lagt opp så langt. Som vanlig går noen presentasjoner litt over hauet mitt, men langt de fleste er informative og ikke minst tankevekkende og trigger dialog. En dialog deltagerne: politikere, forskere og industrien har begynt ved å komme sammen her.
Forskningsdirektøren på Havforskningsinstituttet, Einar Svendsen, hadde en fargerik presentasjon rundt fiskeriene i arktiske havområder i klimaendringsperspektiv. En del av fremstillingene og koblingene rundt klima og endring i torskebestanden var litt tvilsomme, mildt sagt. Man satt igjen med en oppfatning av at torskebestanding i arktis er sårbar til stigning i havtemperaturen. Det er den nok, det betyr at den sannsynligvis vil søke seg til kaldere farvann, og det kaldere vannet er kanskje til og med på russisk side! Han stilte tilslutt spørsmålet om oppdrett kanskje vil være løsningen for å skaffe mat til en sulten verden. Vel, så vidt meg bekjent har folk som har vært knyttet til den ressursrike Varangerfjorden over 10 000 år sjelden trengt å sulte, vel kanskje bortsett fra i de svarte 80-åran.
Vi hører ofte om sårbarhet i forhold til klimaendringer. Sårbarhetsanalyser er viktige for å sette i verk tiltak. Men hvem eller hva er det som er sårbart. Er det torskebestanden? Er det vi som bor ved Varangerfjorden, som kan spise både sei, flyndre, hyse og til og med kveite, om man ikke får torsk i garnet? Eller er det den norske økonomien som er sårbar hvis torsken flytter på seg?
