Posts Tagged Aili Keskitalo

Sparetiltak DEL V

Aili Keskitalo har allerede berørt det som er mitt neste sparetiltak: skrive ut mindre papir. Jeg liker å lese og kommentere dokumenter på papir fremfor på skjerm. Det ender dermed med at jeg skriver ut langt flere dokumenter enn strengt tatt nødvendig siden jeg skal ha dem i hånden og kludre på dem mens jeg leser. Det hender også at man leser noe nyttig man gjerne vil komme tilbake til senere og legger dokumentet fra seg i en eller annen stabel. Det øyeblikket man skal bruke det igjen, er det ikke godt å vite hvor langt ned i stabelen det ligger, eller om det i det hele tatt havnet i rett stabel i første omgang. I stedet for å lete, trekker man slutningen at det er mye lettere å skrive det ut på nytt. Sentrale dokumenter man ofte konsulterer har også en lei tendens til å bli borte, blant dem er: Sametingets planer og meldinger, Samerådets deklarasjon, Finnmarksloven, NSRs Valgprogram, Arktisk råds deklarasjoner osv. Disse har jeg mange versjoner av og stablene på gulv og andre flater vokser og vokser.

Noen ganger hender det at jeg faktisk har ryddet og organisert papirene i sine rette ringpermer. Da finner man dem heller ikke, for hvilken perm ligger de i da mon tro, hvordan tenkte jeg i fjor da jeg ryddet og er dokumentet skrevet ut før eller etter siste ryddesjau. Jeg liker å ha det ryddig rundt meg, men så var det det med å ta seg tid til å holde orden og være organisert i forhold til de forskjellige aktiviteter man har en finger med i til daglig, ikke kun på skippertaksbasis.

Å være godt organisert tar tid, men kanskje er det tiden det tar som er en god investering i miljøet. Tiden det tar å organisere sparer man i den andre ende på å slippe lete gjennom alle stabler. Vel, man kan jo drømme om det. Et annet tiltak er jo å investere i en større skjerm til PCen, slik at man lett kan lese dokumenter på skjermen, UTEN å skrive dem ut. Har i dag en ganske liten skjerm på kontoret - tenkte jo den gang at jeg nok skulle klare meg med mindre.

Det neste spørsmålet som dukker opp er: hvor går grensen for å spare energi og utslipp til produksjon ved kjøp av ny skjerm, når man har en som fortsatt virker og eventuelt må kastes eller gies bort i forhold til mengden papir man skriver ut, eller ikke skriver ut, fordi skjermen er liten og anstrengende å jobbe på? That is the question.

Tags:

No Comments

Team alene

Statssekretær i Utenriksdepartementet Erik Lahnstein avsluttet sitt innlegg på Arctic Frontiers i Tromsø i januar med å minne om at neste år er det Nansen år. Da skal det markeres at det er 150 år siden Nansen ble født.  Han kryssa som kjent Grønnland på ski, i 1888, 26 år gammel.  Som Aili Keskitalo skrev i sin blogg, så vet vi som er mer enn alminnelig interessert i samiske forhold at Nansen ikke gikk alene, selv om de fleste referanser til bragden gir inntrykk av det. Nansen hadde blant annet med seg to samer, Ole Ravna og Samuel Balto. Neste år det for øvrig også 150 år siden Balto ble født og hele 170 år siden den andre samen i teamet, Ole Ravna, ble født.

Mer en 120 år senere vil vi samer fortsatt være med når det skjer noe i Arktis. Samerådet har sammen med andre arktiske urfolks organisasjoner fått plass i Arktisk råd, ved samme bord som nasjonal statene. Canada har invitert til møte om arktis uten å be oss med. Det er kun The Arctic Oceans Five som får være med. Siden Samerådet ikke er invitert, nevnte jeg ovenfor embetsverket i Norsk UD at Sametinget vel blir invitert med i Norges delegasjon. Tilbakemeldingen var at det kun er Utenriksminsiteren som er invitert til møtet.  Jeg går ut i fra at Utenriksminister Støre skal være like alene på møtet som Nansen var da han skidde over Grønnlandsisen - men han tok med seg to samer i delegasjonen.

Tags: , , , , ,

No Comments

After election rock

Så er valget overstått og spenningen utløst. I Østre krets ble den lange intense valgkampen belønnet med to representanter på tinget for Norske Samers Riksforbund (NSR) og Samefolkets partis fellesliste (SáB). Vi fikk riktignok noe færre stemmer enn ved forrige valg, men vi trøster oss med at det gjorde de andre også. Det skyldes blant annet flere konkurrenter å spre stemmene på. Personlig vil jeg benytte også dette forumet til å takke for tillitten fra våre velgere i Øst-Finnmark.

Jeg har lekt litt med tall for å gi et slags bilde om hvem vi er de neste  fire år. Om man regner NSRs 11 og NSR/SáBs 2 representanter som én gruppe, har  vi 13 representanter, 7 kvinner og 6 menn. Gjennomsnittsalderen er 44 år. Gjennomsnittsalderen blant kvinnene er 37 år og blant mennene 52 år. Yngste representant er er en kvinne på 29 år og eldste representant er en mann på 60 år. Eldste kvinne er 45 år og yngste mann er 36 år. Fem av våre representanter er fra Finnmark, 6 representanter er fra Troms og Nordland, en fra Sørsamisk område og en fra Sør Norge.

Dette er en smakebit av oss som skal sikre bredden av samenes interesser på Sametinget de neste fire år basert på NSR og SáBs politikk. Vi vil være stø som fjell i vårt arbeid for NSR og NSR/SáB på tinget. Nå begynner jobben med å sikre et stødig lederskap, med Aili i spissen.

Tags: , ,

3 Comments

Bruk er beste vern.

Samisk språk må brukes for å kunne bevares og utvikles. Derfor må vi skape flere språkarenaer hvor samisk kan læres og høres. De samiskspråklige må ha flere steder å bruke språket slik at de blir hørt og kan være gode språkmodeller.

Lokalbefolkninga i Øst-Finnmark har brukt naturen på en måte som i dag gjør den verdt å verne. Vi mener lokalbefolkinga fortsatt er i stand til å verne naturen gjennom tradisjonell bruk. Lokalbefolkninga skal ha fortrinnsrett til å bruke og å delta i forvaltninga av ressursene, både i fjord og på land.

Kirkenes sykehus skal bestå med alle funksjoner. Vi som bor her, skal ha et trygt helsetilbud med tilgjengelig helsepersonell, uavhengig av diagnose og når på døgnet sykdom oppstår. Vi vil jobbe for at helseforetaket har samisktalende personell.

Bruk din stemme på oss - og vi vil verne om dine interesser på Sametinget. Vi vil tilbake for å fullføre det vi har begynt på. Om du stemmer på oss, tilbyr vi Aili Keskitalo som president.

Tags: , , , , ,

No Comments

Sommeren er kort og valgkampløfter

Aili Keskitalo skriver i sin blogg at sommeren kommer brått - og uten at man er riktig klar for den. Jeg kjenner meg igjen i beskrivelsen, spesielt at man har de samme sommerklærne over mange somre - for de slites ikke ut i løpet av én Finnmarkssommer. I Varanger er vi spesielt godt kjent med at sommeren også kan være kortvarig. Til den fremmede leser gjør jeg oppmerksom på at vi har en tendens til å bruke begrepet ’sommer’ synonymt med ‘godvær’.

I dag fikk jeg virkelig nydt sommeren på nytrappa, fra morgenkaffen i åtte tida til middagstid i tre tida. Da kom austavinden (uten skodda denne gang) - det velkjente sommerfenomenet i Varanger og temperaturen sank fra 18 til 12 grader i løpet av en halv time.  Så var det fram med langbukser og lue igjen, for austavinden er sur og kald.

Det går mot valg til høsten og det jobbes intenst med valgmatriell og tekst finpusses. Jeg må innrømme at det frister litt å følge eksemplet til den danske komiker, musiker og skuespiller Jacob Haugaard som stilte til Folketingsvalg i Danmark for noen valg siden. Hans valgkampløfter var blant annet: medvind på sykkelstiene, flottere julegaver, stolheis til Himmelbjerget, standardisering av støvsugerposer og ikke minst kom han med et løfte om bedre vær. Haugaard mente hans løfter var vel så realistiske som andre politikeres løfter. Han kom da også glatt inn på Folketinget.

I politiker Jacob Haugaards ånd, burde vel valgløfte fra NSR for Varanger aller helst være å få slutt på austavind i Varanger om sommeren!

Tags: , , , , , ,

4 Comments

Fremskrittspartiets samesyn

NSRs presidentkandidat Aili Keskitalo og Fremskrittspartiets Per Willy Amundsen møttes i en radiodebatt i NRK Nordaførr i dag. FrP gjentar at joda samene har rett til språk og kultur, men ikke rettigheter basert på etnisk grunnlag. Det er ikke nytt fra det hold. Vi har tidligere også hørt at samisk kultur er et greit innslag når det skal vises fram for turister og andre besøkende.

Men jeg tillater meg å spørre om hvordan man har tenkt å få til det her i praksis? Trur man samisk språk og kultur  kommer ingensteds fra helt av seg selv - at den bare kan leve og utvikle seg uten næring - i ordets rette forstand? Samisk kultur formes og utvikles gjennom levende samiske næringer - og jeg vil påstå først og fremst i levende samiske bygdesamfunn. Hva ville vært igjen av språket uten levende fjorder, uten høsting av utmarka. Skulle vi snakke språket bare i fortid (preteritum), skulle vi skrive våre historier og produsere musikk og joik kun om en gylden fortid. Hva skulle vi lage våre duodji-produkter av om vi ikke har en bærekraftig reindrift. Hva skulle vi basere våre mattradisjoner på om vi ikke har tilgang til de levende ressursene?

Sikring og utvikling av samisk kultur handler i aller høyste grad også om rettigheter til å drive våre næringer og til det trenger man landområder og territorier - på linje med andre folk. Eller ønsker FrP egentlig å etablere same-reservater der vi kan bli sett på og matet med peanøtter?

Tags: , , ,

5 Comments

Bad Behavior has blocked 118 access attempts in the last 7 days.