Archive for category urfolk

Same AP har ingen gehør i Finnmark AP

Finnmark arbeiderpartis årsmøte tar til ordet for at en fusjon mellom Høgskolen i Finnmark og Samisk Høgskole skal vurderes. Det forundrer meg at Finnmark Arbeiderparti fortsatt anser en fusjon mellom disse to som et reelt alternativ. Det er ikke bare historieløst, men også snevert og visjonsløst. Det forundrer meg enda mer siden Sametingspresident Egil Olli i Ságat (23.02.2010) drøyt to uker tidligere tar avstand fra en fusjon mellom de to høgskolene, der han viser til Sametingets vedtak om arbeid med et urfolksuniversitet og at disse to enhetene er høyst forskjellige. Sametingspresident Egil Olli var så vidt jeg vet også på dette årsmøtet. Her møter han seg selv skikkelig i døra.

Norske Samers Riksforbund mener en fusjon mellom Samisk Høgskole og Høgskolen i Finnmark ikke er tilrådelig. Det er mange grunner til dette, men mest av alt så vil en fusjon som dette kunne være et blindspor i forhold til arbeidet for å etablere Samisk Høgskole som et urfolksuniversitet. Vi minner også om at Samisk Høgskole ble etablert som egen institusjon i 1989, etter at samisk lærerutdanning hadde hatt trange kår under Alta lærerhøgskole. Så dette ekteskapet har vært prøvd før, og en fusjon nå vil på mange vis være et skritt 20 år tilbake i tid når det gjelder utviklingen av samisk høgere utdanning.

Finnmark APs årsmøteuttalelse bekrefter at Arbeiderpartiet i Finnmark stiller seg bak APs syn sentralt om at Samisk Høgskole anses som en regional Høgskole for Finnmark. Dette står i skarp kontrast til Samisk høgskoles egne visjoner og planene både Sametinget og Samisk parlamentarisk råd har om utvikling av Samisk høgskole til et urfolks universitet. Og altså i skarp kontrast til Egil Ollis uttalelser to uker tidligere.

Tags: , , , , , ,

No Comments

Finnmarksløpet 30 år – en folkefest

(Denne bloggen er basert på en pressemelding fra Norske Samers Riksforbund - NSR)

Finnmarksløpet har utvikla seg til en folkefest for store deler av Finnmark, og som Sametingsrepresentant gleder jeg meg til 100 mila kommer gjennom sjekkpunkt Varangerbotn 17. mars.

Finnmarksløpet feirer 30 års jubileum i år. I løpet av disse 30 årene har interessen for hundekjørersporten vokst enormt, både i Finnmark og utenfor fylket. Sporten og løpet foregår stort sett i områder der alminnelig ferdsel er forholdsvis liten. Derfor er det flott at løpets sjekkpunkter gir rom for folkefest og lokalbefolkninga for vist seg fram til løpernes handlere, publikum og media. Jeg synes det er viktig at verdens nordligste trekkhundløp ikke bare viser fram Finnmark som en villmark for ekstremsport, men også et sted der folk bor og der kulturen blomstrer. I Norske samers riksforbund (NSR) er vi selvsagt spesielt glad for at det er mange samiske artister på kulturprogrammet på sjekkepunktene i år. Og på vegne av Norske Samers Riksforbund vil jeg benytte anledningen til å gratulere Finnmarksløpet med 30 års jubileet.

Finnmarksløpet er også budbringer av FNs tusenårsmål. Tusenårsmålene setter fokus på bekjempelsen av fattigdom i verden, mange av de fattige i verden er det også urfolk. Målet om å halvere andelen mennesker som lever på mindre enn én dollar dagen vil også styrke livsvilkårene for mange av verdens urfolk.

Videre er tusenårsmålet om å sikre miljømessig bærekraftig utvikling noe vi alle kan bidra til i vår hverdag lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Norske Samers Riksforbund mener at ved å integrere prinsippet om bærekraftig utvikling i politikk og strategier, så vil vi bidra til å redusere tap av biologisk mangfold. Lokalkunnskap og tradisjonskunnskap er viktig kunnskapsgrunnlag for denne politikk og strategiutviklingen. Vi må få lov til å bruke vårt folks erfaringer om bærekraftig ressursutnyttelse i det som for andre er karrige nordområder i utforming av forvaltninga av ressursene.  Uansett, jeg gleder seg til å se hva Nesseby og Tana skal vise fram når Finnmarksløpet kommer til Øst Finnmark.

Tags: , , , , , , , , , , ,

No Comments

6. februar talen

Kjære Nessebyværinger,
Tillykke med dagen alle sammen, håper dere har hatt en fin feiring av samisk nasjonaldag, så langt.

Vi er samlet her i dag for å feire samisk nasjonaldag og det er artig å se at så mange har valgt å feire dagen sammen her i Varangerbotn. Bakgrunnen for at 6. februar er valgt til samisk nasjonaldag er for å markere det første samiske landsmøtet som kom sammen 6. februar 1917 i Trondheim. Det var første gang i historien at nord- og sørsamer fra forskjellige land kom sammen for å diskutere felles saker og utfordringer. Elsa Laula Renberg tok initiativet til og realiserte møtet som samlet mer enn hundre samer, blant dem var det også folk fra vårt område som hadde reist den lange veien til Trondheim – for 93 år siden. De her, våre forgjengere, som dro på Landsmøte var virkelig pionerer, og sørsamekvinnen Elsa Laula Renberg, som tok initiativet, er vår heltinne.

Man kan trygt si at samenes situasjon er blitt betraktelig bedre siden 1917. Mange rettigheter er på plass i lovsform, for å sikre samefolket de samme rettigheter som den øvrige befolkning. Jeg sier samme rettigheter, for her er det ikke snakk om særrettigheter. Fra samisk hold har man bedt om de samme rettigheter som den øvrige befolkning til å bruke og undervise språket vårt – på linje med øvrig befolkning som får undervisning på sitt språk. Dette er noe skolemannen fra Tana, Per Fokstad (for øvrig min slektning) foreslo allerede i 1924. Vi har bedt om de samme rettighetene til å eie jord og benytte naturressursene, som øvrig befolkning i landet, og som sørsida mannen Isak Saba uttrykte som målsetting i sitt valgprogram da han ble valgt til Stortinget i 1906. Mye har gått framover siden den tid, men vi har kanskje tapt noe på veien i forhold til kunnskap og verdier i forhold til naturen, verdier som kunne vært til nytte i møte med utfordringer som klimaendringer og forurensing bringer med seg.

For 100 år siden var arenaen for å løfte felles saker og utfordringer på landsbasis eller på nordisk nivå. I dag har vi Sameting i Finland, Sverige og Norge som steller med samiske saker. Arenaen for å diskutere samers og andre urfolkssaker er utvidet til FN nivå, til samarbeidet mellom arktiske land, og til samarbeidet i Barents regionen. Andre urfolk i verden verdsetter samenes lange og solide erfaring med å løfte sine saker på en fredelig måte med statlige myndigheter i sine hjemland. Slik kan man si at vi ikke løfter våre utfordringer kun for egen del, men vår utvikling er til eksempel for urfolk i andre områder som kanskje ikke lever under slike trygge omgivelser som oss. Derfor er vårt arbeid viktig – i solidaritet med andre urfolk. Vi vet at andre ser til oss, både andre lands myndigheter og urfolk, for å se hvordan vi lykkes, eller ikke.

Det ferskeste eksempelet var denne uken i Kirkenes der urfolk i Barents regionen møttes til den første Barents kongressen for å diskutere felles saker og utfordringer. 70 representanter møttes der, blant dem også folk fra Nesseby. Det kom klart fram at den største utfordringa er i forhold til bruk av landområder i en tid da man ser en enorm økning i inngrep for å utvinne ressursene i området. Myndighetene som sitter i hovedstedene som Moskva og Oslo, ser på nordområdene som en ressursbank mens vi som har bodd her i tusener av år, ser på området som vårt hjemland. Dette medfører utfordringer, og makta er ikke først og fremst hos myndighetene men i de store multinasjonale selskapene, som har som mål å tjene stadig mer penger.

Det viktigste som kom fram under konferansen i Kirkenes var at urfolk må være med der beslutninger taes, om det så er i Barents Euro-Arktisk råd eller i statens regjeringer: Nenetsere, Vepsere og Samer har rett til selvbestemmelse, det berører også rett til utvikling. Vi skal selv kunne bestemme om vi ønsker å utvinne mineraler, olje og gass i våre tradisjonelle områder, velge å fortsette med reindrift eller tilpasse alle disse næringene sammen i en meningsfylt sameksistens i nordområdene. I tillegg er selvfølgelig språk og kultur viktig for oss alle.

Når det gjelder rettigheter, så kan vi ikke kreve rettigheter bare for rettighetens skyld, de skal også tas i bruk, ellers kan de like fort forsvinne igjen. Det er en utfordring å kjempe for rettigheter – men det er en helt annen utfordringer å beholde dem. Det betyr at en språklov alene ikke kan berge språket, hvis vi selv ikke bruker språket aktivt.

På en festdag som samisk nasjonaldag, minnes vi ofte historien og våre politiske forgjengere. Men på en slik dag kan vi også minnes andre helter som ikke lenger er blant oss, våre kunstnere og språksmeder, som har verdsatt vår kultur og vårt språk og bidratt til å utvikle den.

Jeg vil også benytte denne anledningen til å være Nesseby patriot, det må man vel ha lov til på en dag som denne. Vi kan være stolt over at det var en Nessebyværing som var den første samen på Stortinget og som skrev den samiske nasjonalsangen som kan høres over hele Sápmi og byer der det bor samer i dag: i Murmansk, Utsjok, Alta og Stockholm. Nessebyværingene Johan Roska og Njuolla deltok på det første samiske landsmøtet i Trondheim i 1917. Og på Barents konferansen i går, ble det lagt merke til at det en stund var tre Nessebyværinger i front: Statssekretær Raimo Valle på talerstolen, med Bjarne Store Jakobsen og meg som møteledere. Så man kan trygt si Nessebyværinger fortsatt er med på å sette dagsorden.

Dere har kanskje alle erfart at man ikke lengre trenger å forklare folk man møter hvor Nesseby ligger. Ungdommen i The BlackSheeps har satt Nesseby kraftig på kartet. Vi har også dyktig og sprek ungdom som skir og sparker fotball, ikke bare her hjemme, men de får være med til Jordan, Canada og Alaska. Men man trenger ikke være idrettsutøver eller musiker for å komme av sted. Før jul traff jeg to Nesseby ungdommer på verdens største konferanse i København, som klarte å samle flere verdensledere enn noensinne før, for å diskutere felles saker og utfordringer. Det var klimaendringene som var temaet som klarte å samle så mange mennesker på en gang. Og her var Nesseby ungdommens fortellinger og bilder om klimaendringer slik de ser det her hjemme. Mange fikk se deres og andre arktiske ungdoms bilder og ord utstilt på Danmarks nasjonalmuseum.

Jeg pleier å tenke at det er en berikelse å vokse opp på et lite sted. Her er det unike muligheter som jeg tror skapet spesielt selvstendige individer. Mange sentrale og dyktige folk som jeg har truffet ute i verden kommer fra små steder. Selv om det kan virke kjedelig å være ung i Nesseby, så er hver enkelt unik, nettopp fordi man klarer seg og er fra Nesseby. Her blir man sett. Det kan vi være rett stolte av. Vår rike historie har gitt oss mange gode forbilder og vår ungdom viser allerede at de bringer den rike arven inn i framtiden på sin egen måte.

Fortsatt tillykke med dagen.
Takk.

Tags: , , , , , , ,

1 Comment

Samesaken reduseres til statlig kulturpolitikk

De rød-grønne med Arbeiderpartiet i spissen har brukt de siste fire år på å redusere det samiske området i Norge til bare å omfatte Finnmark. De har også i sin politikkutforming redusert samisk næring, levesett, forskning og utdanning til å være en del av deres kulturpolitiske satsing. Da Arbeids- og inkluderingsminister Dag Terje Andersen og hans partifelle Egil Olli møttes i Karasjok denne uken for å legge frem sin samepolitiske skryteliste, fokuserte de i følge Sameradioen på en planlagt økning på budsjettet for samiske saker i det kommende “Kulturløft 2.

Er ikke samiske næringer, samisk levesett, samisk forskning og samisk utdanning verdt å bli inkludert på andre arenaer enn i kulturdebatten? I Nordområdemeldinga ble samisk forskning redusert til en kultursak på siste side. Dette er helt uakseptabelt. Er for eksempel ikke transportplanen også ment å styrke samisk næringsliv? Eller er det bare for lettere å hente ressurssene ut av samiske områder? Og mineralloven; der vil Arbeiderpartiet at samene skal bli tilgodesett med urfolksvederlag kun i Finnmark. Dersom Sametinget hadde gått med på det, ville det satt presidens for framtidig samepolitikk og vi hadde gitt en aksept for at samiske rettigheter kun berører Finnmark. Jeg tror APs nestleder Helga Pedersens uttalelser til Finnmark AP i mars 2008 låste utviklinga av saken, da hun gjorde det klart at det er Finnmarkseiendommen som eventuelt skal forvalte en grunneieravgift etter mineralutvinning. Slik reduserte hun debatten om urfolksvederlag til å kun handle om grunneieravgift for gruvevirksomhet i Finnmark. Dermed gikk Sametingspresident Olli på en kjempesmell.

Vi trenger ikke lenger AP-styre på Sametinget for at de skal sitte der og svelge flere kameler. Stem heller på NSR, som skal tilbake for å gjennomføre den samepolitiske utviklingen vi har begynt på. Bare slik vil samefolket igjen komme tilbake i fokus for Sametingets politikk.

Tags: , , , , , , ,

10 Comments

Miljøgifter i Arktis og konsekvenser for familieplanlegginga

I Aftenposten på søndag, advarer professor Anne Eskild fra Kvinneklinikken ved Akershus universitetssykehus mot trenden med at unge kvinner venter med å få barn til de er godt over 30 år. Eskild peker blant annet på at det overfor to generasjoner kvinner er drevet en politikk der det ikke er fordelaktig å få barn før etter endt utdanning, en tankegang som ikke er på linje med det som er biologisk fordelaktig.

Dette har NSR også tatt opp ved flere anledninger, første gang meg bekjent på Samisk likestillingskonferanse i april 2007. Senere har NSR påpekt dette ved utarbeidelsen av Sametingets Likestillingsplan. Riktignok mener Regjeringen i følge likestillingsminister Anniken Huitfeldt at par selv skal få velge når de skal få barn. Med de støtteordninger for studielån og normert tid for hvor lenge man kan lese de forskjellige fag har man kanskje i realiteten ikke et valg om når man skal få barn, men nærmest om man skal få barn i 20 års alderen eller begynne å studere når man er 40.

Min innfallsvinkel til at samiske par (kvinner) ikke bør legge seg på trenden til det vestlige samfunnet, men heller bør begynne med familieforøkelse tidligere, er fra et miljøperspektiv. Prøver å ta det kort(også beskrevet av IPS): Vi ønsker jo fortsatt å høste av naturen her i nord, med det også inntak av tradisjonell mat som laks, ørret, måseegg, reinkjøtt og multer. Samtidig viser rapporter blant annet fra Arktisk råd at miljøgifter og tungmetaller hoper seg opp i arktiske områder og dermed i næringskjeden. Det er miljøgifter fra Europeisk og enda asiatisk industri. Det blir transportert hit med luft- og havstrømmer. Ved polområdet går strømmene i sirkel og her er det kaldt nok til at de ikke brytes ned særlig fort. I våres områder er ikke verdien faretruende høye enda, hvis vi ikke spiser 10 kilo hvalkjøtt i uka eller noe lignende. Men dess eldre vi blir før reproduksjon, dess mer gifter samles i kroppene våres. Ikke bare kvinnekroppen, men det kan påvirke menns sædkvalitet også.

I følge den finske legen Samuli Yrjö Tapani Helle ved seksjonen for økologi ved universitetet i Turku, Finland, referert av KK i 2007, har vi en annen trend blant samer: eldre menn foretrekker unge kvinner. Så dess eldre kvinnen blir før hun får barn, dess enda eldre vil sannsynligvis mannen være.  Og dermed flere år med tradisjonelt kosthold og større opphopning av miljøgifter. (Hva vi får i oss av e-stoffer gjennom ferdigmaten og konsekvenser av disse blir ikke vurdert i denne bloggen, har enda ikke sett forskning på det. Tror dens sukker og salt og kunstige stoffer er verre enn den tradisjonell kosten med miljøgifter).

Da jeg kom med mine innspill til Sametingets likestillingsplan, konkluderte jeg med at det er studie- og fødselspermisjonsordningene i Norge som er avgjørende for familieplanlegging for mange. Disse bør endres hvis man ønsker å bryte trenden professor Eskild peker på. Det later jo til å være mulig for eksempel i Island. Samtidig vet vi også at samiske kvinner holder et høyt utdanningsnivå.

Vel, jeg trudde aldri jeg skulle si det, men samer har all mulig grunn til å bryte trenden i det norske samfunnet med å få barn langt ut i 30-årene. Også fordi vi trenger flere samer.

Tags: , , , , ,

4 Comments

Sikring av sjøsamisk ressursgrunnlag

Samiske og andre kystfiskeres ressursgrunnlag er fortsatt ikke sikret. Den siste uka har vi sett at kreftene som jobber i mot normalisering av situasjonen rundt sjøsamenes tilgang til lokale marine ressurser og rettighetsgrunnlag strekker seg helt inn til regjeringsadvokatenes kontor.

Regjeringsadvokaten sier Carsten Smith trekker folkeretten for langt. For en lekmann er det vanskelig å forstå at folkeretten kan oppfattes som for lang eller kort, for mye eller for lite. Folkeretten er en størrelse som defineres av internasjonal praksis og som den nasjonale praksis bør justeres i forhold til. Basert på Kystfiskeutvalgets grundige utredning av historiske bakgrunn og henvisning til internasjonal praksis, finner jeg det veldig vanskelig å argumentere i mot anerkjennelsen av sjøsamers og andres rettighet til fiske i fjordene og kystnære farvann tradisjonelle samiske områder.

Hvis regjeringen, med fiskeriminister og nestleder i Arbeiderpartiet Helga Pedersen i spissen, ikke klarer å behandle og anerkjenne sjøsamers og andres rettigheter på et slikt grundig og for meg fornuftig grunnlag, som Carsten Smiths utvalg har lagt fram, så vil det være nærliggende å tro at all makt fortsatt ligger hos de kommersielle krefter i fiskerinæringen, de som tjener penger på å selge og kjøpe fiskerettigheter og samle dem på få hender, og har uante ressurser til å drive lobbyvirksomhet i Stortingskorridorene.

Norske Samers Riksforbund har siden 1969 satt samiske fiskeres rettigheter på agendaen, gjennom resolusjoner og i oppfølging av disse. Under NSRs ledelse presenterte Sametinget melding om fiske som næring og kultur i kyst- og fjordområdene i 2004. Denne stadige fokuseringen har lagt press på sentrale myndigheter om situasjonen for sjøsamisk fiskeri og har blant annet ledet til at det endelig ble satt ned et utvalg for å utrede nettopp sjøsamers og andres rettigheter til fiske.

Norske Samers Riksforbund støtter i sin høringsuttalelse de forslag som kystfiskeutvalget fremmer for fisket utenfor Finnmark og ber om at forslagene aksepteres og følges opp av Stortinget. NSR har påpekt mangler ved mandatet til utvalget som var begrenset til Finnmark og ikke tar opp retten til marine ressurser utover fisk. Forslagene må likevel ikke gjøres til gjenstand for omfattende endringer gjennom de kommende konsultasjonsprosessene.

NSR mener at utvalgets forslag er svært viktige for sjøsamenes fremtid og det helt avgjørende at den endelige loven befinner seg innefor udiskutable folkerettslige rammer. Kystfiskeutvalgets forslag til finnmarksfiskelov vil innebære et betydelig skritt i riktig retning for å sikre og utvikle det materielle grunnlaget for sjøsamisk kultur.

Tags: , ,

1 Comment

Monaco - første dag

Så kom jeg vel fram til mini-putt staten Monaco. Fint vær og fasinerende omgivelser. Hav på den ene sida og fjell på den andre. Hus i fjellsida - masse hus og høye hus, hver millimeter ser ut til å være bebygd. Noen har dog appelsiner på trærne i hagen.

Utsikt fra hotellrommet

Utsikt fra hotellrommet

I går kveld var det velkomst mottagelse med mange kjente ansikter fra lignende møter jeg har vært på, men også en del nye ansikter og en hel del folk med spiralledning bak øret. Det gikk da heller ikke lang tid før Fyrst Albert II av Monaco ankom. Og jeg ble faktisk presentert for han, - eller var det omvendt? Etter å ha snubla litt gjennom innledninga, mens jeg grubla over hva man faktisk sier i en sådan stund, så kom samtalen etterhvert i gang med ting jeg kan. Albert er en flott mann, og han kan det med å få folk til å føle seg vel og han var vel forberedt. Han fortalte at han har vært i Kiruna og Inari og stilte meg ett spørsmål om reindrift for å få meg på gli.

Så nu vet Albert litt mer om klimaendringer, reindriftas utfordringer med tap av beiteland og dermed begrensa tilpasningskapsitet, ja jeg tror jeg til og med fikk lagt inn noen ord om lovverket og kastrering, alt mens jeg smilte fra øre til øre. Etterhvert fikk andre overta. Noen spurte til og med om å få bli tatt bilde av sammen med Albert, men det avslo jeg, er da ikke turist heller.

Nu er det på med finstasen igjen, i dag begynner det offisielle programmet og jeg skal sitte på fremste benk.

Tags: ,

No Comments

Alfabetets viktigste bokstav

Arktisk råd forbereder nu sin deklarasjon for Ministerne som skal møtes i Trømsø i april. Urfolk har lenge kjempet for å få med bokstaven ’s’ i peoples, både i UN systemet og i Arktisk råd - og har lykkes.  Hva betyr en simpel bokstav? Det er forskjellen på å bli anerkjent som et folk eller en befolkning. People er en gruppe individer (pl. av person), men kan også bety et folk. Legger man til bokstaven ’s’, forstår man at det er snakk om flere folk, og man er anerkjent som et folk med kollektive rettigheter.  I Arktisk er det  jo som kjent både samer, inuitter, nenetsere og 40 andre folk, altså må det hete peoples i Arktisk råds tekst.

Nu er denne ’s’-en i peoples etablert. Nu jobbes det med en ny deklarasjon, og diskusjonen har også vært innom om hvor mange hav det er i arktis. Ocean eller er det Oceans, med ’s’ - og hva det innebærer for forvaltning - og omhvorvidt man kan vite om havet er sårbart og rikt, eller ikke, hvis det som er kjent som Arctic Ocean stort sett er dekket av is.

Ja, ’s’-en går definitivt av med seieren som alfabetets viktigste bokstav.

No Comments

Bad Behavior has blocked 89 access attempts in the last 7 days.