Archive for category sjølaksefiske

Gjenbruk

Jeg har skrevet et sted,
hvor jeg daglig maa se,
det manende tankesprog:
T.T.T.

Naar man føler hvor lidet
man naar med sin flid,
er det nyttigt at mindes, at
Ting Tar Tid.

“Erindringsvers” av Piet Hein

Nu er det over åtte måneder siden jeg flyttet min arbeidsplass fra kjelleren hos mamma og inn i mitt eget hus. Endelig i dag, tok jeg meg tid til å vaske etter meg der nede. Der var jo på tide vil mange syns, men det har ikke vært spesielt mye mas om det heller da. Mamma sto for kluter, god gammeldags gjenbruk, det er nemlig gamle hvite t-skjorter som er klipt opp som fungerer som kluter for  blant annet rundvask. I dag fikk jeg en klut med påskriften “Stopp dødsskyene”. Så jeg hadde noe å tenke på mens jeg vasket. T.T.T.

Aksjonen “Stopp dødsskyene” oppsto i 1990 og satte fokus på Nikkelverkene på russisk side som bragte forurensing luftveien også til våre områder. Norge har satt inn millioner for å hjelpe naboene å rense utslippene fra nikkelverkene.  Men helt rent er det vel neppe blitt.  Eieren i Russland tjener massevis av penger og burde for mange år siden selv være i stand å utbedre verkene til å holde høyest mulig miljøstandard. T.T.T

I dag er det mer hjemlige miljøtrusler som står øverst på vår dagsordenen, nemlig Sydvaranger gruves søknad om tillatelse til ytterlige utslipp i Bøkfjorden, der i blandt også LILAFLOT. Drifta ved Sydvaranger gruver ble innstilt i 1996 etter 90 års drift. Ny teknologi  og sannsynligvis høy etterspørsel etter jernmalm legger til rette for gjenbruk av tidligere anlegg, og drifta kom igang igjen i 2009. Virksomheten har i dag tillatelse gitt av KLIF til å deponere inntil 4 millioner tonn suspendert stoff (avgangsmasse) og inntil 35 tonn flokkuleringsmiddel (brukes til resirkulering av ferskvann) i Bøkfjorden. Den nye søknaden bunner i endring i produksjons prosessen som blant annet innebærer bruk av LILAFLOT 187, som vil følge med øvrig avgangsmasse ut i Bøkfjorden.  Et kjapt søk på internett leder meg til produktinformasjonsbanken som i klartekst sier at LILAFLOT er meget giftig for vannlevende organismer og kan forårsake uønskede langtidsvirkninger i vannmiljøet. T.T.T?

Lokalbefolkninga kan fortelle om at produksjonen i Bøkfjorden akkurat har tatt seg opp igjen etter 14 års stillstand i gruveanlegget. Neidenfjorden og Bøkfjorden ble oppretta som nasjonal laksefjord av Stortinget i 2003. Formålet med ordninga er å gi et utvalg av de viktigste laksebestandene en særlig beskyttelse mot ytre påvirkning som rømt oppdrettslaks, sykdomsspredning, lakselus, vassdragsutbygging, landbruksvirksomhet mm. Direktoratet for naturforvaltning gjør jo det de kan for å forvalte villaksestammen, og tradisjonelle sjølaksefiskere bærer en uforholdsmessig stor del av byrden og blir utsatt for stadig innstramming gjennom regulering. Skal vi igjen skade økosystemet i fjorden med en ny runde massive utslipp og vente nye ti talls år på at livet skal ta seg opp igjen? T.T.T.

Hvor er direktoratet nå når industriprosjekt vil drepe all liv i en av Norges nasjonale laksefjorder? Er ikke bærekraftig utnyttelse av de levende ressursene i Bøkfjorden et godt gjenbruksprinsipp nok verdifullt? Hvor får man kjøpt t-skjorter der man kan markere motstand mot LILAFLOT utslipp i Bøkfjorden?

Tags: , , , , , ,

1 Comment

Skyt mer sel

Det er på tide å anerkjenne at selen i Norge er mer til plage enn gagn for lokalbefolkninga på kysten. Derfor mener Norske Samers Riksforbund (NSR) man burde ha effektivt uttak av sel i forhold til de fiskeriene man ønsker å opprettholde på kysten. I dag brukes veldig lang tid på å telle, forske og regulere gjennom kvoter for fangst og jakt.

Selen bør defineres som rovdyr, som er til skade for livsgrunnlaget til kystfiskerne, på linje med rovdyr på land som er til skade for reindrift og sauehold. Det er synd å måtte erkjenne at selen blir forbundet med plage og invasjon. Den har tidligere vært en viktig resurs. Men det er allikevel realitetene, og det må vi forholde oss til.

Forvaltinga må stå for effektivt uttak av sel i stedet for kun å regulere sel bestanden gjennom fangst og jakt. Myndighetene fastsetter årlige kvoter for fangst av kystsel. Økte kvoter og stimulert jakt skal bidra til å regulere bestandstilveksten av steinkobbe og havert. Fiskerne i Tanafjorden erfarer at selplagen er både kostbar og skremmende.  Kvotene og jakt er dermed ikke tilstrekkelig for å redusere bestanden av steinkobbe og havert. I dag er det Sjøpattedyrrådet som gir råd til Fiskeri- og kystdepartementet i spørsmål knyttet til blant annet selfangst som skal danne grunnlag for forvaltningens avgjørelser i reguleringssaker.

Se oppslag i avisa Nordlys.

Tags: , , , , , ,

1 Comment

Sikring av sjøsamisk ressursgrunnlag

Samiske og andre kystfiskeres ressursgrunnlag er fortsatt ikke sikret. Den siste uka har vi sett at kreftene som jobber i mot normalisering av situasjonen rundt sjøsamenes tilgang til lokale marine ressurser og rettighetsgrunnlag strekker seg helt inn til regjeringsadvokatenes kontor.

Regjeringsadvokaten sier Carsten Smith trekker folkeretten for langt. For en lekmann er det vanskelig å forstå at folkeretten kan oppfattes som for lang eller kort, for mye eller for lite. Folkeretten er en størrelse som defineres av internasjonal praksis og som den nasjonale praksis bør justeres i forhold til. Basert på Kystfiskeutvalgets grundige utredning av historiske bakgrunn og henvisning til internasjonal praksis, finner jeg det veldig vanskelig å argumentere i mot anerkjennelsen av sjøsamers og andres rettighet til fiske i fjordene og kystnære farvann tradisjonelle samiske områder.

Hvis regjeringen, med fiskeriminister og nestleder i Arbeiderpartiet Helga Pedersen i spissen, ikke klarer å behandle og anerkjenne sjøsamers og andres rettigheter på et slikt grundig og for meg fornuftig grunnlag, som Carsten Smiths utvalg har lagt fram, så vil det være nærliggende å tro at all makt fortsatt ligger hos de kommersielle krefter i fiskerinæringen, de som tjener penger på å selge og kjøpe fiskerettigheter og samle dem på få hender, og har uante ressurser til å drive lobbyvirksomhet i Stortingskorridorene.

Norske Samers Riksforbund har siden 1969 satt samiske fiskeres rettigheter på agendaen, gjennom resolusjoner og i oppfølging av disse. Under NSRs ledelse presenterte Sametinget melding om fiske som næring og kultur i kyst- og fjordområdene i 2004. Denne stadige fokuseringen har lagt press på sentrale myndigheter om situasjonen for sjøsamisk fiskeri og har blant annet ledet til at det endelig ble satt ned et utvalg for å utrede nettopp sjøsamers og andres rettigheter til fiske.

Norske Samers Riksforbund støtter i sin høringsuttalelse de forslag som kystfiskeutvalget fremmer for fisket utenfor Finnmark og ber om at forslagene aksepteres og følges opp av Stortinget. NSR har påpekt mangler ved mandatet til utvalget som var begrenset til Finnmark og ikke tar opp retten til marine ressurser utover fisk. Forslagene må likevel ikke gjøres til gjenstand for omfattende endringer gjennom de kommende konsultasjonsprosessene.

NSR mener at utvalgets forslag er svært viktige for sjøsamenes fremtid og det helt avgjørende at den endelige loven befinner seg innefor udiskutable folkerettslige rammer. Kystfiskeutvalgets forslag til finnmarksfiskelov vil innebære et betydelig skritt i riktig retning for å sikre og utvikle det materielle grunnlaget for sjøsamisk kultur.

Tags: , ,

1 Comment

Dokumentasjon av sjølaksefiske

Jeg trudde i grunnen aldri at det ville være nødvendig, men for sikkerhetsskyld ønsker jeg å presisere følgende: Fryseboksen våres er nu ganske tom. Seien, laksen, flyndra og kveita fra i fjor er spist opp. Det samme er hysefiskebollene og hyse- og seikakene fra i fjor høst. Torsken fra i vinter som ble frøsset ned, fersk eller salta, er også spist opp. Seien er ikke kommet inn Varangerfjorden enda, men den burde da være her snart. Flyndra og kveita kommer ikke inn før på sensommeren.

Men vi trenger likevel ikke å ty til halvfabrikater i frysedisken. For heldigvis har vi fortsatt noen som får lov til å fiske laks, ikke i elva nei, men i fjorden. Vår eldre nabo har berga sin lakseplass, har utstyret det fortsatt er lov til å bruke, de fire dagene i uka det fortsatt er lov til å sette bruket. Så nu har vi sikret en god forsyning med laks som kan stekes, kokes, grilles eller saltes. Livet er fortsatt godt å leve her ved den rike Varangerfjorden. Men skulle gjerne sett at det sto flere sjølaksefiskere klar til å ta over – sånn at vi fortsatt kan glede oss over sjøfiska laks som en naturlig del av menyen i framtida.

Skriver det her for at vi hverken skal glemme å bruke ressursan eller glemme å dokumentere vår tilstedeværelse og bruk av ressursan i fjorden!

Jeg hadde aldri tenkt å nevne det

men nå har alt blitt etterpå

Det var siste gang jeg så deg

Jeg løftet blikket mitt og så

Fra “Ekorn over veien” Tekst av: Arnt Birkedal/Ole Paus

Vi skal løfte blikket og se nu, ikke la det bli noe etterpå, når det gjelder tradisjonell utnyttelse av ressursene i fjorden.

Tags: , , ,

1 Comment

Bad Behavior has blocked 78 access attempts in the last 7 days.