Archive for category samisk

Finnmarksløpet 30 år – en folkefest

(Denne bloggen er basert på en pressemelding fra Norske Samers Riksforbund - NSR)

Finnmarksløpet har utvikla seg til en folkefest for store deler av Finnmark, og som Sametingsrepresentant gleder jeg meg til 100 mila kommer gjennom sjekkpunkt Varangerbotn 17. mars.

Finnmarksløpet feirer 30 års jubileum i år. I løpet av disse 30 årene har interessen for hundekjørersporten vokst enormt, både i Finnmark og utenfor fylket. Sporten og løpet foregår stort sett i områder der alminnelig ferdsel er forholdsvis liten. Derfor er det flott at løpets sjekkpunkter gir rom for folkefest og lokalbefolkninga for vist seg fram til løpernes handlere, publikum og media. Jeg synes det er viktig at verdens nordligste trekkhundløp ikke bare viser fram Finnmark som en villmark for ekstremsport, men også et sted der folk bor og der kulturen blomstrer. I Norske samers riksforbund (NSR) er vi selvsagt spesielt glad for at det er mange samiske artister på kulturprogrammet på sjekkepunktene i år. Og på vegne av Norske Samers Riksforbund vil jeg benytte anledningen til å gratulere Finnmarksløpet med 30 års jubileet.

Finnmarksløpet er også budbringer av FNs tusenårsmål. Tusenårsmålene setter fokus på bekjempelsen av fattigdom i verden, mange av de fattige i verden er det også urfolk. Målet om å halvere andelen mennesker som lever på mindre enn én dollar dagen vil også styrke livsvilkårene for mange av verdens urfolk.

Videre er tusenårsmålet om å sikre miljømessig bærekraftig utvikling noe vi alle kan bidra til i vår hverdag lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Norske Samers Riksforbund mener at ved å integrere prinsippet om bærekraftig utvikling i politikk og strategier, så vil vi bidra til å redusere tap av biologisk mangfold. Lokalkunnskap og tradisjonskunnskap er viktig kunnskapsgrunnlag for denne politikk og strategiutviklingen. Vi må få lov til å bruke vårt folks erfaringer om bærekraftig ressursutnyttelse i det som for andre er karrige nordområder i utforming av forvaltninga av ressursene.  Uansett, jeg gleder seg til å se hva Nesseby og Tana skal vise fram når Finnmarksløpet kommer til Øst Finnmark.

Tags: , , , , , , , , , , ,

No Comments

6. februar talen

Kjære Nessebyværinger,
Tillykke med dagen alle sammen, håper dere har hatt en fin feiring av samisk nasjonaldag, så langt.

Vi er samlet her i dag for å feire samisk nasjonaldag og det er artig å se at så mange har valgt å feire dagen sammen her i Varangerbotn. Bakgrunnen for at 6. februar er valgt til samisk nasjonaldag er for å markere det første samiske landsmøtet som kom sammen 6. februar 1917 i Trondheim. Det var første gang i historien at nord- og sørsamer fra forskjellige land kom sammen for å diskutere felles saker og utfordringer. Elsa Laula Renberg tok initiativet til og realiserte møtet som samlet mer enn hundre samer, blant dem var det også folk fra vårt område som hadde reist den lange veien til Trondheim – for 93 år siden. De her, våre forgjengere, som dro på Landsmøte var virkelig pionerer, og sørsamekvinnen Elsa Laula Renberg, som tok initiativet, er vår heltinne.

Man kan trygt si at samenes situasjon er blitt betraktelig bedre siden 1917. Mange rettigheter er på plass i lovsform, for å sikre samefolket de samme rettigheter som den øvrige befolkning. Jeg sier samme rettigheter, for her er det ikke snakk om særrettigheter. Fra samisk hold har man bedt om de samme rettigheter som den øvrige befolkning til å bruke og undervise språket vårt – på linje med øvrig befolkning som får undervisning på sitt språk. Dette er noe skolemannen fra Tana, Per Fokstad (for øvrig min slektning) foreslo allerede i 1924. Vi har bedt om de samme rettighetene til å eie jord og benytte naturressursene, som øvrig befolkning i landet, og som sørsida mannen Isak Saba uttrykte som målsetting i sitt valgprogram da han ble valgt til Stortinget i 1906. Mye har gått framover siden den tid, men vi har kanskje tapt noe på veien i forhold til kunnskap og verdier i forhold til naturen, verdier som kunne vært til nytte i møte med utfordringer som klimaendringer og forurensing bringer med seg.

For 100 år siden var arenaen for å løfte felles saker og utfordringer på landsbasis eller på nordisk nivå. I dag har vi Sameting i Finland, Sverige og Norge som steller med samiske saker. Arenaen for å diskutere samers og andre urfolkssaker er utvidet til FN nivå, til samarbeidet mellom arktiske land, og til samarbeidet i Barents regionen. Andre urfolk i verden verdsetter samenes lange og solide erfaring med å løfte sine saker på en fredelig måte med statlige myndigheter i sine hjemland. Slik kan man si at vi ikke løfter våre utfordringer kun for egen del, men vår utvikling er til eksempel for urfolk i andre områder som kanskje ikke lever under slike trygge omgivelser som oss. Derfor er vårt arbeid viktig – i solidaritet med andre urfolk. Vi vet at andre ser til oss, både andre lands myndigheter og urfolk, for å se hvordan vi lykkes, eller ikke.

Det ferskeste eksempelet var denne uken i Kirkenes der urfolk i Barents regionen møttes til den første Barents kongressen for å diskutere felles saker og utfordringer. 70 representanter møttes der, blant dem også folk fra Nesseby. Det kom klart fram at den største utfordringa er i forhold til bruk av landområder i en tid da man ser en enorm økning i inngrep for å utvinne ressursene i området. Myndighetene som sitter i hovedstedene som Moskva og Oslo, ser på nordområdene som en ressursbank mens vi som har bodd her i tusener av år, ser på området som vårt hjemland. Dette medfører utfordringer, og makta er ikke først og fremst hos myndighetene men i de store multinasjonale selskapene, som har som mål å tjene stadig mer penger.

Det viktigste som kom fram under konferansen i Kirkenes var at urfolk må være med der beslutninger taes, om det så er i Barents Euro-Arktisk råd eller i statens regjeringer: Nenetsere, Vepsere og Samer har rett til selvbestemmelse, det berører også rett til utvikling. Vi skal selv kunne bestemme om vi ønsker å utvinne mineraler, olje og gass i våre tradisjonelle områder, velge å fortsette med reindrift eller tilpasse alle disse næringene sammen i en meningsfylt sameksistens i nordområdene. I tillegg er selvfølgelig språk og kultur viktig for oss alle.

Når det gjelder rettigheter, så kan vi ikke kreve rettigheter bare for rettighetens skyld, de skal også tas i bruk, ellers kan de like fort forsvinne igjen. Det er en utfordring å kjempe for rettigheter – men det er en helt annen utfordringer å beholde dem. Det betyr at en språklov alene ikke kan berge språket, hvis vi selv ikke bruker språket aktivt.

På en festdag som samisk nasjonaldag, minnes vi ofte historien og våre politiske forgjengere. Men på en slik dag kan vi også minnes andre helter som ikke lenger er blant oss, våre kunstnere og språksmeder, som har verdsatt vår kultur og vårt språk og bidratt til å utvikle den.

Jeg vil også benytte denne anledningen til å være Nesseby patriot, det må man vel ha lov til på en dag som denne. Vi kan være stolt over at det var en Nessebyværing som var den første samen på Stortinget og som skrev den samiske nasjonalsangen som kan høres over hele Sápmi og byer der det bor samer i dag: i Murmansk, Utsjok, Alta og Stockholm. Nessebyværingene Johan Roska og Njuolla deltok på det første samiske landsmøtet i Trondheim i 1917. Og på Barents konferansen i går, ble det lagt merke til at det en stund var tre Nessebyværinger i front: Statssekretær Raimo Valle på talerstolen, med Bjarne Store Jakobsen og meg som møteledere. Så man kan trygt si Nessebyværinger fortsatt er med på å sette dagsorden.

Dere har kanskje alle erfart at man ikke lengre trenger å forklare folk man møter hvor Nesseby ligger. Ungdommen i The BlackSheeps har satt Nesseby kraftig på kartet. Vi har også dyktig og sprek ungdom som skir og sparker fotball, ikke bare her hjemme, men de får være med til Jordan, Canada og Alaska. Men man trenger ikke være idrettsutøver eller musiker for å komme av sted. Før jul traff jeg to Nesseby ungdommer på verdens største konferanse i København, som klarte å samle flere verdensledere enn noensinne før, for å diskutere felles saker og utfordringer. Det var klimaendringene som var temaet som klarte å samle så mange mennesker på en gang. Og her var Nesseby ungdommens fortellinger og bilder om klimaendringer slik de ser det her hjemme. Mange fikk se deres og andre arktiske ungdoms bilder og ord utstilt på Danmarks nasjonalmuseum.

Jeg pleier å tenke at det er en berikelse å vokse opp på et lite sted. Her er det unike muligheter som jeg tror skapet spesielt selvstendige individer. Mange sentrale og dyktige folk som jeg har truffet ute i verden kommer fra små steder. Selv om det kan virke kjedelig å være ung i Nesseby, så er hver enkelt unik, nettopp fordi man klarer seg og er fra Nesseby. Her blir man sett. Det kan vi være rett stolte av. Vår rike historie har gitt oss mange gode forbilder og vår ungdom viser allerede at de bringer den rike arven inn i framtiden på sin egen måte.

Fortsatt tillykke med dagen.
Takk.

Tags: , , , , , , ,

1 Comment

After festival blues

Den 27. Varangerfestivalen er avslutta. Igjen kan vi takke festivalledelsen med Kjell Magne Stålsett og produsent Runar Green i spissen, samt de utallige frivillige for en fantastisk festival. Varangerfestivalen, som begynte som en smalere festival med jazz i sentrum har utviklet seg til en internasjonal festival. At arrangøren har gått over til å markedsføre seg som en internasjonal jazz festival, er etter min mening helt på sin plass.

På den annen side, hvorfor skulle nu Vadsø arrangere en norsk musikkfestival? Hvorfor skulle de ha arrangert en kvensk eller finsk musikkfestival? Eller hvorfor skulle de nu arrangere en samisk musikkfestival for den saks skyld? For å ta det samiske, Varangerfestivalen har over veldig mange år klart å integrere solide samiske artiser i sitt program. Til stor glede for samer i regionen som alltid kjenner sin besøkelsestid og til nytelse for den allmenne festivalgjenger. Varangerfestivalen er dermed en viktig scene for og formidler av samisk musikk.

NSR-SÁB har på sitt valgprogram til høstens Sametingsvalg at støtten til festivaler med samisk innhold må styrkes. Varangerfestivalen er en festival vi ønsker å styrke, eller vi kan vel heller si belønne for at de i mange år, til tross for minimal støtte fra Sametinget, har gjort en enorm jobb med å invitere samiske artister. De samiske artistene bidrar til å løfte festivalen til en internasjonal festival da flere av dem holder internasjonal standard og har opptrått langt utenfor Norges grenser. NSR-SÁB mener Sametinget bør bidra til å ytterligere styrke Varangerfestivalen som en internasjonal jazz festival - midt i et område som også er samisk.

Festivalbilder fra Finnmarken.

Tags: , , , , , , , ,

No Comments

Fremskrittspartiets samesyn

NSRs presidentkandidat Aili Keskitalo og Fremskrittspartiets Per Willy Amundsen møttes i en radiodebatt i NRK Nordaførr i dag. FrP gjentar at joda samene har rett til språk og kultur, men ikke rettigheter basert på etnisk grunnlag. Det er ikke nytt fra det hold. Vi har tidligere også hørt at samisk kultur er et greit innslag når det skal vises fram for turister og andre besøkende.

Men jeg tillater meg å spørre om hvordan man har tenkt å få til det her i praksis? Trur man samisk språk og kultur  kommer ingensteds fra helt av seg selv - at den bare kan leve og utvikle seg uten næring - i ordets rette forstand? Samisk kultur formes og utvikles gjennom levende samiske næringer - og jeg vil påstå først og fremst i levende samiske bygdesamfunn. Hva ville vært igjen av språket uten levende fjorder, uten høsting av utmarka. Skulle vi snakke språket bare i fortid (preteritum), skulle vi skrive våre historier og produsere musikk og joik kun om en gylden fortid. Hva skulle vi lage våre duodji-produkter av om vi ikke har en bærekraftig reindrift. Hva skulle vi basere våre mattradisjoner på om vi ikke har tilgang til de levende ressursene?

Sikring og utvikling av samisk kultur handler i aller høyste grad også om rettigheter til å drive våre næringer og til det trenger man landområder og territorier - på linje med andre folk. Eller ønsker FrP egentlig å etablere same-reservater der vi kan bli sett på og matet med peanøtter?

Tags: , , ,

5 Comments

Isak Saba guovddáš - et monument

Janoš Trosten har prgramfestet at det bør reises et monument over den samiske stortingsmann, lærer og Nesseby-væring Isak Saba et sted i Nesseby. Det var da en veldig fornorsket måte Trosten har tenkt å verdsette en samisk forkjemper.

Isak Saba guovddáš, det kommunale samiske språsenteret, gjør allerede en utmerket jobb - hver dag, for å hedre Isak Sabas minne, ved å fremme det samiske språk innerst i Varangerfjorden. De tilretteleger språkkurs og andre aktiviteter for alle aldersgrupper og de legger spesielt vekt på å bevare den unike Nesseby-dialekta. Jeg vil påstå at de utfører sitt oppdrag på en utmerket måte og i Isak Sabas ånd.

Det samiske samfunnet står ovenfor mange utfordringer for å bevare og styrke språket. Språksenterne rundt i Sápmi spiller en sentral rolle i det språklige engasjement rundt om i samiske områder. Nettopp av den grunn foreslo NSR - SfP ved budsjettforhandlingene for 2009 å styrke alle de ni etablerte språksentrene med 300 000 hver.

Vi tror det ville vært en langt sterkere måte å hedre Isak Sabas arbeid, enn å reise et monument folk kan se på. Isak Saba guovddáš trenger vel heller et nytt bygg, som kan være et monument for samisk språk og kultur i Varanger.

Tags: ,

2 Comments

Sikring av sjøsamisk ressursgrunnlag

Samiske og andre kystfiskeres ressursgrunnlag er fortsatt ikke sikret. Den siste uka har vi sett at kreftene som jobber i mot normalisering av situasjonen rundt sjøsamenes tilgang til lokale marine ressurser og rettighetsgrunnlag strekker seg helt inn til regjeringsadvokatenes kontor.

Regjeringsadvokaten sier Carsten Smith trekker folkeretten for langt. For en lekmann er det vanskelig å forstå at folkeretten kan oppfattes som for lang eller kort, for mye eller for lite. Folkeretten er en størrelse som defineres av internasjonal praksis og som den nasjonale praksis bør justeres i forhold til. Basert på Kystfiskeutvalgets grundige utredning av historiske bakgrunn og henvisning til internasjonal praksis, finner jeg det veldig vanskelig å argumentere i mot anerkjennelsen av sjøsamers og andres rettighet til fiske i fjordene og kystnære farvann tradisjonelle samiske områder.

Hvis regjeringen, med fiskeriminister og nestleder i Arbeiderpartiet Helga Pedersen i spissen, ikke klarer å behandle og anerkjenne sjøsamers og andres rettigheter på et slikt grundig og for meg fornuftig grunnlag, som Carsten Smiths utvalg har lagt fram, så vil det være nærliggende å tro at all makt fortsatt ligger hos de kommersielle krefter i fiskerinæringen, de som tjener penger på å selge og kjøpe fiskerettigheter og samle dem på få hender, og har uante ressurser til å drive lobbyvirksomhet i Stortingskorridorene.

Norske Samers Riksforbund har siden 1969 satt samiske fiskeres rettigheter på agendaen, gjennom resolusjoner og i oppfølging av disse. Under NSRs ledelse presenterte Sametinget melding om fiske som næring og kultur i kyst- og fjordområdene i 2004. Denne stadige fokuseringen har lagt press på sentrale myndigheter om situasjonen for sjøsamisk fiskeri og har blant annet ledet til at det endelig ble satt ned et utvalg for å utrede nettopp sjøsamers og andres rettigheter til fiske.

Norske Samers Riksforbund støtter i sin høringsuttalelse de forslag som kystfiskeutvalget fremmer for fisket utenfor Finnmark og ber om at forslagene aksepteres og følges opp av Stortinget. NSR har påpekt mangler ved mandatet til utvalget som var begrenset til Finnmark og ikke tar opp retten til marine ressurser utover fisk. Forslagene må likevel ikke gjøres til gjenstand for omfattende endringer gjennom de kommende konsultasjonsprosessene.

NSR mener at utvalgets forslag er svært viktige for sjøsamenes fremtid og det helt avgjørende at den endelige loven befinner seg innefor udiskutable folkerettslige rammer. Kystfiskeutvalgets forslag til finnmarksfiskelov vil innebære et betydelig skritt i riktig retning for å sikre og utvikle det materielle grunnlaget for sjøsamisk kultur.

Tags: , ,

1 Comment

Sámegiella vuoittu bealde

I forrige uke kunne den observante nettnyhetsleser av NRK Sámi radio observere noe interessant. Først kom oppslaget om at Sámegiella vuoittahallá Sámedikkis. Direkte oversatt til norsk skulle det bli samisk taper / blir overvunnet på Sametinget. En time senere publiserer Sámi Radio saken på norsk, da med overskriften Norsk vinner på Sametinget

Det er bra å observere at Sameradioens nyheter ikke er direkte oversatt mellom språkene, men tilpasset til samisk eller til norsk, alt etter hva som er orginalspråket. Det som dermed er mer interessant å observere er orbruken som er valgt (antagelig både av redasksjon og intervjuobjektene). I den samiske versjonen omtales  samisk som nedprioritert og som taper. I den norske versjonen derimot omtales det norske språket: norsk vinner fram , norsk blir prioritert.

Hva forteller dette oss? Hva er det vi formidler? Den samiske leser får knyttet negativ og ikke-vendinger knyttet til sitt språk, den som behersker norsk, eller av en eller annen grunn kun leser den norske versjonen derimot, får knyttet postivit ladede ord til det norske språket, det både vinner og prioriteres.

Samisk er, som det også har vært diskutert i media, et sårbart språk. Vi må begynne med oss selv og våre holdninger. Jos sámegiella goassige galgá boahtit vuoittu beallái?

Tags: , , , , ,

No Comments

Čuoččas bajás ja jienát

På 50-tallet, for ikke mer enn 60 år siden, gjorde mange samer et bevisst valg om å starte på nytt - som norske, for å gi sine barn de beste mulighetene i livet, å riste av seg skammen som tynget det samiske for å kunne leve sine liv som norske. Man valgte bort sin bakgrunn. Prisen var å benekte sin historie og leve sine liv med lukkede rom, eller en hel ugjennomtrengelig vegg tilbake til sin egen identitet, sin barndom og kanskje til og med familie. Noen har likevel levnet en liten åpning tilbake - en samelue, bortgjemt på mørkeloftet. En siste rest av fysisk identifikasjon for noen, en åpning tilbake for noen - neste generasjon. Aftenposten fredags magasin har en lang og god artikkel om skammen som skal ut av skapet.

60 år etter tar The BlackSheeps Norge med storm. ” Oro jaska, beana” seiler til topps i MGP jr, MGP jr Nordic, årets låt blant musikkjournalister, får Spellemannspris som årets hit, valgt av det norske publikum. Det er en god låt og den forteller en søt og morsom historie der det skiftes naturlig mellom samisk og norsk. Flere har kommentert at ikke et eneste politisk tiltak kan måle seg med effekten melodien har for statusen for samisk språk. Det er helt sant. Heldigvis finnes det ungdom som er stolt over språket sitt og som endatil tør å bruke det i sine tekster, så slipper politikerne å gjøre akkurat det. Det hadde slettes ikke gått like bra. Jeg tør å påstå at det nettopp er mange års politisk kamp og fokus på samiske språktiltak og undervisning som gjør at det faller seg så naturlig for unge i dag å bruke språket sitt.

Tilbake til de mange som gjorde andre valg for seg selv og sine barn. De gjorde det i beste mening utfra det samtiden overbeviste dem om. Mange av dem lever fortsatt. Etter mange tiårs fornorskning, ble det knyttet stor skam til det å være samisk og mange blir sinte den dag i dag, når man snakker om det samiske. Jeg tror The BlackSheeps har gitt tilbake stoltheten til mang en bestemor og oldemor - en stolthet  som har vært bortgjemt så altfor lenge. Bestemor får en ekstra stjerne hos sine barnebarn når dem kan litt samisk og - så altfor godt vet hva  “Oru jaska, beana” betyr! De samme barnebarn får også en ekstra stjerne blant sine venner i barnehagen og skolen fordi de har en bestemor som egentlig kan samisk.

“Čuoččas bajás ja jienát” (reis deg og si fra). Takk til Ellen Astri Lundby som har laga filmen “Min mors hemmelighet”,  som for øvrig vises i TV 2. februar.

Tilslutt ber æ om at ungdomman i The BlackSheeps ikke reflekterer over alt det her enda, men bare fortsetter med å  ha det artig.

Tags: , , , , , ,

No Comments

Endret bruk av utmark?

Dagene begynner å bli lysere nu, kulingen har løyet og det ligger et godt lag med nysnø i skogen. Det er perfekte forhold for å komme seg ut på ski og få tre ting på en gang: trim, frisk luft og tid til å fundere over de store spørsmål. Jeg er en av de heldige som kan spenne på skiene utfor trappa og starte til skogs. (Jeg kan det, men foretrekker å bære skiene opp alle bakkene først, det er lettere sånn). Den voksende interessen for hundekjøring i området det siste tiåret, gjør at jeg kan gå på ski i ferdigtråkket spor, ilagt litt brunt feste underveis. Jeg er strålende fornøyd.

Mens jeg skir oppover, tenker jeg på stedene jeg passerer: Meahcejohka, den kommer fra Meahcejávri og renner langsmed Meahcevárri; Darfejeaggi; Goikemuor’roggi, en grop ved en sving i Bergebyelva der trær og sånt lett samles opp og dermed kan man lett finne tørr brensel akkurat der; Suotnjogeahči, rundt Suotnju går det sommervei, for å slippe å gå over Meahccevárri; Lavdjeroggi, der kan man finne god torv, hvis man skulle ha bruk for det, og enda har jeg ikke gått mer enn knapt et par kilometer. Slik kunne jeg ha fortsatt et godt stykke oppover Bergebydalen. Det her området har vi alltid brukt og jeg kjenner det godt. Det er ikke utmark, det er en del av bygdas høstingsområde, eller rettere sagt adkomstveien til høstingsområdet - det er en del av hjemmet vårt. Sånn kjennes det hvertfall.

Det blir bare en liten skitur i dag, skal skyndte meg hjem for å pusle i huset. Oj! Plutselig har jeg et hundespann bak meg, jeg kommer meg ut av sporet. Det er jo i grunnen hyggelig med selskap i skogen og det blir jo som sagt et godt spor å ski i. Tre hundespann passerer meg der, rett nedenfor Suotnjogeahči. De er sikkert ute og kjører spor til Bergebyløpet. Men vet dem hvor de passerte en skiløper? Vet de andre som kjører hund i Bergeby at bakken der noen satte seg fast med skuter er Lavdnjeroggi og ikke Elisebakken, eller at myra der det er fint å snu med valpespann heter Johkamohkejeaggi.

Jeg syns hundekjøring er en fasinerende sport og friluftsaktivitet, selv om jeg ikke driver med det selv. Den voldsomme veksten i hundekjøring i våre nærområder, kan ikke det egenlig også betegnes som endret bruk av meahcci / utmark? All den tid de lokale stedsnavn ikke brukes, så er jeg faktisk redd for at denne ganske så uskyldige aktiviteten kan føre til endret oppfattelse av kulturlandskapet. Som Bergebyværing som oppfatter Bergebymarka som en utvida del av mitt hjem, er jeg bekymret. Her må man nok ut å tegne og skrive på kart, jeg tror nok jeg må  melde meg inn i Bergebyløpetsvenner.

Tags: , , , , ,

No Comments

The BlackSheeps - eksplosjon

Så er det mandag. The BlackSheeps har forlatt bygningen, Århus og Danmark - og tatt trofeet med seg. Jeg tror vi alle er både utladet og slitne etter den store finalekvelden. Ingen skal være i tvil om at det er hardt arbeid alle barn og unge legger ned i forberedelser til en slik finale. Og 10. klassingene er allerede tilbake hjemme og forbereder juletentamen, mens resten av norden har lært seg noen strofer på samisk. Samisk er blitt tøft! The BlackSheeps har gjort sitt for det, nu er det opp til oss andre å holde trykket oppe for at det samiske språket før et løft.

Det var mange kjente å se i Musikhuset Aarhus på lørdag: folk man ser rett som det er, folk man ikke har sett på mange år og folk man aldri noen sinne har sett før! Alle forent i the BlackSheeps’ heiagjeng. For oss i salen begynte showet allerede kl 19:30, med en fyr som ropte, sang og fjollet på scenen, mens han fortalte hvordan vi skulle te oss underveis. Som voksen måtte jeg minne meg selv om at - vel, dette er jo ment for barn! I tillegg forgikk det hele på dansk, i et forrykende tempo, som selv ikke jeg med fire år i Danmark, helt klarte å få med meg. Så oppfattelsen av hva instruksjonene fra scenen gikk ut på, ble vi på Nesseby benken, aldri helt inneforståtte med.

Så ble det TV-sending, og man kom fort i gang med sangnumrene. Det var i grunnen ganske underholdene - mens vi venter på The BlackSheeps. Så kom dem! Vi jubler. Det hele går så fort, plutselig er dem ferdig! Har de skrudd opp tempoet på Oro jaska, beana? Det føltes sånn. Rakk TV-seerne i det hele tatt å få med seg hvor flinke de er? Jeg blir veldig nervøs. De danske ungdommene, de finske og svenske var jo også flinke, var de ikke? Uten dansk sim-kort, er det ikke annet å gjøre enn å sende SMS til kjente i Danmark med oppfordring om å gi sin stemme til Nessebybandet: Send teksten: ‘Sang 6 til telefonnummer 1212′!

Det er klart for kåring av superfinalistene. De danske programlederne er litt morsomme. Spenningen stiger. Det er varmt i kofta på balkong J, oppe under taket i Musikhuset. Jo, The BlackSheeps er videre. Vi puster lettet ut. Nu skal de fire finalistene få fremføre sine melodier en gang til. Jeg får med meg litt mer av fremførelsen. Er det ikke sånn, selv om jeg er ‘inhabil’, at The BlackSheeps får mer jubel i salen enn de andre? Ja, bortsett fra danskenes egen Johanssons. Jo, det tror jeg at de gjør.

Pause igjen, mens stemmene telles opp og de forskjellige land utfører prosentregning. Litt mer pauseunderholdning.  Så kom stemmene, først Sverige, så Danmark ,  som kunne presentere at the BlackSheeps hadde fått mere enn 50 % av stemmene. Tilslutt spikret Finland seieren med å gi 60 poeng, som ga tilsammen 164 poeng til Nessebyværingene. På Nessebybenken steg stemning til taket, og allerede ømme hånflater og hese stemmer var helt glemt! MGPjr Nordic seieren gikk til Nesseby - helt suverent! Samisk kan virkelig være tøft!

Tags: , , , ,

1 Comment

Bad Behavior has blocked 116 access attempts in the last 7 days.