Archive for category Sametinget

Min første sak på Sametinget

Ceavccageađgi, Nesseby

Ceavccageađgi, Nesseby

Den første saken jeg noen sinne løftet for Sametinget var Begrensninger for seinot-snurpere i Varangerfjorden, det var 1. mars 2006. Det er trist å meddele saken enda ikke har kommet til en tilfredsstillende løsning for oss.  Den gang NSR-råd svarte i sin beretning ved neste plenumssamling ,30. mai, at de allerede samme dag som de fikk saken i hende hadde rettet en henvendelse til Fiskeri- og kystdepartementet angånde slike begrensinger, i mai samme år hadde de fortsatt ikke fått svar på henvendelsen.

Her ved Varangerfjorden kan vi jo med selvsyn hver sommer registrere at saken fortsatt ikke er løst, ikke til vår fordel hvertfall. Sametinget argumenterer gjentatte ganger blant annet med at nærhets- og avhenighetsprinsippet skal ligge til grunn ved forvaltning av fjordressursene - uten å nå fram til myndighetene.

Senere (i juni 2006) ble som kjent Kystfiskeutvalget oppnevnt og de leverte sin innstilling i februar 2008. Det ble igjen tent et håp hos oss, endelig var det en offetnlig stemme som så vårt  (sjøsamenes) behov for tilgang til ressurser og for å bevare den tradisjonelle fiskeriet, samt en stemme som underbygger vår argumentasjon. Men innstillingen er fortsatt ikke behandlet, og i følge Sametingspresident avhenger all samisk fiskeripolitikk ene og alene av den. Dette tar tid. Carsten Smith, som ledet utvalget, sa allerede i 2008 at klokka var fem på tolv for sjøsamisk kultur. Hva er klokken blitt nå? Tiden går og hvert år i august konstaterer vi at snurperne er tilbake igjen, i fjord etter fjord langs kysten, der det er sei, vel og merke. Fjordene som alt er fri for fisk, er fredet, må skjønne.

Jeg prøver igjen, og løfter saken på nytt for Sametinget. I håp om at Sametingsrådet med alle sine ressurser kan ta opp saken igjen, kanskje ikke bare med Kyst- og fikseridepartementet, men også vurdere andre veier for å få gjennomslag for det sjøsamiske budskapet.

Vier litt plass for et aldri så lite tilbakeblikk til slutt. NSRs 1. ordinære Landsmøte i juni 1969 uttalte følgende i Resolusjon 3:

FREDNING AV PORSANGERFJORDEN MOT FISKE MED SNURPERE OG TRÅL

Landsmøtet krever at Fiskeridepartementet snarest tar skritt i retning av fredning av Porsangerfjorden mot fiske med snurpere og trål. Det drives nå en årviss ruinering av fiskeforekomstene i denne fjorden i likhet med flere av Finnmarksfjordene, og det økonomiske grunnlag for det lokale fjordfiske er sterkt redusert. Dette fjordfiske er nødvendig supplering til jordbruket i dette distrikt, og derfor av avgjørende betydning for bosettingen i området.

I dag er Porsangerfjorden så vidt jeg forstår fredet mot fiske med aktive redskap,  men der er det heller ikek akkurat kø av havgående fartøy som ønsker seg inn, da dette er en av de fjordene der fisket aldri har klart å ta seg opp igjen etter krisen tidlig på 1990-tallet.

Er det slik at vi skal få gjennomslag for begrensninger og fredning først når fjorden er ødelag og tom for fisk?

Tags: , , , , , , ,

3 Comments

Sjøsamiske rettigheter må anerkjennes nå

(Denne bloggen er basert på en pressemelding fra Norske Samers Riksforbund - NSR)

Arbeidet med Kystfiskeutvalgets innstilling fortsetter når Sametinget skal til konsultasjoner med Fiskeridepartementet om forslaget i dag. Norske Samers Riksforbund (NSR) har store forventinger til det videre arbeidet med Smith-utvalgets innstilling.

NSRs posisjon er krystallklar. Sjøsamiske rettigheter må anerkjennes og nedfelles i lov nå. Vi kan ikke la denne unike muligheten gå fra oss. Forslagene fra Smith-utvalget må iverksettes snarest mulig fordi de har avgjørende betydning for den sjøsamiske kulturen og øvrige fiskerisamfunn, også utenfor Finnmark.

At de sjøsamiske rettighetene anerkjennes og nedfelles i lov nå, innebærer, slik Smith-utvalget skisserer, at det blir fastslått som et prinsipp at folk bosatt ved fjordene og langs kysten i Finnmark har rett til fiske i havet utenfor Finnmark på grunnlag av historisk bruk og folkerettens regler om urfolk og minoriteter. Selv om argumentasjonen baserer seg på urfolksrett, foreslår Smith-utvalget helt klart at denne retten til fiske gjelder for alle
folkegrupper.

En slik rett omfatter videre rett til å fiske til eget forbruk, dernest en rett til å kunne begynne som fisker i næring; og videre en rett som yrkesfisker til å fiske en mengde som gir økonomisk grunnlag for en husholdning, enten som levevei alene eller sammen men annen næring. Dette er en rett som den enkelte fisker har ovenfor fiskerimyndighetene, og som ikke krever at fiskeren kjøper en kvote.

Norske Samers Riksforbund har en klar forventning om at Sametinget skal lykkes i å sikre at de sjøsamiske fiskerirettigheter nedfelles i lov i de kommende konsultasjonene.  Det er en kultur med linjer tusener av år tilbake i historien som står på spill, vi mener norske myndigheter har et ansvar for å sikre dens framtid.  Har Norge råd til å la det være?

Tags: , , , , ,

No Comments

Muorraguksi til Sametinget - Sparetiltak DEL IV

Sametingets plenum diskuterte på fredag energi og klimapolitikk. Representantene viste stort engasjement til å være siste dag i en lang plenumsuke. Under debatten fikk jeg formidlet noe av det jeg har tatt opp her i bloggen min denne uka.

Vi trenger ikke kaste alt som er gammelt overbord, men holde de gode tradisjonelle verdiene i hevd. Kan det samiske samfunn bidra til reduksjon av klimagassutslippene, ved rett og slett gjøre som vi har gjort før? Et helt konkret eksempel: jeg har ofte hørt mamma kommentere når jeg tar ren kopp i fra skapet: “skal du igjen ta en ren kopp, du har jo en fra før!”. Jeg tror ikke hun sier det fordi hun er lat til å vaske opp, eller rettere, fordi jeg er lat til å vaske opp, det handler nok like mye om å formidle måtehold og gjenbruk. Selv om de fleste i dag har oppvaskmaskin,  så kan vi godt bruke samme kopp flere ganger.

Så kan du forestille deg Sametingets plenum, der tar jeg en ren kopp minst fem ganger pr dag: om morgen før møtet, til kl 10.30-pausen, til lunsjpausen, til kl 15-pausen og kl 17-pausen, og kanskje en kopp kakao enda etter plenum, om det blir en lang dag. I tillegg bruker jeg minst like mange plastkopper fra vanndispenserne som nu er plassert rundt omkring i Sametingsbygget, og da har jeg ikke tatt med det jeg bruker på hotellet. Omtrent hver gang tar jeg mes selv i å tenke: ” jaja, ny kopp igjen…”

På bakgrunn av dette utfordret jeg på fredag Sametingsrådet å skaffe alle Sametingsrepresentantene hver sin kopp med navn på, til mai plenum. Det perfekte ville vært en muorraguksi vi kan henge i beltet og bruke både til kaffe og vann, både på hotellet og på Sametingsbygget hele uka, og som vi kan holde orden på selv. Guksien kan henge på veggen i Sametingets kantina mens vi er hjemme. Ideelt sett vil en tradisjonell guksi kunne være symbolet på at Sametinget gjør noe konkret for å redusere forbruket av oppvaskmiddel, energibruk ved oppvask og plastkopper. Guksien i beltet kan også representere et håndfast symbol på at vi tar  i bruk tradisjonskunnskap i møte med nye utfordringer med energiforbruk, behov for utvikling av nye energikilder og klimaendringer. Sist og ikke minst, samisk duodji ville fått et lite løft.

Jeg kan tenke med at det er en viss risiko for at Mattilsynet og Riksrevisjonen ikke vil tillate slik praksis ved en offentlig institusjon, vi kan jo bli syke av å drikke ut av en kopp som ikke blir vaska fem ganger om dagen, må vite, og ikke er det budsjettert for en slik investering heller. Slike guksier som samene bruker representerer sikkert en helserisiko ikke bare for representantene, men også for ansatte og besøkende. Kanskje må vi dermed tillate litt innovasjon: hva med en guksi med plast inni, tre utenpå og termoselement i mellom? Det er litt upraktisk å henge porselen i beltet. Det bør være av uknuselig materiale. Vel, det blir opp til Sametingsrådet å finne det ut. Det er de som fikk utfordringen. Jeg venter i spenning på neste plenum i mai.

Tags: , , , , , , , ,

3 Comments

Mangfolding enfold - eller enfoldig mangfold?

Åpningsseremonien for de Olympiske leker i Vancouver  som man ikke kunne unngå å få med seg selv om den gikk midt på natta norsk tid. Den gikk i reprise hele lørdagen virket det som. Som åpningsseremonier flest var det en verdig forestilling der Canada fikk vist fram sin kultur, der det flerkulturelle og mangfoldet ble vektlagt. Urfolk hadde sin naturlige sentrale plass både på scenen og blant VIPene. Det samme hadde de skotske og irske forfedre og æ syns æ hørte snakk om innvandrere også. NRKs kommentator vektla at Canada sannsynligvis var verdens mest flerkulturelle land, han mente sikkert verdens mest flerkulturelle vestlige land. Man kunne ikke la være å tenke på hvordan samer og eventuelt kvener ville vært ivaretatt om Tromsø hadde fått søkt og blitt tildelt OL i 2018.

For litt siden kom jeg i snakk med en forsker knyttet til museum og kulturarv (husker ikke helt), som til og med hadde vært på feltarbeid i Nesseby. Det var en kort og intens samtale. Jeg forsto fort at han kanskje var i posisjon til å påvirke statens bevilgninger til Samisk museumsvirksomhet. Men hans svar var frustrerende. Norge har endelig dreid seg bort fra en enfoldig nasjons dyrkelse på museer og i formidling av kulturarv, til å anerkjenne at det er mangfoldet som skal fremmes. Spesielt fra 1905 har man i Norge definert, ivaretatt og formidlet den norske kulturen, selv om dette selvfølgelig var en sannhet med modifikasjoner. En kronikk i Dagbladet peker på det merkelige enfoldet i anledning mangfoldsåret i 2008 (fra den gang jeg leste Dagbladet).

En konsekvens av Norges dyrking av enfoldet er at det som ikke er norsk i Norge har blitt ufrivillig skadelidende.  Sametinget overtok forvaltninga av de samiske museene i 2002, og vi ser allerede at Sametinget ikke får samme økning i bevilgningene som andre musser i Norge. Jeg har trodd det har å gjøre med det er skummelt for staten at landets urfolk får definere sin egen historie. Men tilbake til den korte og intense samtalen for litt siden, som kunne si at de samiske musene er for enfoldig! Nu har nemlig pendelen snudd til mangfold og flerkulturell formidling! De museene som klarer å formidle mangfold og være multikulturell belønnes med midler fra det offentlige. De samiske museene må satse på å formidle mangfold. Men hvem skal da formidle det samiske? Og bidrar ikke de samiske museene, som skal drive dokumentasjons virksomhet av den samiske kultur, et arbeid som langt fra er kommet like langt som den norske har, til å dokumentere mangfoldet i Norge?

Pendelen har snudd og jeg innså at samisk og norsk kulturarv var i utakt i tiden. Kanskje mangler vi fortsatt den anerkjennelsen av mangfold og multikulturellhet i den norske folkesjela som man har i Canada og som dem så stolt viste fram i åpningsseremonien til OL i Vancouver.

Tags: , , , , ,

No Comments

Frilanser eller latsabb

Så er debatten i gang igjen. Først hentyder et vikarbyrå at finnmarkingene er latsabber - dette sies av noen som må mene seg selv å ha høyere arbeidsmoral enn oss. Leder i Norges Fiskarlag Reidar Nilsen går også langt i å antyde at fjordfiskerne i Finnmark var late i årene 1987/88/89 - år med svarte fjorder etter en periode med dårlig forvaltning som førte til overfiske og påfølgende selinvasjon.

Men hvorfor får folk utenfra dette inntrykket i forhold til Finnmark egentlig? Og er det noe vi skal skjemmes over? Eller skal vi være stolte av dette levesettet?

Dette krever nok en lengere antropologisk utredning, men jeg tillater meg å trekke en rask slutning: sjøsamen, kombinasjonsnæringsutøveren, Finnmarkingen - vi har mange navn - har bodd og overlevd under tøffe subarktiske forhold, med skiftende vær og naturforhold og dermed også skiftende tilgang til ressurser. Det er likevel mangfoldet av ressurser som har vært livsgrunnlaget. Dette har lært oss å ikke gjøre oss avhengig av en ressurs, som la oss si for eksempel torsk. Når torskefisket svikter, så har man ikke dratt til Oslo for å lobbe for sin syke mor i Stortingets korridorer, men konstatert at noe er galt i fjorden og at man må redusere beskatningen for en stund og deretter tatt seg flere snekkerjobber, eller vært dreng i reindrifta, eller fiska mer i fjellvannene eller lignende. Det er det som er essensen i å være en kombinasjonsnæringsutøver, eller sjøsame, eller en helt allminnelig finnmarking. Man er fleksibel. Men når fiske tar seg opp igjen, vil man selvfølgelig være med på det igjen. Det er livet i fjorden som er grunnpilaren - og har vært grunnlaget for kulturen i over 10 000 år.

Til vikarbyret: man er ikke nødvendigvis lat om man ikke ønsker seg fast jobb med én arbeidsgiver. Man ønsker bare ikke binde seg - da får man jo ikke tid til å høste av naturen - på si. I engere kretser kalles dette å være frilanser. I Finnmark blir man kalt lat - fordi kombinasjonsnæringsutøver ikke er en anerkjent tittel. Trygden, og spesielt uføretrygd, burde heller vært kalt statens minstelønn. Den danner grunnlaget for at man fortsatt kan drive tradisjonell kombinajsonsbruk av fjord og utmark. Dette er også tidligere sosialarbeider i Finnmark, Trygve Ballari inne på i sitt leserinnlegg i Finnmarken i dag torsdag 8. oktober. Hvordan vi skal sikre kombinasjonsnæring som en anerkjent næring med alt som følger med det, er en debatt som fortsatt pågår og som vi skal fortsette med, blant annet på Sametinget.

Til Reidar Nilsen: man er ikke lat, fordi man har flere ben å lene seg på enn kun torskefiske og fordi man ikke kaster bort tid på å fiske i en svart fjord, men tar inn årene og lar bestanden ta seg opp igjen, før man igjen ønsker å fiske. Jeg vil påstå at en næringsgruppe som kun beskatter en art/bestand og krever almisser fra staten på andres bekostning når fisket svikter - setter seg selv i en veldig sårbar situasjon næringsmessig. Hva skal disse leve av, om temperaturen i Barentshavet fortsetter å stige og torskebestanden trekker seg ut av norsk økonomisk sone i sin søken etter mat og kaldere vann?Forventer Norges Fiskarlag at man norske myndigheter tar kvoter fra Russiske fiskere for å sikre den norske flåten?

Jeg blir egentlig litt glad når folk utenfra fortsatt oppfatter oss som latsabber. Det tolker jeg dithen at det tradisjonelle levesettet fortsatt lever. Vi trenger latsabbene, eller kall det gjerne frilanserne i Finnmark, for å ta vare på den stolte sjøsamiske kulturen - og vi har fortsatt ressursgrunnlaget for en slik kultur - om vi bare har rett til den.

Tags: , , , , , ,

1 Comment

After election rock

Så er valget overstått og spenningen utløst. I Østre krets ble den lange intense valgkampen belønnet med to representanter på tinget for Norske Samers Riksforbund (NSR) og Samefolkets partis fellesliste (SáB). Vi fikk riktignok noe færre stemmer enn ved forrige valg, men vi trøster oss med at det gjorde de andre også. Det skyldes blant annet flere konkurrenter å spre stemmene på. Personlig vil jeg benytte også dette forumet til å takke for tillitten fra våre velgere i Øst-Finnmark.

Jeg har lekt litt med tall for å gi et slags bilde om hvem vi er de neste  fire år. Om man regner NSRs 11 og NSR/SáBs 2 representanter som én gruppe, har  vi 13 representanter, 7 kvinner og 6 menn. Gjennomsnittsalderen er 44 år. Gjennomsnittsalderen blant kvinnene er 37 år og blant mennene 52 år. Yngste representant er er en kvinne på 29 år og eldste representant er en mann på 60 år. Eldste kvinne er 45 år og yngste mann er 36 år. Fem av våre representanter er fra Finnmark, 6 representanter er fra Troms og Nordland, en fra Sørsamisk område og en fra Sør Norge.

Dette er en smakebit av oss som skal sikre bredden av samenes interesser på Sametinget de neste fire år basert på NSR og SáBs politikk. Vi vil være stø som fjell i vårt arbeid for NSR og NSR/SáB på tinget. Nå begynner jobben med å sikre et stødig lederskap, med Aili i spissen.

Tags: , ,

3 Comments

Samesaken reduseres til statlig kulturpolitikk

De rød-grønne med Arbeiderpartiet i spissen har brukt de siste fire år på å redusere det samiske området i Norge til bare å omfatte Finnmark. De har også i sin politikkutforming redusert samisk næring, levesett, forskning og utdanning til å være en del av deres kulturpolitiske satsing. Da Arbeids- og inkluderingsminister Dag Terje Andersen og hans partifelle Egil Olli møttes i Karasjok denne uken for å legge frem sin samepolitiske skryteliste, fokuserte de i følge Sameradioen på en planlagt økning på budsjettet for samiske saker i det kommende “Kulturløft 2.

Er ikke samiske næringer, samisk levesett, samisk forskning og samisk utdanning verdt å bli inkludert på andre arenaer enn i kulturdebatten? I Nordområdemeldinga ble samisk forskning redusert til en kultursak på siste side. Dette er helt uakseptabelt. Er for eksempel ikke transportplanen også ment å styrke samisk næringsliv? Eller er det bare for lettere å hente ressurssene ut av samiske områder? Og mineralloven; der vil Arbeiderpartiet at samene skal bli tilgodesett med urfolksvederlag kun i Finnmark. Dersom Sametinget hadde gått med på det, ville det satt presidens for framtidig samepolitikk og vi hadde gitt en aksept for at samiske rettigheter kun berører Finnmark. Jeg tror APs nestleder Helga Pedersens uttalelser til Finnmark AP i mars 2008 låste utviklinga av saken, da hun gjorde det klart at det er Finnmarkseiendommen som eventuelt skal forvalte en grunneieravgift etter mineralutvinning. Slik reduserte hun debatten om urfolksvederlag til å kun handle om grunneieravgift for gruvevirksomhet i Finnmark. Dermed gikk Sametingspresident Olli på en kjempesmell.

Vi trenger ikke lenger AP-styre på Sametinget for at de skal sitte der og svelge flere kameler. Stem heller på NSR, som skal tilbake for å gjennomføre den samepolitiske utviklingen vi har begynt på. Bare slik vil samefolket igjen komme tilbake i fokus for Sametingets politikk.

Tags: , , , , , , ,

10 Comments

After festival blues

Den 27. Varangerfestivalen er avslutta. Igjen kan vi takke festivalledelsen med Kjell Magne Stålsett og produsent Runar Green i spissen, samt de utallige frivillige for en fantastisk festival. Varangerfestivalen, som begynte som en smalere festival med jazz i sentrum har utviklet seg til en internasjonal festival. At arrangøren har gått over til å markedsføre seg som en internasjonal jazz festival, er etter min mening helt på sin plass.

På den annen side, hvorfor skulle nu Vadsø arrangere en norsk musikkfestival? Hvorfor skulle de ha arrangert en kvensk eller finsk musikkfestival? Eller hvorfor skulle de nu arrangere en samisk musikkfestival for den saks skyld? For å ta det samiske, Varangerfestivalen har over veldig mange år klart å integrere solide samiske artiser i sitt program. Til stor glede for samer i regionen som alltid kjenner sin besøkelsestid og til nytelse for den allmenne festivalgjenger. Varangerfestivalen er dermed en viktig scene for og formidler av samisk musikk.

NSR-SÁB har på sitt valgprogram til høstens Sametingsvalg at støtten til festivaler med samisk innhold må styrkes. Varangerfestivalen er en festival vi ønsker å styrke, eller vi kan vel heller si belønne for at de i mange år, til tross for minimal støtte fra Sametinget, har gjort en enorm jobb med å invitere samiske artister. De samiske artistene bidrar til å løfte festivalen til en internasjonal festival da flere av dem holder internasjonal standard og har opptrått langt utenfor Norges grenser. NSR-SÁB mener Sametinget bør bidra til å ytterligere styrke Varangerfestivalen som en internasjonal jazz festival - midt i et område som også er samisk.

Festivalbilder fra Finnmarken.

Tags: , , , , , , , ,

No Comments

Go for Gunn-Britt!

Det er en kjent sak at  forvaltninga av ressursene i samiske områder ensidig har vært basert på la oss kalle det vestlig forskning og en politkk der fordeling av godene og verdiene har gått ut på å transportere dem fra nord til sør, for så å komme tilbake  svært avkortet i form av subsidier. Det er på høy tid at lokalkunnskapen eller tradisjonskunnskapen også blir vektlagt som grunnlag til  forvaltning av ressursene. Vi har selv ansvar for å sikre samsik kunnskapsproduksjon basert på vårt folks kunnskap for å bidre til å bedre forvaltninga av ressursene. Det skal jeg jobbe for på Sametinget.

Se min YouTube på samisk eller YouTube på norsk.  Se også de andre NSR Sametingskandidater på YouTube.

Bare for å ha det sagt:  -jeg har i løpet av de siste fire år fått øvd meg på å lage fiskeboller, og skal på sjøen i dag, bare det ikke regner altfor mye. Kanskje blir det seikaker etterhvert. Har til og med regna ut hvor mange fiskeboller en turist som tar 15 kg filét ut av landet kan få lagd i en tidligere blogg.

Go for Gunn-Britt!

Tags: , , , , ,

2 Comments

Til rådet?

På Sametinget diskuteres det nu om hvor vidt framtidige Sametingsråd skal trekkes ut av plenum og erstattes av vara. Videre om hvorvidt det kan åpne for at  Sametingsrådsmedlemmene eventulet kan hentes utenfra.  Det leder videre til spørsmålet om de som eventulet hentes utenfra da må være registrert i Sametingets valgmanntall eller om man rett og slett kan hente inn hvem som helst.

Kan Jagland hentes til rådet?

Kan Jagland hentes til rådet?

Sametingspresident Egil Olli har tidligere uttalt at han kan tenkte seg muligheten til å hente inn rådsmedlemmene utenfra. Er det dette som er hans plan (se illustrasjonsfoto ovenfor fra Klassekampen 13. mai 2009) - å hente inn kapasiteter som Thorbjørn Jagland. NSR mener at samtingsrådsmedlemmene skal rekrutteres blant de valgte sametingsrepresentantene, for NSR klarer å rekruttere både engasjerte og dyktige representanter til samenes folkevalgte organ.

Tags: , , ,

4 Comments

Bad Behavior has blocked 116 access attempts in the last 7 days.