Archive for category NSR

Sommerjakke

Vi skriver og siger 6. april. Sola skinner nesten hele dagen, det er flere plussgrader og sneen smelter. I 2009, beskrev jeg utfordringa om å skaffe sommerjakke, og at det må gjøres i mars, mens butikkene fortsatt har utvalget.

Sist helg dukket det opp en gylden anledning, når NSRs Sametingsgruppe skulle samles i Saltstraumen.  Tre kvarters stopp på City Nord i Bodø, kom som sendt i  fra himmelen.  (Det var visst egentlig bare halv time, men jeg trengte tre kvarter). Det var allerede 1. april, men H&M hadde fortsatt sommerjakker! O store glede.  Det ble en lys trench coat på meg. Det er jammen mange år siden jeg har kjøpt meg sommer jakke, ja bortsett fra en arvet skinnjakke og en dongerijakke med totalt feil fargenyanse.

Nu skal jeg på bytur til både Brüssel og København. Trench Coaten er med. Ja, med - ikke på. For hva slags sko skal man egentlig ha til en trench coat? Det viser seg også at lys jakke er en fargeutfordring - og ingen av mine skjerf fiffer fargen opp på en god måte.  Jeg aner meg at dette blir en runddans som kommer til å vare utover våren. For nu må jeg ut å lete sko som passer til og skjerf som frisker opp antrekket. Og sånn går nu dagan. Solbrillene passer - heldigvis.

Når jeg tenker meg om, så hadde jeg visst en trench coat fra 90-tallet liggende i stabburet, men sneskavlen dit er fortsatt for stor til å riktig komme seg fram til døra der, til tross for mange dagers vårvær.

Tags: , ,

1 Comment

Min første sak på Sametinget

Ceavccageađgi, Nesseby

Ceavccageađgi, Nesseby

Den første saken jeg noen sinne løftet for Sametinget var Begrensninger for seinot-snurpere i Varangerfjorden, det var 1. mars 2006. Det er trist å meddele saken enda ikke har kommet til en tilfredsstillende løsning for oss.  Den gang NSR-råd svarte i sin beretning ved neste plenumssamling ,30. mai, at de allerede samme dag som de fikk saken i hende hadde rettet en henvendelse til Fiskeri- og kystdepartementet angånde slike begrensinger, i mai samme år hadde de fortsatt ikke fått svar på henvendelsen.

Her ved Varangerfjorden kan vi jo med selvsyn hver sommer registrere at saken fortsatt ikke er løst, ikke til vår fordel hvertfall. Sametinget argumenterer gjentatte ganger blant annet med at nærhets- og avhenighetsprinsippet skal ligge til grunn ved forvaltning av fjordressursene - uten å nå fram til myndighetene.

Senere (i juni 2006) ble som kjent Kystfiskeutvalget oppnevnt og de leverte sin innstilling i februar 2008. Det ble igjen tent et håp hos oss, endelig var det en offetnlig stemme som så vårt  (sjøsamenes) behov for tilgang til ressurser og for å bevare den tradisjonelle fiskeriet, samt en stemme som underbygger vår argumentasjon. Men innstillingen er fortsatt ikke behandlet, og i følge Sametingspresident avhenger all samisk fiskeripolitikk ene og alene av den. Dette tar tid. Carsten Smith, som ledet utvalget, sa allerede i 2008 at klokka var fem på tolv for sjøsamisk kultur. Hva er klokken blitt nå? Tiden går og hvert år i august konstaterer vi at snurperne er tilbake igjen, i fjord etter fjord langs kysten, der det er sei, vel og merke. Fjordene som alt er fri for fisk, er fredet, må skjønne.

Jeg prøver igjen, og løfter saken på nytt for Sametinget. I håp om at Sametingsrådet med alle sine ressurser kan ta opp saken igjen, kanskje ikke bare med Kyst- og fikseridepartementet, men også vurdere andre veier for å få gjennomslag for det sjøsamiske budskapet.

Vier litt plass for et aldri så lite tilbakeblikk til slutt. NSRs 1. ordinære Landsmøte i juni 1969 uttalte følgende i Resolusjon 3:

FREDNING AV PORSANGERFJORDEN MOT FISKE MED SNURPERE OG TRÅL

Landsmøtet krever at Fiskeridepartementet snarest tar skritt i retning av fredning av Porsangerfjorden mot fiske med snurpere og trål. Det drives nå en årviss ruinering av fiskeforekomstene i denne fjorden i likhet med flere av Finnmarksfjordene, og det økonomiske grunnlag for det lokale fjordfiske er sterkt redusert. Dette fjordfiske er nødvendig supplering til jordbruket i dette distrikt, og derfor av avgjørende betydning for bosettingen i området.

I dag er Porsangerfjorden så vidt jeg forstår fredet mot fiske med aktive redskap,  men der er det heller ikek akkurat kø av havgående fartøy som ønsker seg inn, da dette er en av de fjordene der fisket aldri har klart å ta seg opp igjen etter krisen tidlig på 1990-tallet.

Er det slik at vi skal få gjennomslag for begrensninger og fredning først når fjorden er ødelag og tom for fisk?

Tags: , , , , , , ,

3 Comments

Same AP har ingen gehør i Finnmark AP

Finnmark arbeiderpartis årsmøte tar til ordet for at en fusjon mellom Høgskolen i Finnmark og Samisk Høgskole skal vurderes. Det forundrer meg at Finnmark Arbeiderparti fortsatt anser en fusjon mellom disse to som et reelt alternativ. Det er ikke bare historieløst, men også snevert og visjonsløst. Det forundrer meg enda mer siden Sametingspresident Egil Olli i Ságat (23.02.2010) drøyt to uker tidligere tar avstand fra en fusjon mellom de to høgskolene, der han viser til Sametingets vedtak om arbeid med et urfolksuniversitet og at disse to enhetene er høyst forskjellige. Sametingspresident Egil Olli var så vidt jeg vet også på dette årsmøtet. Her møter han seg selv skikkelig i døra.

Norske Samers Riksforbund mener en fusjon mellom Samisk Høgskole og Høgskolen i Finnmark ikke er tilrådelig. Det er mange grunner til dette, men mest av alt så vil en fusjon som dette kunne være et blindspor i forhold til arbeidet for å etablere Samisk Høgskole som et urfolksuniversitet. Vi minner også om at Samisk Høgskole ble etablert som egen institusjon i 1989, etter at samisk lærerutdanning hadde hatt trange kår under Alta lærerhøgskole. Så dette ekteskapet har vært prøvd før, og en fusjon nå vil på mange vis være et skritt 20 år tilbake i tid når det gjelder utviklingen av samisk høgere utdanning.

Finnmark APs årsmøteuttalelse bekrefter at Arbeiderpartiet i Finnmark stiller seg bak APs syn sentralt om at Samisk Høgskole anses som en regional Høgskole for Finnmark. Dette står i skarp kontrast til Samisk høgskoles egne visjoner og planene både Sametinget og Samisk parlamentarisk råd har om utvikling av Samisk høgskole til et urfolks universitet. Og altså i skarp kontrast til Egil Ollis uttalelser to uker tidligere.

Tags: , , , , , ,

No Comments

Sjøsamiske rettigheter må anerkjennes nå

(Denne bloggen er basert på en pressemelding fra Norske Samers Riksforbund - NSR)

Arbeidet med Kystfiskeutvalgets innstilling fortsetter når Sametinget skal til konsultasjoner med Fiskeridepartementet om forslaget i dag. Norske Samers Riksforbund (NSR) har store forventinger til det videre arbeidet med Smith-utvalgets innstilling.

NSRs posisjon er krystallklar. Sjøsamiske rettigheter må anerkjennes og nedfelles i lov nå. Vi kan ikke la denne unike muligheten gå fra oss. Forslagene fra Smith-utvalget må iverksettes snarest mulig fordi de har avgjørende betydning for den sjøsamiske kulturen og øvrige fiskerisamfunn, også utenfor Finnmark.

At de sjøsamiske rettighetene anerkjennes og nedfelles i lov nå, innebærer, slik Smith-utvalget skisserer, at det blir fastslått som et prinsipp at folk bosatt ved fjordene og langs kysten i Finnmark har rett til fiske i havet utenfor Finnmark på grunnlag av historisk bruk og folkerettens regler om urfolk og minoriteter. Selv om argumentasjonen baserer seg på urfolksrett, foreslår Smith-utvalget helt klart at denne retten til fiske gjelder for alle
folkegrupper.

En slik rett omfatter videre rett til å fiske til eget forbruk, dernest en rett til å kunne begynne som fisker i næring; og videre en rett som yrkesfisker til å fiske en mengde som gir økonomisk grunnlag for en husholdning, enten som levevei alene eller sammen men annen næring. Dette er en rett som den enkelte fisker har ovenfor fiskerimyndighetene, og som ikke krever at fiskeren kjøper en kvote.

Norske Samers Riksforbund har en klar forventning om at Sametinget skal lykkes i å sikre at de sjøsamiske fiskerirettigheter nedfelles i lov i de kommende konsultasjonene.  Det er en kultur med linjer tusener av år tilbake i historien som står på spill, vi mener norske myndigheter har et ansvar for å sikre dens framtid.  Har Norge råd til å la det være?

Tags: , , , , ,

No Comments

Finnmarksløpet 30 år – en folkefest

(Denne bloggen er basert på en pressemelding fra Norske Samers Riksforbund - NSR)

Finnmarksløpet har utvikla seg til en folkefest for store deler av Finnmark, og som Sametingsrepresentant gleder jeg meg til 100 mila kommer gjennom sjekkpunkt Varangerbotn 17. mars.

Finnmarksløpet feirer 30 års jubileum i år. I løpet av disse 30 årene har interessen for hundekjørersporten vokst enormt, både i Finnmark og utenfor fylket. Sporten og løpet foregår stort sett i områder der alminnelig ferdsel er forholdsvis liten. Derfor er det flott at løpets sjekkpunkter gir rom for folkefest og lokalbefolkninga for vist seg fram til løpernes handlere, publikum og media. Jeg synes det er viktig at verdens nordligste trekkhundløp ikke bare viser fram Finnmark som en villmark for ekstremsport, men også et sted der folk bor og der kulturen blomstrer. I Norske samers riksforbund (NSR) er vi selvsagt spesielt glad for at det er mange samiske artister på kulturprogrammet på sjekkepunktene i år. Og på vegne av Norske Samers Riksforbund vil jeg benytte anledningen til å gratulere Finnmarksløpet med 30 års jubileet.

Finnmarksløpet er også budbringer av FNs tusenårsmål. Tusenårsmålene setter fokus på bekjempelsen av fattigdom i verden, mange av de fattige i verden er det også urfolk. Målet om å halvere andelen mennesker som lever på mindre enn én dollar dagen vil også styrke livsvilkårene for mange av verdens urfolk.

Videre er tusenårsmålet om å sikre miljømessig bærekraftig utvikling noe vi alle kan bidra til i vår hverdag lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Norske Samers Riksforbund mener at ved å integrere prinsippet om bærekraftig utvikling i politikk og strategier, så vil vi bidra til å redusere tap av biologisk mangfold. Lokalkunnskap og tradisjonskunnskap er viktig kunnskapsgrunnlag for denne politikk og strategiutviklingen. Vi må få lov til å bruke vårt folks erfaringer om bærekraftig ressursutnyttelse i det som for andre er karrige nordområder i utforming av forvaltninga av ressursene.  Uansett, jeg gleder seg til å se hva Nesseby og Tana skal vise fram når Finnmarksløpet kommer til Øst Finnmark.

Tags: , , , , , , , , , , ,

No Comments

After election rock

Så er valget overstått og spenningen utløst. I Østre krets ble den lange intense valgkampen belønnet med to representanter på tinget for Norske Samers Riksforbund (NSR) og Samefolkets partis fellesliste (SáB). Vi fikk riktignok noe færre stemmer enn ved forrige valg, men vi trøster oss med at det gjorde de andre også. Det skyldes blant annet flere konkurrenter å spre stemmene på. Personlig vil jeg benytte også dette forumet til å takke for tillitten fra våre velgere i Øst-Finnmark.

Jeg har lekt litt med tall for å gi et slags bilde om hvem vi er de neste  fire år. Om man regner NSRs 11 og NSR/SáBs 2 representanter som én gruppe, har  vi 13 representanter, 7 kvinner og 6 menn. Gjennomsnittsalderen er 44 år. Gjennomsnittsalderen blant kvinnene er 37 år og blant mennene 52 år. Yngste representant er er en kvinne på 29 år og eldste representant er en mann på 60 år. Eldste kvinne er 45 år og yngste mann er 36 år. Fem av våre representanter er fra Finnmark, 6 representanter er fra Troms og Nordland, en fra Sørsamisk område og en fra Sør Norge.

Dette er en smakebit av oss som skal sikre bredden av samenes interesser på Sametinget de neste fire år basert på NSR og SáBs politikk. Vi vil være stø som fjell i vårt arbeid for NSR og NSR/SáB på tinget. Nå begynner jobben med å sikre et stødig lederskap, med Aili i spissen.

Tags: , ,

3 Comments

Sjøsamisk kultur

Samisk kultur ved kyst og fjord kjennetegnes ved at man fisker på forskjellige arter gjennom året. Man gjør seg ikke avhenging av én fiskeart, men beskatter det som er tilgjengelig; torsk om vinteren, rognkjeks og laks om våren, sei og hyse om sommeren, og om høsten er det mange som gleder seg til både flyndre og kveite, og etter hvert også krabbe. Om et fiske skulle slå feil, fordi seien for eksempel er vár for temperaturen i vannet, så har man flere bein å stå på. Slik gjør man seg mindre sårbar for naturlige svingninger i de forskjellige fiskebestandene.

Før i tida var de mindre fiskemottakene i stand til å ta i mot alle de forskjellige artene, avhengig av sesong. Dermed hadde man arbeid også på land omtrent året rundt.

Den norske økonomien er veldig avhengig av eksport av torsk, og store deler av den norske torsken tas i nord. Man kan allerede måle at havtemperaturen i nord stiger, og Varangerfjorden har allerede sett vekst i torskefiske de siste årene. Torsk som sannsynligvis har trekt nordover for å finne passelig havtemperatur.

Havforskningsinstituttet overvåker fiskebestandene også i forhold til klimaendringene. Hvis havtemperaturen fortsetter å stige, vil torsken fortsette å trekke nord- eller østover for å finne kaldere vann. Til områder som kan vise seg å være utenfor norsk økonomisk sone. Hva vil så skje med norsk fiskeeksport og økonomi? Den som er så avhenging av nettopp torsk.

Er norsk økonomi sårbar for klimaendringer? Kanskje til og med mer sårbar enn lokal kyst- og fjordkultur, som jeg vil påstå er mer tilpasningsdyktig. Havforskningsinstituttet har allerede antydet at fiskeoppdrett kan være løsningen. Hvis man ser at det er fare for at torsken trekker ut av norsk økonomisk sone, ja så gjerder vi den bare inn og berger dermed norsk økonomi. En løsning som igjen rammer fjordfiskerne, med alle de konsekvenser stor tetthet av hvitfiskoppdrett vil ha.

Den beste løsningen vil være å vedta kystfikseutvalgets innstilling som den foreligger og sikre Finnmarks fjord- og kystfiskeres rettigheter til et liv som fisker. NSR/SáB vil fortsatt kjempe for livsgrunnlaget i sjøsamiske områder, også i forhold til de statig nye utfordringene.

Tags: , , , ,

4 Comments

Bruk er beste vern.

Samisk språk må brukes for å kunne bevares og utvikles. Derfor må vi skape flere språkarenaer hvor samisk kan læres og høres. De samiskspråklige må ha flere steder å bruke språket slik at de blir hørt og kan være gode språkmodeller.

Lokalbefolkninga i Øst-Finnmark har brukt naturen på en måte som i dag gjør den verdt å verne. Vi mener lokalbefolkinga fortsatt er i stand til å verne naturen gjennom tradisjonell bruk. Lokalbefolkninga skal ha fortrinnsrett til å bruke og å delta i forvaltninga av ressursene, både i fjord og på land.

Kirkenes sykehus skal bestå med alle funksjoner. Vi som bor her, skal ha et trygt helsetilbud med tilgjengelig helsepersonell, uavhengig av diagnose og når på døgnet sykdom oppstår. Vi vil jobbe for at helseforetaket har samisktalende personell.

Bruk din stemme på oss - og vi vil verne om dine interesser på Sametinget. Vi vil tilbake for å fullføre det vi har begynt på. Om du stemmer på oss, tilbyr vi Aili Keskitalo som president.

Tags: , , , , ,

No Comments

After festival blues

Den 27. Varangerfestivalen er avslutta. Igjen kan vi takke festivalledelsen med Kjell Magne Stålsett og produsent Runar Green i spissen, samt de utallige frivillige for en fantastisk festival. Varangerfestivalen, som begynte som en smalere festival med jazz i sentrum har utviklet seg til en internasjonal festival. At arrangøren har gått over til å markedsføre seg som en internasjonal jazz festival, er etter min mening helt på sin plass.

På den annen side, hvorfor skulle nu Vadsø arrangere en norsk musikkfestival? Hvorfor skulle de ha arrangert en kvensk eller finsk musikkfestival? Eller hvorfor skulle de nu arrangere en samisk musikkfestival for den saks skyld? For å ta det samiske, Varangerfestivalen har over veldig mange år klart å integrere solide samiske artiser i sitt program. Til stor glede for samer i regionen som alltid kjenner sin besøkelsestid og til nytelse for den allmenne festivalgjenger. Varangerfestivalen er dermed en viktig scene for og formidler av samisk musikk.

NSR-SÁB har på sitt valgprogram til høstens Sametingsvalg at støtten til festivaler med samisk innhold må styrkes. Varangerfestivalen er en festival vi ønsker å styrke, eller vi kan vel heller si belønne for at de i mange år, til tross for minimal støtte fra Sametinget, har gjort en enorm jobb med å invitere samiske artister. De samiske artistene bidrar til å løfte festivalen til en internasjonal festival da flere av dem holder internasjonal standard og har opptrått langt utenfor Norges grenser. NSR-SÁB mener Sametinget bør bidra til å ytterligere styrke Varangerfestivalen som en internasjonal jazz festival - midt i et område som også er samisk.

Festivalbilder fra Finnmarken.

Tags: , , , , , , , ,

No Comments

Go for Gunn-Britt!

Det er en kjent sak at  forvaltninga av ressursene i samiske områder ensidig har vært basert på la oss kalle det vestlig forskning og en politkk der fordeling av godene og verdiene har gått ut på å transportere dem fra nord til sør, for så å komme tilbake  svært avkortet i form av subsidier. Det er på høy tid at lokalkunnskapen eller tradisjonskunnskapen også blir vektlagt som grunnlag til  forvaltning av ressursene. Vi har selv ansvar for å sikre samsik kunnskapsproduksjon basert på vårt folks kunnskap for å bidre til å bedre forvaltninga av ressursene. Det skal jeg jobbe for på Sametinget.

Se min YouTube på samisk eller YouTube på norsk.  Se også de andre NSR Sametingskandidater på YouTube.

Bare for å ha det sagt:  -jeg har i løpet av de siste fire år fått øvd meg på å lage fiskeboller, og skal på sjøen i dag, bare det ikke regner altfor mye. Kanskje blir det seikaker etterhvert. Har til og med regna ut hvor mange fiskeboller en turist som tar 15 kg filét ut av landet kan få lagd i en tidligere blogg.

Go for Gunn-Britt!

Tags: , , , , ,

2 Comments

Bad Behavior has blocked 116 access attempts in the last 7 days.