Archive for category NSR

After election rock

Så er valget overstått og spenningen utløst. I Østre krets ble den lange intense valgkampen belønnet med to representanter på tinget for Norske Samers Riksforbund (NSR) og Samefolkets partis fellesliste (SáB). Vi fikk riktignok noe færre stemmer enn ved forrige valg, men vi trøster oss med at det gjorde de andre også. Det skyldes blant annet flere konkurrenter å spre stemmene på. Personlig vil jeg benytte også dette forumet til å takke for tillitten fra våre velgere i Øst-Finnmark.

Jeg har lekt litt med tall for å gi et slags bilde om hvem vi er de neste  fire år. Om man regner NSRs 11 og NSR/SáBs 2 representanter som én gruppe, har  vi 13 representanter, 7 kvinner og 6 menn. Gjennomsnittsalderen er 44 år. Gjennomsnittsalderen blant kvinnene er 37 år og blant mennene 52 år. Yngste representant er er en kvinne på 29 år og eldste representant er en mann på 60 år. Eldste kvinne er 45 år og yngste mann er 36 år. Fem av våre representanter er fra Finnmark, 6 representanter er fra Troms og Nordland, en fra Sørsamisk område og en fra Sør Norge.

Dette er en smakebit av oss som skal sikre bredden av samenes interesser på Sametinget de neste fire år basert på NSR og SáBs politikk. Vi vil være stø som fjell i vårt arbeid for NSR og NSR/SáB på tinget. Nå begynner jobben med å sikre et stødig lederskap, med Aili i spissen.

Tags: , ,

3 Comments

Sjøsamisk kultur

Samisk kultur ved kyst og fjord kjennetegnes ved at man fisker på forskjellige arter gjennom året. Man gjør seg ikke avhenging av én fiskeart, men beskatter det som er tilgjengelig; torsk om vinteren, rognkjeks og laks om våren, sei og hyse om sommeren, og om høsten er det mange som gleder seg til både flyndre og kveite, og etter hvert også krabbe. Om et fiske skulle slå feil, fordi seien for eksempel er vár for temperaturen i vannet, så har man flere bein å stå på. Slik gjør man seg mindre sårbar for naturlige svingninger i de forskjellige fiskebestandene.

Før i tida var de mindre fiskemottakene i stand til å ta i mot alle de forskjellige artene, avhengig av sesong. Dermed hadde man arbeid også på land omtrent året rundt.

Den norske økonomien er veldig avhengig av eksport av torsk, og store deler av den norske torsken tas i nord. Man kan allerede måle at havtemperaturen i nord stiger, og Varangerfjorden har allerede sett vekst i torskefiske de siste årene. Torsk som sannsynligvis har trekt nordover for å finne passelig havtemperatur.

Havforskningsinstituttet overvåker fiskebestandene også i forhold til klimaendringene. Hvis havtemperaturen fortsetter å stige, vil torsken fortsette å trekke nord- eller østover for å finne kaldere vann. Til områder som kan vise seg å være utenfor norsk økonomisk sone. Hva vil så skje med norsk fiskeeksport og økonomi? Den som er så avhenging av nettopp torsk.

Er norsk økonomi sårbar for klimaendringer? Kanskje til og med mer sårbar enn lokal kyst- og fjordkultur, som jeg vil påstå er mer tilpasningsdyktig. Havforskningsinstituttet har allerede antydet at fiskeoppdrett kan være løsningen. Hvis man ser at det er fare for at torsken trekker ut av norsk økonomisk sone, ja så gjerder vi den bare inn og berger dermed norsk økonomi. En løsning som igjen rammer fjordfiskerne, med alle de konsekvenser stor tetthet av hvitfiskoppdrett vil ha.

Den beste løsningen vil være å vedta kystfikseutvalgets innstilling som den foreligger og sikre Finnmarks fjord- og kystfiskeres rettigheter til et liv som fisker. NSR/SáB vil fortsatt kjempe for livsgrunnlaget i sjøsamiske områder, også i forhold til de statig nye utfordringene.

Tags: , , , ,

4 Comments

Bruk er beste vern.

Samisk språk må brukes for å kunne bevares og utvikles. Derfor må vi skape flere språkarenaer hvor samisk kan læres og høres. De samiskspråklige må ha flere steder å bruke språket slik at de blir hørt og kan være gode språkmodeller.

Lokalbefolkninga i Øst-Finnmark har brukt naturen på en måte som i dag gjør den verdt å verne. Vi mener lokalbefolkinga fortsatt er i stand til å verne naturen gjennom tradisjonell bruk. Lokalbefolkninga skal ha fortrinnsrett til å bruke og å delta i forvaltninga av ressursene, både i fjord og på land.

Kirkenes sykehus skal bestå med alle funksjoner. Vi som bor her, skal ha et trygt helsetilbud med tilgjengelig helsepersonell, uavhengig av diagnose og når på døgnet sykdom oppstår. Vi vil jobbe for at helseforetaket har samisktalende personell.

Bruk din stemme på oss - og vi vil verne om dine interesser på Sametinget. Vi vil tilbake for å fullføre det vi har begynt på. Om du stemmer på oss, tilbyr vi Aili Keskitalo som president.

Tags: , , , , ,

No Comments

After festival blues

Den 27. Varangerfestivalen er avslutta. Igjen kan vi takke festivalledelsen med Kjell Magne Stålsett og produsent Runar Green i spissen, samt de utallige frivillige for en fantastisk festival. Varangerfestivalen, som begynte som en smalere festival med jazz i sentrum har utviklet seg til en internasjonal festival. At arrangøren har gått over til å markedsføre seg som en internasjonal jazz festival, er etter min mening helt på sin plass.

På den annen side, hvorfor skulle nu Vadsø arrangere en norsk musikkfestival? Hvorfor skulle de ha arrangert en kvensk eller finsk musikkfestival? Eller hvorfor skulle de nu arrangere en samisk musikkfestival for den saks skyld? For å ta det samiske, Varangerfestivalen har over veldig mange år klart å integrere solide samiske artiser i sitt program. Til stor glede for samer i regionen som alltid kjenner sin besøkelsestid og til nytelse for den allmenne festivalgjenger. Varangerfestivalen er dermed en viktig scene for og formidler av samisk musikk.

NSR-SÁB har på sitt valgprogram til høstens Sametingsvalg at støtten til festivaler med samisk innhold må styrkes. Varangerfestivalen er en festival vi ønsker å styrke, eller vi kan vel heller si belønne for at de i mange år, til tross for minimal støtte fra Sametinget, har gjort en enorm jobb med å invitere samiske artister. De samiske artistene bidrar til å løfte festivalen til en internasjonal festival da flere av dem holder internasjonal standard og har opptrått langt utenfor Norges grenser. NSR-SÁB mener Sametinget bør bidra til å ytterligere styrke Varangerfestivalen som en internasjonal jazz festival - midt i et område som også er samisk.

Festivalbilder fra Finnmarken.

Tags: , , , , , , , ,

No Comments

Go for Gunn-Britt!

Det er en kjent sak at  forvaltninga av ressursene i samiske områder ensidig har vært basert på la oss kalle det vestlig forskning og en politkk der fordeling av godene og verdiene har gått ut på å transportere dem fra nord til sør, for så å komme tilbake  svært avkortet i form av subsidier. Det er på høy tid at lokalkunnskapen eller tradisjonskunnskapen også blir vektlagt som grunnlag til  forvaltning av ressursene. Vi har selv ansvar for å sikre samsik kunnskapsproduksjon basert på vårt folks kunnskap for å bidre til å bedre forvaltninga av ressursene. Det skal jeg jobbe for på Sametinget.

Se min YouTube på samisk eller YouTube på norsk.  Se også de andre NSR Sametingskandidater på YouTube.

Bare for å ha det sagt:  -jeg har i løpet av de siste fire år fått øvd meg på å lage fiskeboller, og skal på sjøen i dag, bare det ikke regner altfor mye. Kanskje blir det seikaker etterhvert. Har til og med regna ut hvor mange fiskeboller en turist som tar 15 kg filét ut av landet kan få lagd i en tidligere blogg.

Go for Gunn-Britt!

Tags: , , , , ,

2 Comments

Miljøgifter i Arktis og konsekvenser for familieplanlegginga

I Aftenposten på søndag, advarer professor Anne Eskild fra Kvinneklinikken ved Akershus universitetssykehus mot trenden med at unge kvinner venter med å få barn til de er godt over 30 år. Eskild peker blant annet på at det overfor to generasjoner kvinner er drevet en politikk der det ikke er fordelaktig å få barn før etter endt utdanning, en tankegang som ikke er på linje med det som er biologisk fordelaktig.

Dette har NSR også tatt opp ved flere anledninger, første gang meg bekjent på Samisk likestillingskonferanse i april 2007. Senere har NSR påpekt dette ved utarbeidelsen av Sametingets Likestillingsplan. Riktignok mener Regjeringen i følge likestillingsminister Anniken Huitfeldt at par selv skal få velge når de skal få barn. Med de støtteordninger for studielån og normert tid for hvor lenge man kan lese de forskjellige fag har man kanskje i realiteten ikke et valg om når man skal få barn, men nærmest om man skal få barn i 20 års alderen eller begynne å studere når man er 40.

Min innfallsvinkel til at samiske par (kvinner) ikke bør legge seg på trenden til det vestlige samfunnet, men heller bør begynne med familieforøkelse tidligere, er fra et miljøperspektiv. Prøver å ta det kort(også beskrevet av IPS): Vi ønsker jo fortsatt å høste av naturen her i nord, med det også inntak av tradisjonell mat som laks, ørret, måseegg, reinkjøtt og multer. Samtidig viser rapporter blant annet fra Arktisk råd at miljøgifter og tungmetaller hoper seg opp i arktiske områder og dermed i næringskjeden. Det er miljøgifter fra Europeisk og enda asiatisk industri. Det blir transportert hit med luft- og havstrømmer. Ved polområdet går strømmene i sirkel og her er det kaldt nok til at de ikke brytes ned særlig fort. I våres områder er ikke verdien faretruende høye enda, hvis vi ikke spiser 10 kilo hvalkjøtt i uka eller noe lignende. Men dess eldre vi blir før reproduksjon, dess mer gifter samles i kroppene våres. Ikke bare kvinnekroppen, men det kan påvirke menns sædkvalitet også.

I følge den finske legen Samuli Yrjö Tapani Helle ved seksjonen for økologi ved universitetet i Turku, Finland, referert av KK i 2007, har vi en annen trend blant samer: eldre menn foretrekker unge kvinner. Så dess eldre kvinnen blir før hun får barn, dess enda eldre vil sannsynligvis mannen være.  Og dermed flere år med tradisjonelt kosthold og større opphopning av miljøgifter. (Hva vi får i oss av e-stoffer gjennom ferdigmaten og konsekvenser av disse blir ikke vurdert i denne bloggen, har enda ikke sett forskning på det. Tror dens sukker og salt og kunstige stoffer er verre enn den tradisjonell kosten med miljøgifter).

Da jeg kom med mine innspill til Sametingets likestillingsplan, konkluderte jeg med at det er studie- og fødselspermisjonsordningene i Norge som er avgjørende for familieplanlegging for mange. Disse bør endres hvis man ønsker å bryte trenden professor Eskild peker på. Det later jo til å være mulig for eksempel i Island. Samtidig vet vi også at samiske kvinner holder et høyt utdanningsnivå.

Vel, jeg trudde aldri jeg skulle si det, men samer har all mulig grunn til å bryte trenden i det norske samfunnet med å få barn langt ut i 30-årene. Også fordi vi trenger flere samer.

Tags: , , , , ,

4 Comments

Skyt mer sel

Det er på tide å anerkjenne at selen i Norge er mer til plage enn gagn for lokalbefolkninga på kysten. Derfor mener Norske Samers Riksforbund (NSR) man burde ha effektivt uttak av sel i forhold til de fiskeriene man ønsker å opprettholde på kysten. I dag brukes veldig lang tid på å telle, forske og regulere gjennom kvoter for fangst og jakt.

Selen bør defineres som rovdyr, som er til skade for livsgrunnlaget til kystfiskerne, på linje med rovdyr på land som er til skade for reindrift og sauehold. Det er synd å måtte erkjenne at selen blir forbundet med plage og invasjon. Den har tidligere vært en viktig resurs. Men det er allikevel realitetene, og det må vi forholde oss til.

Forvaltinga må stå for effektivt uttak av sel i stedet for kun å regulere sel bestanden gjennom fangst og jakt. Myndighetene fastsetter årlige kvoter for fangst av kystsel. Økte kvoter og stimulert jakt skal bidra til å regulere bestandstilveksten av steinkobbe og havert. Fiskerne i Tanafjorden erfarer at selplagen er både kostbar og skremmende.  Kvotene og jakt er dermed ikke tilstrekkelig for å redusere bestanden av steinkobbe og havert. I dag er det Sjøpattedyrrådet som gir råd til Fiskeri- og kystdepartementet i spørsmål knyttet til blant annet selfangst som skal danne grunnlag for forvaltningens avgjørelser i reguleringssaker.

Se oppslag i avisa Nordlys.

Tags: , , , , , ,

1 Comment

Sommeren er kort og valgkampløfter

Aili Keskitalo skriver i sin blogg at sommeren kommer brått - og uten at man er riktig klar for den. Jeg kjenner meg igjen i beskrivelsen, spesielt at man har de samme sommerklærne over mange somre - for de slites ikke ut i løpet av én Finnmarkssommer. I Varanger er vi spesielt godt kjent med at sommeren også kan være kortvarig. Til den fremmede leser gjør jeg oppmerksom på at vi har en tendens til å bruke begrepet ’sommer’ synonymt med ‘godvær’.

I dag fikk jeg virkelig nydt sommeren på nytrappa, fra morgenkaffen i åtte tida til middagstid i tre tida. Da kom austavinden (uten skodda denne gang) - det velkjente sommerfenomenet i Varanger og temperaturen sank fra 18 til 12 grader i løpet av en halv time.  Så var det fram med langbukser og lue igjen, for austavinden er sur og kald.

Det går mot valg til høsten og det jobbes intenst med valgmatriell og tekst finpusses. Jeg må innrømme at det frister litt å følge eksemplet til den danske komiker, musiker og skuespiller Jacob Haugaard som stilte til Folketingsvalg i Danmark for noen valg siden. Hans valgkampløfter var blant annet: medvind på sykkelstiene, flottere julegaver, stolheis til Himmelbjerget, standardisering av støvsugerposer og ikke minst kom han med et løfte om bedre vær. Haugaard mente hans løfter var vel så realistiske som andre politikeres løfter. Han kom da også glatt inn på Folketinget.

I politiker Jacob Haugaards ånd, burde vel valgløfte fra NSR for Varanger aller helst være å få slutt på austavind i Varanger om sommeren!

Tags: , , , , , ,

4 Comments

Fremskrittspartiets samesyn

NSRs presidentkandidat Aili Keskitalo og Fremskrittspartiets Per Willy Amundsen møttes i en radiodebatt i NRK Nordaførr i dag. FrP gjentar at joda samene har rett til språk og kultur, men ikke rettigheter basert på etnisk grunnlag. Det er ikke nytt fra det hold. Vi har tidligere også hørt at samisk kultur er et greit innslag når det skal vises fram for turister og andre besøkende.

Men jeg tillater meg å spørre om hvordan man har tenkt å få til det her i praksis? Trur man samisk språk og kultur  kommer ingensteds fra helt av seg selv - at den bare kan leve og utvikle seg uten næring - i ordets rette forstand? Samisk kultur formes og utvikles gjennom levende samiske næringer - og jeg vil påstå først og fremst i levende samiske bygdesamfunn. Hva ville vært igjen av språket uten levende fjorder, uten høsting av utmarka. Skulle vi snakke språket bare i fortid (preteritum), skulle vi skrive våre historier og produsere musikk og joik kun om en gylden fortid. Hva skulle vi lage våre duodji-produkter av om vi ikke har en bærekraftig reindrift. Hva skulle vi basere våre mattradisjoner på om vi ikke har tilgang til de levende ressursene?

Sikring og utvikling av samisk kultur handler i aller høyste grad også om rettigheter til å drive våre næringer og til det trenger man landområder og territorier - på linje med andre folk. Eller ønsker FrP egentlig å etablere same-reservater der vi kan bli sett på og matet med peanøtter?

Tags: , , ,

5 Comments

Til rådet?

På Sametinget diskuteres det nu om hvor vidt framtidige Sametingsråd skal trekkes ut av plenum og erstattes av vara. Videre om hvorvidt det kan åpne for at  Sametingsrådsmedlemmene eventulet kan hentes utenfra.  Det leder videre til spørsmålet om de som eventulet hentes utenfra da må være registrert i Sametingets valgmanntall eller om man rett og slett kan hente inn hvem som helst.

Kan Jagland hentes til rådet?

Kan Jagland hentes til rådet?

Sametingspresident Egil Olli har tidligere uttalt at han kan tenkte seg muligheten til å hente inn rådsmedlemmene utenfra. Er det dette som er hans plan (se illustrasjonsfoto ovenfor fra Klassekampen 13. mai 2009) - å hente inn kapasiteter som Thorbjørn Jagland. NSR mener at samtingsrådsmedlemmene skal rekrutteres blant de valgte sametingsrepresentantene, for NSR klarer å rekruttere både engasjerte og dyktige representanter til samenes folkevalgte organ.

Tags: , , ,

4 Comments

Bad Behavior has blocked 157 access attempts in the last 7 days.