Archive for category nordområder

Arktis i Monaco

Det skifter fort noen ganger. I forrige uke politiker på Sametinget, den her uka på jobbreise til Monaco.  Jobb ja. -Jobber ikke jeg med Arktiske- og miljøsaker for Samerådet? - Joda, men UNESCO inviterer til internasjonal ekspert møte om Climate Change and Arctic Sustainable Development: scientific, social, cultural and educational challenges. Og joda, Prince Albert II av Monaco kommer også, hvertfall til åpninga. Sikkert også til Welcome coctailen i kveld. Det syns jeg er artig, for vi er da monarkister, det inkluderer  sikkert også fyrster. Er det ikke noe som heter fyrstikker…!

Så nå er jeg vel installert på Gardermoen: har funnet et bord, tett på en stikk-kontakt, der jeg kan nyte en kopp morgenkaffe og samtidig ha håndbagasjetralla med meg inn. Det er luksus. Har utsikt til flyene til og med. Eller, for øyeblikket ser jeg flere brøytebiler. Det er mye mer snø her på Østlandet enn hjemme i Bergeby, og det laver fortsatt ned.

Uff, det er tidlig. Trenger en kopp kaffe til. Man er jo tidlig ute på flyplassen. To timer sies det man skal ha på utlandsreiser. Det sier de  nok for at folk skal  komme FØR det blir kø. Det tok meg toppen 15 minutter å sjekke inn og komme gjennom sikkerhetskontrollen.

PS: I følge Wikipedia har  Monaco kun et areal på 2 kvadratkilometer. Til sammenligning er Nesseby kommune 1442 km2.

Tags: , , , ,

No Comments

Felles mobillader

Hører på NRK Dagsnytt at mobilprodusentene kan bli pålagt å produsere standardladere for mobil. Endelig et initiativ fra EU vi trygt kan ønske velkommen.  Det høres kanskje ut som Kina under Maos tid. Men akkurat her vil jeg påstå det er det eneste fornuftige å følge Kinas eksempel, som kom med dette allerede i 2006. Det er helt utrolig hvor mye unødvendig søppel mobiltelefonprodusentene har produsert ved å stadig også å endre laderne i takt med sine nye mobiltelefonmodeller. Jeg er blant de som gjerne tar i bruk nye duppeditter - og ja, jeg har skiftet mobiltelefon ofte. Ikke spesielt miljøvennlig, men vi kan i det minste spare miljøet ved å ha felles lader til mobilene og duppedittene. Se også VG om saken.

Har du noen gang glemt mobillader når du skal på hotell og spurt etter lader i resepsjonen? Da ser man hvor praktisk det ville vært med felleslader. I stedet for å bli spurt: er det til Sony Ericsson eller Nokia? De har nemlig en bærepose full til hver produsent! Tenk hvis hotellrommene var utstyrt med et par standradplugger til å lade mobiltelefon og komputere, kamera og iPoder. Da hadde man kunnet lette bagasjen med en del ladere. Og tenk om alle hotell var som pod hotellet i New York - med dockingstasjon til iPoden!

Kunne fortsatt her om miljøkonsekvensene for arktis i produksjon av alle disse duppedittene med ladere og om bromerte flammehemmere som vi “bader” i fra elektronisk utstyr, og andre ting vi ikke vil skal være lett antennelig. Men det får være til senere - nu vil jeg bare glede meg over nyhetene om standardladere snart er en realitet. Har til og med tatt dette opp under debatten om Sametingets miljø- og arealpolitiske redegjørelse i februar i fjor, men regner ikke med at det er Sametinget som har bragt denne saken inn for EU.

Tags: , , , , ,

3 Comments

Alfabetets viktigste bokstav

Arktisk råd forbereder nu sin deklarasjon for Ministerne som skal møtes i Trømsø i april. Urfolk har lenge kjempet for å få med bokstaven ’s’ i peoples, både i UN systemet og i Arktisk råd - og har lykkes.  Hva betyr en simpel bokstav? Det er forskjellen på å bli anerkjent som et folk eller en befolkning. People er en gruppe individer (pl. av person), men kan også bety et folk. Legger man til bokstaven ’s’, forstår man at det er snakk om flere folk, og man er anerkjent som et folk med kollektive rettigheter.  I Arktisk er det  jo som kjent både samer, inuitter, nenetsere og 40 andre folk, altså må det hete peoples i Arktisk råds tekst.

Nu er denne ’s’-en i peoples etablert. Nu jobbes det med en ny deklarasjon, og diskusjonen har også vært innom om hvor mange hav det er i arktis. Ocean eller er det Oceans, med ’s’ - og hva det innebærer for forvaltning - og omhvorvidt man kan vite om havet er sårbart og rikt, eller ikke, hvis det som er kjent som Arctic Ocean stort sett er dekket av is.

Ja, ’s’-en går definitivt av med seieren som alfabetets viktigste bokstav.

No Comments

Arctic Frontiers

Andre dag av Arctic Frontiers  konferansen i Tromsø.  Skal ikke ta opp diskusjonen rundt navnet på konferansen her, men programmet har hvertfall vært godt lagt opp så langt. Som vanlig går noen presentasjoner litt over hauet mitt, men langt de fleste er informative og ikke minst tankevekkende og trigger dialog. En dialog deltagerne:  politikere, forskere og industrien har begynt ved å komme sammen her.

Forskningsdirektøren på Havforskningsinstituttet, Einar Svendsen, hadde en fargerik presentasjon rundt fiskeriene i arktiske havområder i klimaendringsperspektiv. En del av fremstillingene og koblingene rundt klima og endring i torskebestanden var litt tvilsomme, mildt sagt. Man satt igjen med en oppfatning av at torskebestanding i arktis er sårbar til stigning i havtemperaturen. Det er den nok, det betyr at den sannsynligvis vil søke seg til kaldere farvann, og det kaldere vannet er kanskje til og med på russisk side! Han stilte tilslutt spørsmålet om oppdrett kanskje vil være løsningen for å skaffe mat til en sulten verden. Vel, så vidt meg bekjent har folk som har vært knyttet til den ressursrike Varangerfjorden over 10 000 år sjelden trengt å sulte, vel kanskje bortsett fra i de svarte 80-åran.

Vi hører ofte om sårbarhet i forhold til klimaendringer. Sårbarhetsanalyser er viktige for å sette i verk tiltak. Men hvem eller hva er det som er sårbart. Er det torskebestanden? Er det vi som bor ved Varangerfjorden,  som kan spise både sei, flyndre, hyse og til og med kveite, om man ikke får torsk i garnet? Eller er det den norske økonomien som er sårbar hvis torsken flytter på seg?

Tags: , , , , , , ,

No Comments

Lykkelig! Nu med videosnutt

Kan man bruke det her fora for å uttrykke at jeg er lykkelig og strålende fornøyd!

Arrangementet rundt Arktisk råds Senior Arctic Officials (SAO) møte i Guovdageaidnu for et par uker siden gikk strålende. Takket være kjempeinnsats fra koordinatørene i Internasjonalt Reindriftssenter (ICR), kommunen og andre lokale aktører som la sin sjel i at alt skulle bli vellykket. ICR har lagt ut en videosnutt fra arrangementet.

Jeg er strålende fornøyd fordi vi dermed har fått vist hele den arktiske familie at vi har en levende og vital samisk kultur bak oss i vårt arbeid med arktiske saker.

Jeg er håper at vi samtidig har vist det samiske samfunn at vi gjør en jobb der ute, når vi deltar på alle mulige møter ute i det arktiske samfunn.

Takk til alle som gjorde det mulig. Deltagernde har kommet med masse enormt positive tilbakemeldinger. Jeg er så inderlig glad og vil leve lenge på denne opplevelsen.

Tags: , , ,

No Comments

Nytenkning om Nordområdene?

“Alle mennesker lever sine liv lokalt og er opptatt av lokale forhold”, sa Støre iflg NRK Troms og Finnmark i Alta i 15. oktober. Makta sitter jo som kjent i Oslo, der Stoltenberg og Støre og resten av regjeringa holder hus og lever sine liv, dermed forblir dessverre nordområdesatsinga ‘mennesker som lever sine liv i sør’ sin satsing på nord - og ikke vår, som faktisk bor her.

Bortsett fra gjenreisinga etter krigen, bygginga av radio- og TV master på 50-tallet (motivert av at vi skulle sikres tilgang på norske TV og radiosendinger) og den militære opprustninga under den kalde krigen, har vi vel knapt sett en seriøs satsing for Nord.

Regjeringas nordområdesatsing ser igjen ut til å være motivert av behovet for dem som lever sine liv i sør. Det handler ikke om at vi sjøl skal definere våres behov for utvikling av våre samfunn. I den her omgang handler det i første rekke om hvordan hente ut ressursene i nord, for å dekke behovet i sør, i Europa og i Amerika.

Tags: ,

1 Comment

Hvorfor tradisjonell kunnskap?

På Sametinget og i de samiske samfunn og urfolkssamfunn for øvrig, hører vi ofte at tradisjonell kunnskap er noe vi må dokumentere og verne om. I Sametingets budsjett er det satt av over 3 millioner kroner som på en eller annen måte berører dokumentasjon eller formidling av tradisjonell kunnskap.

Men hvorfor er vår tradisjonelle kunnskap så viktig? Etter min oppfatning dreier ikke dette seg om å samle gamle minner i lagre og på museer, og heller ikke om å vise hvordan man har berget seg i Sápmi i gamle dager. Misforstå meg rett – det er viktig det og. Tradisjonell kunnskap handler heller ikke alene om bevaring av språket, selv om også det er viktig. Og tanken er heller ikke å forskjønne eller romantisere vår historie, eller å fryse vår samiskhet til en spesiell tidsperiode.

Tradisjonell kunnskap er bygget opp etter erfaringer over lang tid, er videreført fra generasjon til generasjon, og er tilpasset behov og knyttet til overlevelse - å stå han av.

Kunnskap har jo ikke verdi i seg selv, hvis det ikke er behov for den. Så også med den tradisjonelle kunnskapen. Vi skal dokumentere tradisjonell kunnskap, nyttiggjøre oss den og bruke den til å bygge opp dagens naturressursforvaltning.

Tradisjonell kunnskap må også ligge i bunnen i vår egen forskning, eller sagt med andre ord: vi må selv teste ut den tradisjonelle kunnskapen i våre egne institusjoner og på den måten bygge opp vår egen forskning og styrke vårt kunnskapssystem. Til dette hører altså også kompetansebygging. Men det er en helt annen historie.

Tags: , , , ,

2 Comments

Snakk om å prioritere

NRK Nordnytt melder at det bare blir smuler igjen til Nord-Norge når Kulturminister Giske fordeler penger til kultur.

“De store pengene går til de store byene. Aller mest går til hovedstaden hvor de nasjonale institusjonene ligger”, sier Giske.

Det forklarer jo hvorfor hans eget departement i melding om teaterbygg (St.meld 32 (2007-2008)) har nedgradert Beaivváš Sámi Teáhter fra å være nasjonalt teater til å sortere under “Andre teatre og grupper”. Man støtter helst ikke nasjonale institusjoner og bygging av disse utenfor hovedstaden!

Sametingsrådet utpeker Kultur- og kirkedepartementet til vinnere blant departementene som bevilger penger til samiske formål. Man kan jo bare forestille seg hvordan ståa er i de andre departementene som bevilger til samiske formål.

Tags: , ,

No Comments

Varanger nedprioriteres av AP

Sametingsrådet har lagt frem en melding om samisk institusjonsmelding. Det arbeiderpartistyrte sametingsrådet har basert sin melding på ulike web-sider og institusjonenes årlige rapporteringer til Sametinget. I tillegg har det vært avholdt noen møter. Rapporter er som vi vet stort sett tilbakeskuende. Med et slikt grunnlag kan man heller ikke vente seg at AP sametingsrådets institusjonsmelding er spesielt visjonært eller utviklende for de samiske institusjonene.

I Nesseby kommune har man igangsatt et arbeid med å videreutvikle og etablere tunge institusjoner som vil være veldig sentrale for dokumentasjon og formidling av den rike sjøsamiske historien i Varanger, som er en unik del av samisk forhistorie. Planene omfatter kulturminneområdet i Ceavccageađgi/Mortensnes, Varangerhalvøya nasjonalpark, Njálla-prosjektet og Varanger Samiske Museum. Det er satt i gang et arbeid der disse sammen skal kunne formidle den 10 000 årige tilstedeværelsen og den rike kulturhistorien vi har i Varanger – fra et samisk perspektiv. I tillegg til dette, har Sametinget støttet en utredning av etablering av et Religion og mytologisenter knyttet til Ceavccageađgi.

Ingen av disse allerede pågående initiativer er funnet verdig en plass med navns nevnelse i Sametingsrådets institusjonsmelding. Arbeiderpartiet presiserte helt tydelig under komitébehandlingen at denne institusjonsmeldingen speiler Arbeiderpartiets institusjonspolitikk. Arbeiderpartiet ønsker med andre ord ikke å prioritere tiltak knyttet til dokumentasjon og formidling av sjøsamisk forhistorie i Varanger, som en viktig del av det samiske folks forhistorie. Arbeiderpartiet ønsker heller ikke å benytte sin institusjonsmelding til å følge opp Sametingets tidligere vedtak om at Ceavccageađgi bør inn på UNESCOs verdenskulturarvliste.

Kjente virkelig ikke AP til planene rundt videreutvikling av de etablerte institusjonene Várjjat Sámi Musea og Ceavccageađgi kulturminneområde, som begge er under Sametingets budsjett? I så fall ville de ha blitt kjent med planene dersom institusjonsmeldinga hadde blitt sendt ut på høring i forkant av Sametingets behandling, slik NSR har krevd. Heldigvis tok Nessebys ordfører selv turen til Karasjok og fikk i stand et møte med plan- og finanskomiteen, slik at også Arbeiderpartiet ble gjort kjent med kommunenes planer. Nå gjenstår det å se om innspillene hun kom med blir tatt til følge av Sametingsrådet.

Tags: , , , , , , , , , , , ,

2 Comments

Dokumentasjon av sjølaksefiske

Jeg trudde i grunnen aldri at det ville være nødvendig, men for sikkerhetsskyld ønsker jeg å presisere følgende: Fryseboksen våres er nu ganske tom. Seien, laksen, flyndra og kveita fra i fjor er spist opp. Det samme er hysefiskebollene og hyse- og seikakene fra i fjor høst. Torsken fra i vinter som ble frøsset ned, fersk eller salta, er også spist opp. Seien er ikke kommet inn Varangerfjorden enda, men den burde da være her snart. Flyndra og kveita kommer ikke inn før på sensommeren.

Men vi trenger likevel ikke å ty til halvfabrikater i frysedisken. For heldigvis har vi fortsatt noen som får lov til å fiske laks, ikke i elva nei, men i fjorden. Vår eldre nabo har berga sin lakseplass, har utstyret det fortsatt er lov til å bruke, de fire dagene i uka det fortsatt er lov til å sette bruket. Så nu har vi sikret en god forsyning med laks som kan stekes, kokes, grilles eller saltes. Livet er fortsatt godt å leve her ved den rike Varangerfjorden. Men skulle gjerne sett at det sto flere sjølaksefiskere klar til å ta over – sånn at vi fortsatt kan glede oss over sjøfiska laks som en naturlig del av menyen i framtida.

Skriver det her for at vi hverken skal glemme å bruke ressursan eller glemme å dokumentere vår tilstedeværelse og bruk av ressursan i fjorden!

Jeg hadde aldri tenkt å nevne det

men nå har alt blitt etterpå

Det var siste gang jeg så deg

Jeg løftet blikket mitt og så

Fra “Ekorn over veien” Tekst av: Arnt Birkedal/Ole Paus

Vi skal løfte blikket og se nu, ikke la det bli noe etterpå, når det gjelder tradisjonell utnyttelse av ressursene i fjorden.

Tags: , , ,

1 Comment

Bad Behavior has blocked 137 access attempts in the last 7 days.