Archive for category nordområder

6. februar talen

Kjære Nessebyværinger,
Tillykke med dagen alle sammen, håper dere har hatt en fin feiring av samisk nasjonaldag, så langt.

Vi er samlet her i dag for å feire samisk nasjonaldag og det er artig å se at så mange har valgt å feire dagen sammen her i Varangerbotn. Bakgrunnen for at 6. februar er valgt til samisk nasjonaldag er for å markere det første samiske landsmøtet som kom sammen 6. februar 1917 i Trondheim. Det var første gang i historien at nord- og sørsamer fra forskjellige land kom sammen for å diskutere felles saker og utfordringer. Elsa Laula Renberg tok initiativet til og realiserte møtet som samlet mer enn hundre samer, blant dem var det også folk fra vårt område som hadde reist den lange veien til Trondheim – for 93 år siden. De her, våre forgjengere, som dro på Landsmøte var virkelig pionerer, og sørsamekvinnen Elsa Laula Renberg, som tok initiativet, er vår heltinne.

Man kan trygt si at samenes situasjon er blitt betraktelig bedre siden 1917. Mange rettigheter er på plass i lovsform, for å sikre samefolket de samme rettigheter som den øvrige befolkning. Jeg sier samme rettigheter, for her er det ikke snakk om særrettigheter. Fra samisk hold har man bedt om de samme rettigheter som den øvrige befolkning til å bruke og undervise språket vårt – på linje med øvrig befolkning som får undervisning på sitt språk. Dette er noe skolemannen fra Tana, Per Fokstad (for øvrig min slektning) foreslo allerede i 1924. Vi har bedt om de samme rettighetene til å eie jord og benytte naturressursene, som øvrig befolkning i landet, og som sørsida mannen Isak Saba uttrykte som målsetting i sitt valgprogram da han ble valgt til Stortinget i 1906. Mye har gått framover siden den tid, men vi har kanskje tapt noe på veien i forhold til kunnskap og verdier i forhold til naturen, verdier som kunne vært til nytte i møte med utfordringer som klimaendringer og forurensing bringer med seg.

For 100 år siden var arenaen for å løfte felles saker og utfordringer på landsbasis eller på nordisk nivå. I dag har vi Sameting i Finland, Sverige og Norge som steller med samiske saker. Arenaen for å diskutere samers og andre urfolkssaker er utvidet til FN nivå, til samarbeidet mellom arktiske land, og til samarbeidet i Barents regionen. Andre urfolk i verden verdsetter samenes lange og solide erfaring med å løfte sine saker på en fredelig måte med statlige myndigheter i sine hjemland. Slik kan man si at vi ikke løfter våre utfordringer kun for egen del, men vår utvikling er til eksempel for urfolk i andre områder som kanskje ikke lever under slike trygge omgivelser som oss. Derfor er vårt arbeid viktig – i solidaritet med andre urfolk. Vi vet at andre ser til oss, både andre lands myndigheter og urfolk, for å se hvordan vi lykkes, eller ikke.

Det ferskeste eksempelet var denne uken i Kirkenes der urfolk i Barents regionen møttes til den første Barents kongressen for å diskutere felles saker og utfordringer. 70 representanter møttes der, blant dem også folk fra Nesseby. Det kom klart fram at den største utfordringa er i forhold til bruk av landområder i en tid da man ser en enorm økning i inngrep for å utvinne ressursene i området. Myndighetene som sitter i hovedstedene som Moskva og Oslo, ser på nordområdene som en ressursbank mens vi som har bodd her i tusener av år, ser på området som vårt hjemland. Dette medfører utfordringer, og makta er ikke først og fremst hos myndighetene men i de store multinasjonale selskapene, som har som mål å tjene stadig mer penger.

Det viktigste som kom fram under konferansen i Kirkenes var at urfolk må være med der beslutninger taes, om det så er i Barents Euro-Arktisk råd eller i statens regjeringer: Nenetsere, Vepsere og Samer har rett til selvbestemmelse, det berører også rett til utvikling. Vi skal selv kunne bestemme om vi ønsker å utvinne mineraler, olje og gass i våre tradisjonelle områder, velge å fortsette med reindrift eller tilpasse alle disse næringene sammen i en meningsfylt sameksistens i nordområdene. I tillegg er selvfølgelig språk og kultur viktig for oss alle.

Når det gjelder rettigheter, så kan vi ikke kreve rettigheter bare for rettighetens skyld, de skal også tas i bruk, ellers kan de like fort forsvinne igjen. Det er en utfordring å kjempe for rettigheter – men det er en helt annen utfordringer å beholde dem. Det betyr at en språklov alene ikke kan berge språket, hvis vi selv ikke bruker språket aktivt.

På en festdag som samisk nasjonaldag, minnes vi ofte historien og våre politiske forgjengere. Men på en slik dag kan vi også minnes andre helter som ikke lenger er blant oss, våre kunstnere og språksmeder, som har verdsatt vår kultur og vårt språk og bidratt til å utvikle den.

Jeg vil også benytte denne anledningen til å være Nesseby patriot, det må man vel ha lov til på en dag som denne. Vi kan være stolt over at det var en Nessebyværing som var den første samen på Stortinget og som skrev den samiske nasjonalsangen som kan høres over hele Sápmi og byer der det bor samer i dag: i Murmansk, Utsjok, Alta og Stockholm. Nessebyværingene Johan Roska og Njuolla deltok på det første samiske landsmøtet i Trondheim i 1917. Og på Barents konferansen i går, ble det lagt merke til at det en stund var tre Nessebyværinger i front: Statssekretær Raimo Valle på talerstolen, med Bjarne Store Jakobsen og meg som møteledere. Så man kan trygt si Nessebyværinger fortsatt er med på å sette dagsorden.

Dere har kanskje alle erfart at man ikke lengre trenger å forklare folk man møter hvor Nesseby ligger. Ungdommen i The BlackSheeps har satt Nesseby kraftig på kartet. Vi har også dyktig og sprek ungdom som skir og sparker fotball, ikke bare her hjemme, men de får være med til Jordan, Canada og Alaska. Men man trenger ikke være idrettsutøver eller musiker for å komme av sted. Før jul traff jeg to Nesseby ungdommer på verdens største konferanse i København, som klarte å samle flere verdensledere enn noensinne før, for å diskutere felles saker og utfordringer. Det var klimaendringene som var temaet som klarte å samle så mange mennesker på en gang. Og her var Nesseby ungdommens fortellinger og bilder om klimaendringer slik de ser det her hjemme. Mange fikk se deres og andre arktiske ungdoms bilder og ord utstilt på Danmarks nasjonalmuseum.

Jeg pleier å tenke at det er en berikelse å vokse opp på et lite sted. Her er det unike muligheter som jeg tror skapet spesielt selvstendige individer. Mange sentrale og dyktige folk som jeg har truffet ute i verden kommer fra små steder. Selv om det kan virke kjedelig å være ung i Nesseby, så er hver enkelt unik, nettopp fordi man klarer seg og er fra Nesseby. Her blir man sett. Det kan vi være rett stolte av. Vår rike historie har gitt oss mange gode forbilder og vår ungdom viser allerede at de bringer den rike arven inn i framtiden på sin egen måte.

Fortsatt tillykke med dagen.
Takk.

Tags: , , , , , , ,

1 Comment

Sjøsamisk kultur

Samisk kultur ved kyst og fjord kjennetegnes ved at man fisker på forskjellige arter gjennom året. Man gjør seg ikke avhenging av én fiskeart, men beskatter det som er tilgjengelig; torsk om vinteren, rognkjeks og laks om våren, sei og hyse om sommeren, og om høsten er det mange som gleder seg til både flyndre og kveite, og etter hvert også krabbe. Om et fiske skulle slå feil, fordi seien for eksempel er vár for temperaturen i vannet, så har man flere bein å stå på. Slik gjør man seg mindre sårbar for naturlige svingninger i de forskjellige fiskebestandene.

Før i tida var de mindre fiskemottakene i stand til å ta i mot alle de forskjellige artene, avhengig av sesong. Dermed hadde man arbeid også på land omtrent året rundt.

Den norske økonomien er veldig avhengig av eksport av torsk, og store deler av den norske torsken tas i nord. Man kan allerede måle at havtemperaturen i nord stiger, og Varangerfjorden har allerede sett vekst i torskefiske de siste årene. Torsk som sannsynligvis har trekt nordover for å finne passelig havtemperatur.

Havforskningsinstituttet overvåker fiskebestandene også i forhold til klimaendringene. Hvis havtemperaturen fortsetter å stige, vil torsken fortsette å trekke nord- eller østover for å finne kaldere vann. Til områder som kan vise seg å være utenfor norsk økonomisk sone. Hva vil så skje med norsk fiskeeksport og økonomi? Den som er så avhenging av nettopp torsk.

Er norsk økonomi sårbar for klimaendringer? Kanskje til og med mer sårbar enn lokal kyst- og fjordkultur, som jeg vil påstå er mer tilpasningsdyktig. Havforskningsinstituttet har allerede antydet at fiskeoppdrett kan være løsningen. Hvis man ser at det er fare for at torsken trekker ut av norsk økonomisk sone, ja så gjerder vi den bare inn og berger dermed norsk økonomi. En løsning som igjen rammer fjordfiskerne, med alle de konsekvenser stor tetthet av hvitfiskoppdrett vil ha.

Den beste løsningen vil være å vedta kystfikseutvalgets innstilling som den foreligger og sikre Finnmarks fjord- og kystfiskeres rettigheter til et liv som fisker. NSR/SáB vil fortsatt kjempe for livsgrunnlaget i sjøsamiske områder, også i forhold til de statig nye utfordringene.

Tags: , , , ,

4 Comments

Samesaken reduseres til statlig kulturpolitikk

De rød-grønne med Arbeiderpartiet i spissen har brukt de siste fire år på å redusere det samiske området i Norge til bare å omfatte Finnmark. De har også i sin politikkutforming redusert samisk næring, levesett, forskning og utdanning til å være en del av deres kulturpolitiske satsing. Da Arbeids- og inkluderingsminister Dag Terje Andersen og hans partifelle Egil Olli møttes i Karasjok denne uken for å legge frem sin samepolitiske skryteliste, fokuserte de i følge Sameradioen på en planlagt økning på budsjettet for samiske saker i det kommende “Kulturløft 2.

Er ikke samiske næringer, samisk levesett, samisk forskning og samisk utdanning verdt å bli inkludert på andre arenaer enn i kulturdebatten? I Nordområdemeldinga ble samisk forskning redusert til en kultursak på siste side. Dette er helt uakseptabelt. Er for eksempel ikke transportplanen også ment å styrke samisk næringsliv? Eller er det bare for lettere å hente ressurssene ut av samiske områder? Og mineralloven; der vil Arbeiderpartiet at samene skal bli tilgodesett med urfolksvederlag kun i Finnmark. Dersom Sametinget hadde gått med på det, ville det satt presidens for framtidig samepolitikk og vi hadde gitt en aksept for at samiske rettigheter kun berører Finnmark. Jeg tror APs nestleder Helga Pedersens uttalelser til Finnmark AP i mars 2008 låste utviklinga av saken, da hun gjorde det klart at det er Finnmarkseiendommen som eventuelt skal forvalte en grunneieravgift etter mineralutvinning. Slik reduserte hun debatten om urfolksvederlag til å kun handle om grunneieravgift for gruvevirksomhet i Finnmark. Dermed gikk Sametingspresident Olli på en kjempesmell.

Vi trenger ikke lenger AP-styre på Sametinget for at de skal sitte der og svelge flere kameler. Stem heller på NSR, som skal tilbake for å gjennomføre den samepolitiske utviklingen vi har begynt på. Bare slik vil samefolket igjen komme tilbake i fokus for Sametingets politikk.

Tags: , , , , , , ,

10 Comments

Miljøgifter i Arktis og konsekvenser for familieplanlegginga

I Aftenposten på søndag, advarer professor Anne Eskild fra Kvinneklinikken ved Akershus universitetssykehus mot trenden med at unge kvinner venter med å få barn til de er godt over 30 år. Eskild peker blant annet på at det overfor to generasjoner kvinner er drevet en politikk der det ikke er fordelaktig å få barn før etter endt utdanning, en tankegang som ikke er på linje med det som er biologisk fordelaktig.

Dette har NSR også tatt opp ved flere anledninger, første gang meg bekjent på Samisk likestillingskonferanse i april 2007. Senere har NSR påpekt dette ved utarbeidelsen av Sametingets Likestillingsplan. Riktignok mener Regjeringen i følge likestillingsminister Anniken Huitfeldt at par selv skal få velge når de skal få barn. Med de støtteordninger for studielån og normert tid for hvor lenge man kan lese de forskjellige fag har man kanskje i realiteten ikke et valg om når man skal få barn, men nærmest om man skal få barn i 20 års alderen eller begynne å studere når man er 40.

Min innfallsvinkel til at samiske par (kvinner) ikke bør legge seg på trenden til det vestlige samfunnet, men heller bør begynne med familieforøkelse tidligere, er fra et miljøperspektiv. Prøver å ta det kort(også beskrevet av IPS): Vi ønsker jo fortsatt å høste av naturen her i nord, med det også inntak av tradisjonell mat som laks, ørret, måseegg, reinkjøtt og multer. Samtidig viser rapporter blant annet fra Arktisk råd at miljøgifter og tungmetaller hoper seg opp i arktiske områder og dermed i næringskjeden. Det er miljøgifter fra Europeisk og enda asiatisk industri. Det blir transportert hit med luft- og havstrømmer. Ved polområdet går strømmene i sirkel og her er det kaldt nok til at de ikke brytes ned særlig fort. I våres områder er ikke verdien faretruende høye enda, hvis vi ikke spiser 10 kilo hvalkjøtt i uka eller noe lignende. Men dess eldre vi blir før reproduksjon, dess mer gifter samles i kroppene våres. Ikke bare kvinnekroppen, men det kan påvirke menns sædkvalitet også.

I følge den finske legen Samuli Yrjö Tapani Helle ved seksjonen for økologi ved universitetet i Turku, Finland, referert av KK i 2007, har vi en annen trend blant samer: eldre menn foretrekker unge kvinner. Så dess eldre kvinnen blir før hun får barn, dess enda eldre vil sannsynligvis mannen være.  Og dermed flere år med tradisjonelt kosthold og større opphopning av miljøgifter. (Hva vi får i oss av e-stoffer gjennom ferdigmaten og konsekvenser av disse blir ikke vurdert i denne bloggen, har enda ikke sett forskning på det. Tror dens sukker og salt og kunstige stoffer er verre enn den tradisjonell kosten med miljøgifter).

Da jeg kom med mine innspill til Sametingets likestillingsplan, konkluderte jeg med at det er studie- og fødselspermisjonsordningene i Norge som er avgjørende for familieplanlegging for mange. Disse bør endres hvis man ønsker å bryte trenden professor Eskild peker på. Det later jo til å være mulig for eksempel i Island. Samtidig vet vi også at samiske kvinner holder et høyt utdanningsnivå.

Vel, jeg trudde aldri jeg skulle si det, men samer har all mulig grunn til å bryte trenden i det norske samfunnet med å få barn langt ut i 30-årene. Også fordi vi trenger flere samer.

Tags: , , , , ,

4 Comments

Å brekke et bein eller håndledd

Jeg vil bare minne alle festivalarrangøre,  arrangører av by- og bygdedager, og andre som arrangerer eller tenker å delta på noe sprell i Øst-Finnmark i sommer om å ha sikkerheten i høysetet. Ta ingen sjanser og vær trygg på at det ikke er noen feller av noe slag noen steds, bak hengende tepper eller lignende.  Vi har ikke sykehus i Øst Finnmark som i løpet helg eller kveldstimer kan hjelpe deg om du brekker ett bein eller et par håndledd, som Hellbillies vokalist Aslag Haugen gjorde på et ulykksaligvis under Skiippagurrafestival sist lørdag.

Tidligere fylkestingsrepresentant Ernst Sneve i Kirkenes var ikke snauere enn at han i et brev inviterte Helse-Hanssen til Kirkenes en lørdag for å brekke beinet. Papirversjonen av Finnmarken torsdag 2. juli kunne fortelle at Sneve har fått svar.  I svaret sier Helseministeren at han er klar over at tilbudet i Finnmark er som det er og han forsikret Sneve om at han vil følge utviklinga av spesialhelsetjenstetilbudet i nordområdet nøye. Er ortopedi spesialhelsetjeneste?

Lurer på om Helse-Hanssen ringte Kirkenes sykehus på lørdag for å forsikre seg om at vokalist Aslag Haugen fikk god behandling der han var?

Tags: , , , , , ,

1 Comment

Hva gjør egentlig Jonas?

I vinter hørte jeg tilfeldigvis et  “Tid for tænnis” kåseri av Ingvild Wedaa Tennfjord på NRK med den treffende tittelen Alle liker Jonas (Kåseriet kan høres ved å klikke her). Tennfjord lurer blant på hva Jonas egentlig har fått utrettet og hun funderer på hva Jonas egentlig mener. Hun har ingen svar.  Har du? Når du tenker deg godt om! Men likevel liker alle Jonas.

Ta nordområdepolitikken for eksempel. Det er Jonas som sendes ut i bresjen i nordområde- og arktiske forhold. Men skjer det noe? Har Jonas utretta noe?  Tja. Er helt enig med Tennfjord - det er virkelig vanskelig å finne et svar. Vender kanskje tilbake til temaet - når jeg kommer på noe Jonas har gjort…

Tags: , , ,

2 Comments

To uker med klimaforhandlinger

Endelig hjemme igjen etter to uker på veien i embets medfør. Det har vært to veldig krevende men høyst interessante og givende uker. Det har heldigvis kun vært ett gjennomgangstema: urfolk og klimaendringer. Det gjør jo en lang ferd noe enklere å forholde seg til.

Den første del av reisen gikk til Anchorage i Alaska for urfolks toppmøte om klimaendringer. Møtet samlet rundt 400 urfolksdelegater fra alle verdens 7 regioner.  Delegatene delte erfaringer og løsninger på utfordringene vi som urfolks står ovenfor og som er relatert til klimaendringene. Resultatet var blant annet en deklarasjon med konkrete innspill til FNs klimaforhandlinger.

Den andre uka var på mer hjemlige trakter, da Norge inviterte til Melting Ice konferanse samtidig med avslutning av deres formannskap i Arktisk råd. Samme tema - en litt annen verden. Forhandlingene i Anchorage uka før var godt å ha med seg, friskt i minne, for å spisse budskapet vårt i den Arktiske storpolitiske verden.

Chief Erasmus, Ole Henrik Magga, Chief Stickman, former vice-president Al Gore, Gunn-Britt Retter. Photo: Harald Finkler

Chief Erasmus, Ole Henrik Magga, Chief Stickman, former vice-president Al Gore, Gunn-Britt Retter. Photo: Harald Finkler

Tags: , , , , , , ,

1 Comment

Monaco - siste dag

Så har jeg allerede pakket kofferten og mentalt er jeg i bevegelse igjen. Arbeidsgruppene er  kommet sammen i plenum for å diskutere sluttproduktet av møtet. Til tross for frustrasjoner underveis så  har jeg tro på at rapporten til slutt blir god og reflekterer det faktum at UNESCO har invitert eksperter både blant forskere og urfolk i arktis. Frustrasjon leder som kjent ofte i den siste ende i utvikling, at man flytter på noen etablerte sannehter.

Jeg føler også jeg har fått litt ny innsikt, satt ord på ting som er ganske opplagte, eller tenke over ting i omvendt rekkefølge. Vi ble utfordret på hvor man finner mangler eller gap i kunnskap (knowledge gap). Noen understrekt at vi faktisk har en masse kunnskap om arktiske forhold, og at det største gapet er mellom vitenskapen og politikkutformingen. Politikk er ofte ganske kortsiktig og påvirkes i stor grad av folkeoponionen. Folkeoponionen formes av informasjonen den har tilgang til. Derfor må forskninga nødvendigvis sørge for god og riktig informasjon til folket, som vil forme folkeoponionen for deretter å ta de riktige politiske beslutninger.

Det er vel forresten ingen ny innsikt. Syns forøvrig det er synd å reise hjem allerede, og vi har enda ikke fått sunget Henry Huntingtons nyeste konferansevise.

Tags: , , , , ,

1 Comment

Arktis i Monaco

Det skifter fort noen ganger. I forrige uke politiker på Sametinget, den her uka på jobbreise til Monaco.  Jobb ja. -Jobber ikke jeg med Arktiske- og miljøsaker for Samerådet? - Joda, men UNESCO inviterer til internasjonal ekspert møte om Climate Change and Arctic Sustainable Development: scientific, social, cultural and educational challenges. Og joda, Prince Albert II av Monaco kommer også, hvertfall til åpninga. Sikkert også til Welcome coctailen i kveld. Det syns jeg er artig, for vi er da monarkister, det inkluderer  sikkert også fyrster. Er det ikke noe som heter fyrstikker…!

Så nå er jeg vel installert på Gardermoen: har funnet et bord, tett på en stikk-kontakt, der jeg kan nyte en kopp morgenkaffe og samtidig ha håndbagasjetralla med meg inn. Det er luksus. Har utsikt til flyene til og med. Eller, for øyeblikket ser jeg flere brøytebiler. Det er mye mer snø her på Østlandet enn hjemme i Bergeby, og det laver fortsatt ned.

Uff, det er tidlig. Trenger en kopp kaffe til. Man er jo tidlig ute på flyplassen. To timer sies det man skal ha på utlandsreiser. Det sier de  nok for at folk skal  komme FØR det blir kø. Det tok meg toppen 15 minutter å sjekke inn og komme gjennom sikkerhetskontrollen.

PS: I følge Wikipedia har  Monaco kun et areal på 2 kvadratkilometer. Til sammenligning er Nesseby kommune 1442 km2.

Tags: , , , ,

No Comments

Felles mobillader

Hører på NRK Dagsnytt at mobilprodusentene kan bli pålagt å produsere standardladere for mobil. Endelig et initiativ fra EU vi trygt kan ønske velkommen.  Det høres kanskje ut som Kina under Maos tid. Men akkurat her vil jeg påstå det er det eneste fornuftige å følge Kinas eksempel, som kom med dette allerede i 2006. Det er helt utrolig hvor mye unødvendig søppel mobiltelefonprodusentene har produsert ved å stadig også å endre laderne i takt med sine nye mobiltelefonmodeller. Jeg er blant de som gjerne tar i bruk nye duppeditter - og ja, jeg har skiftet mobiltelefon ofte. Ikke spesielt miljøvennlig, men vi kan i det minste spare miljøet ved å ha felles lader til mobilene og duppedittene. Se også VG om saken.

Har du noen gang glemt mobillader når du skal på hotell og spurt etter lader i resepsjonen? Da ser man hvor praktisk det ville vært med felleslader. I stedet for å bli spurt: er det til Sony Ericsson eller Nokia? De har nemlig en bærepose full til hver produsent! Tenk hvis hotellrommene var utstyrt med et par standradplugger til å lade mobiltelefon og komputere, kamera og iPoder. Da hadde man kunnet lette bagasjen med en del ladere. Og tenk om alle hotell var som pod hotellet i New York - med dockingstasjon til iPoden!

Kunne fortsatt her om miljøkonsekvensene for arktis i produksjon av alle disse duppedittene med ladere og om bromerte flammehemmere som vi “bader” i fra elektronisk utstyr, og andre ting vi ikke vil skal være lett antennelig. Men det får være til senere - nu vil jeg bare glede meg over nyhetene om standardladere snart er en realitet. Har til og med tatt dette opp under debatten om Sametingets miljø- og arealpolitiske redegjørelse i februar i fjor, men regner ikke med at det er Sametinget som har bragt denne saken inn for EU.

Tags: , , , , ,

3 Comments

Bad Behavior has blocked 157 access attempts in the last 7 days.