Archive for category næring

Muorraguksi til Sametinget - Sparetiltak DEL IV

Sametingets plenum diskuterte på fredag energi og klimapolitikk. Representantene viste stort engasjement til å være siste dag i en lang plenumsuke. Under debatten fikk jeg formidlet noe av det jeg har tatt opp her i bloggen min denne uka.

Vi trenger ikke kaste alt som er gammelt overbord, men holde de gode tradisjonelle verdiene i hevd. Kan det samiske samfunn bidra til reduksjon av klimagassutslippene, ved rett og slett gjøre som vi har gjort før? Et helt konkret eksempel: jeg har ofte hørt mamma kommentere når jeg tar ren kopp i fra skapet: “skal du igjen ta en ren kopp, du har jo en fra før!”. Jeg tror ikke hun sier det fordi hun er lat til å vaske opp, eller rettere, fordi jeg er lat til å vaske opp, det handler nok like mye om å formidle måtehold og gjenbruk. Selv om de fleste i dag har oppvaskmaskin,  så kan vi godt bruke samme kopp flere ganger.

Så kan du forestille deg Sametingets plenum, der tar jeg en ren kopp minst fem ganger pr dag: om morgen før møtet, til kl 10.30-pausen, til lunsjpausen, til kl 15-pausen og kl 17-pausen, og kanskje en kopp kakao enda etter plenum, om det blir en lang dag. I tillegg bruker jeg minst like mange plastkopper fra vanndispenserne som nu er plassert rundt omkring i Sametingsbygget, og da har jeg ikke tatt med det jeg bruker på hotellet. Omtrent hver gang tar jeg mes selv i å tenke: ” jaja, ny kopp igjen…”

På bakgrunn av dette utfordret jeg på fredag Sametingsrådet å skaffe alle Sametingsrepresentantene hver sin kopp med navn på, til mai plenum. Det perfekte ville vært en muorraguksi vi kan henge i beltet og bruke både til kaffe og vann, både på hotellet og på Sametingsbygget hele uka, og som vi kan holde orden på selv. Guksien kan henge på veggen i Sametingets kantina mens vi er hjemme. Ideelt sett vil en tradisjonell guksi kunne være symbolet på at Sametinget gjør noe konkret for å redusere forbruket av oppvaskmiddel, energibruk ved oppvask og plastkopper. Guksien i beltet kan også representere et håndfast symbol på at vi tar  i bruk tradisjonskunnskap i møte med nye utfordringer med energiforbruk, behov for utvikling av nye energikilder og klimaendringer. Sist og ikke minst, samisk duodji ville fått et lite løft.

Jeg kan tenke med at det er en viss risiko for at Mattilsynet og Riksrevisjonen ikke vil tillate slik praksis ved en offentlig institusjon, vi kan jo bli syke av å drikke ut av en kopp som ikke blir vaska fem ganger om dagen, må vite, og ikke er det budsjettert for en slik investering heller. Slike guksier som samene bruker representerer sikkert en helserisiko ikke bare for representantene, men også for ansatte og besøkende. Kanskje må vi dermed tillate litt innovasjon: hva med en guksi med plast inni, tre utenpå og termoselement i mellom? Det er litt upraktisk å henge porselen i beltet. Det bør være av uknuselig materiale. Vel, det blir opp til Sametingsrådet å finne det ut. Det er de som fikk utfordringen. Jeg venter i spenning på neste plenum i mai.

Tags: , , , , , , , ,

1 Comment

Gjenbruk

Jeg har skrevet et sted,
hvor jeg daglig maa se,
det manende tankesprog:
T.T.T.

Naar man føler hvor lidet
man naar med sin flid,
er det nyttigt at mindes, at
Ting Tar Tid.

“Erindringsvers” av Piet Hein

Nu er det over åtte måneder siden jeg flyttet min arbeidsplass fra kjelleren hos mamma og inn i mitt eget hus. Endelig i dag, tok jeg meg tid til å vaske etter meg der nede. Der var jo på tide vil mange syns, men det har ikke vært spesielt mye mas om det heller da. Mamma sto for kluter, god gammeldags gjenbruk, det er nemlig gamle hvite t-skjorter som er klipt opp som fungerer som kluter for  blant annet rundvask. I dag fikk jeg en klut med påskriften “Stopp dødsskyene”. Så jeg hadde noe å tenke på mens jeg vasket. T.T.T.

Aksjonen “Stopp dødsskyene” oppsto i 1990 og satte fokus på Nikkelverkene på russisk side som bragte forurensing luftveien også til våre områder. Norge har satt inn millioner for å hjelpe naboene å rense utslippene fra nikkelverkene.  Men helt rent er det vel neppe blitt.  Eieren i Russland tjener massevis av penger og burde for mange år siden selv være i stand å utbedre verkene til å holde høyest mulig miljøstandard. T.T.T

I dag er det mer hjemlige miljøtrusler som står øverst på vår dagsordenen, nemlig Sydvaranger gruves søknad om tillatelse til ytterlige utslipp i Bøkfjorden, der i blandt også LILAFLOT. Drifta ved Sydvaranger gruver ble innstilt i 1996 etter 90 års drift. Ny teknologi  og sannsynligvis høy etterspørsel etter jernmalm legger til rette for gjenbruk av tidligere anlegg, og drifta kom igang igjen i 2009. Virksomheten har i dag tillatelse gitt av KLIF til å deponere inntil 4 millioner tonn suspendert stoff (avgangsmasse) og inntil 35 tonn flokkuleringsmiddel (brukes til resirkulering av ferskvann) i Bøkfjorden. Den nye søknaden bunner i endring i produksjons prosessen som blant annet innebærer bruk av LILAFLOT 187, som vil følge med øvrig avgangsmasse ut i Bøkfjorden.  Et kjapt søk på internett leder meg til produktinformasjonsbanken som i klartekst sier at LILAFLOT er meget giftig for vannlevende organismer og kan forårsake uønskede langtidsvirkninger i vannmiljøet. T.T.T?

Lokalbefolkninga kan fortelle om at produksjonen i Bøkfjorden akkurat har tatt seg opp igjen etter 14 års stillstand i gruveanlegget. Neidenfjorden og Bøkfjorden ble oppretta som nasjonal laksefjord av Stortinget i 2003. Formålet med ordninga er å gi et utvalg av de viktigste laksebestandene en særlig beskyttelse mot ytre påvirkning som rømt oppdrettslaks, sykdomsspredning, lakselus, vassdragsutbygging, landbruksvirksomhet mm. Direktoratet for naturforvaltning gjør jo det de kan for å forvalte villaksestammen, og tradisjonelle sjølaksefiskere bærer en uforholdsmessig stor del av byrden og blir utsatt for stadig innstramming gjennom regulering. Skal vi igjen skade økosystemet i fjorden med en ny runde massive utslipp og vente nye ti talls år på at livet skal ta seg opp igjen? T.T.T.

Hvor er direktoratet nå når industriprosjekt vil drepe all liv i en av Norges nasjonale laksefjorder? Er ikke bærekraftig utnyttelse av de levende ressursene i Bøkfjorden et godt gjenbruksprinsipp nok verdifullt? Hvor får man kjøpt t-skjorter der man kan markere motstand mot LILAFLOT utslipp i Bøkfjorden?

Tags: , , , , , ,

1 Comment

Frilanser eller latsabb

Så er debatten i gang igjen. Først hentyder et vikarbyrå at finnmarkingene er latsabber - dette sies av noen som må mene seg selv å ha høyere arbeidsmoral enn oss. Leder i Norges Fiskarlag Reidar Nilsen går også langt i å antyde at fjordfiskerne i Finnmark var late i årene 1987/88/89 - år med svarte fjorder etter en periode med dårlig forvaltning som førte til overfiske og påfølgende selinvasjon.

Men hvorfor får folk utenfra dette inntrykket i forhold til Finnmark egentlig? Og er det noe vi skal skjemmes over? Eller skal vi være stolte av dette levesettet?

Dette krever nok en lengere antropologisk utredning, men jeg tillater meg å trekke en rask slutning: sjøsamen, kombinasjonsnæringsutøveren, Finnmarkingen - vi har mange navn - har bodd og overlevd under tøffe subarktiske forhold, med skiftende vær og naturforhold og dermed også skiftende tilgang til ressurser. Det er likevel mangfoldet av ressurser som har vært livsgrunnlaget. Dette har lært oss å ikke gjøre oss avhengig av en ressurs, som la oss si for eksempel torsk. Når torskefisket svikter, så har man ikke dratt til Oslo for å lobbe for sin syke mor i Stortingets korridorer, men konstatert at noe er galt i fjorden og at man må redusere beskatningen for en stund og deretter tatt seg flere snekkerjobber, eller vært dreng i reindrifta, eller fiska mer i fjellvannene eller lignende. Det er det som er essensen i å være en kombinasjonsnæringsutøver, eller sjøsame, eller en helt allminnelig finnmarking. Man er fleksibel. Men når fiske tar seg opp igjen, vil man selvfølgelig være med på det igjen. Det er livet i fjorden som er grunnpilaren - og har vært grunnlaget for kulturen i over 10 000 år.

Til vikarbyret: man er ikke nødvendigvis lat om man ikke ønsker seg fast jobb med én arbeidsgiver. Man ønsker bare ikke binde seg - da får man jo ikke tid til å høste av naturen - på si. I engere kretser kalles dette å være frilanser. I Finnmark blir man kalt lat - fordi kombinasjonsnæringsutøver ikke er en anerkjent tittel. Trygden, og spesielt uføretrygd, burde heller vært kalt statens minstelønn. Den danner grunnlaget for at man fortsatt kan drive tradisjonell kombinajsonsbruk av fjord og utmark. Dette er også tidligere sosialarbeider i Finnmark, Trygve Ballari inne på i sitt leserinnlegg i Finnmarken i dag torsdag 8. oktober. Hvordan vi skal sikre kombinasjonsnæring som en anerkjent næring med alt som følger med det, er en debatt som fortsatt pågår og som vi skal fortsette med, blant annet på Sametinget.

Til Reidar Nilsen: man er ikke lat, fordi man har flere ben å lene seg på enn kun torskefiske og fordi man ikke kaster bort tid på å fiske i en svart fjord, men tar inn årene og lar bestanden ta seg opp igjen, før man igjen ønsker å fiske. Jeg vil påstå at en næringsgruppe som kun beskatter en art/bestand og krever almisser fra staten på andres bekostning når fisket svikter - setter seg selv i en veldig sårbar situasjon næringsmessig. Hva skal disse leve av, om temperaturen i Barentshavet fortsetter å stige og torskebestanden trekker seg ut av norsk økonomisk sone i sin søken etter mat og kaldere vann?Forventer Norges Fiskarlag at man norske myndigheter tar kvoter fra Russiske fiskere for å sikre den norske flåten?

Jeg blir egentlig litt glad når folk utenfra fortsatt oppfatter oss som latsabber. Det tolker jeg dithen at det tradisjonelle levesettet fortsatt lever. Vi trenger latsabbene, eller kall det gjerne frilanserne i Finnmark, for å ta vare på den stolte sjøsamiske kulturen - og vi har fortsatt ressursgrunnlaget for en slik kultur - om vi bare har rett til den.

Tags: , , , , , ,

No Comments

Samesaken reduseres til statlig kulturpolitikk

De rød-grønne med Arbeiderpartiet i spissen har brukt de siste fire år på å redusere det samiske området i Norge til bare å omfatte Finnmark. De har også i sin politikkutforming redusert samisk næring, levesett, forskning og utdanning til å være en del av deres kulturpolitiske satsing. Da Arbeids- og inkluderingsminister Dag Terje Andersen og hans partifelle Egil Olli møttes i Karasjok denne uken for å legge frem sin samepolitiske skryteliste, fokuserte de i følge Sameradioen på en planlagt økning på budsjettet for samiske saker i det kommende “Kulturløft 2.

Er ikke samiske næringer, samisk levesett, samisk forskning og samisk utdanning verdt å bli inkludert på andre arenaer enn i kulturdebatten? I Nordområdemeldinga ble samisk forskning redusert til en kultursak på siste side. Dette er helt uakseptabelt. Er for eksempel ikke transportplanen også ment å styrke samisk næringsliv? Eller er det bare for lettere å hente ressurssene ut av samiske områder? Og mineralloven; der vil Arbeiderpartiet at samene skal bli tilgodesett med urfolksvederlag kun i Finnmark. Dersom Sametinget hadde gått med på det, ville det satt presidens for framtidig samepolitikk og vi hadde gitt en aksept for at samiske rettigheter kun berører Finnmark. Jeg tror APs nestleder Helga Pedersens uttalelser til Finnmark AP i mars 2008 låste utviklinga av saken, da hun gjorde det klart at det er Finnmarkseiendommen som eventuelt skal forvalte en grunneieravgift etter mineralutvinning. Slik reduserte hun debatten om urfolksvederlag til å kun handle om grunneieravgift for gruvevirksomhet i Finnmark. Dermed gikk Sametingspresident Olli på en kjempesmell.

Vi trenger ikke lenger AP-styre på Sametinget for at de skal sitte der og svelge flere kameler. Stem heller på NSR, som skal tilbake for å gjennomføre den samepolitiske utviklingen vi har begynt på. Bare slik vil samefolket igjen komme tilbake i fokus for Sametingets politikk.

Tags: , , , , , , ,

10 Comments

Skyt mer sel

Det er på tide å anerkjenne at selen i Norge er mer til plage enn gagn for lokalbefolkninga på kysten. Derfor mener Norske Samers Riksforbund (NSR) man burde ha effektivt uttak av sel i forhold til de fiskeriene man ønsker å opprettholde på kysten. I dag brukes veldig lang tid på å telle, forske og regulere gjennom kvoter for fangst og jakt.

Selen bør defineres som rovdyr, som er til skade for livsgrunnlaget til kystfiskerne, på linje med rovdyr på land som er til skade for reindrift og sauehold. Det er synd å måtte erkjenne at selen blir forbundet med plage og invasjon. Den har tidligere vært en viktig resurs. Men det er allikevel realitetene, og det må vi forholde oss til.

Forvaltinga må stå for effektivt uttak av sel i stedet for kun å regulere sel bestanden gjennom fangst og jakt. Myndighetene fastsetter årlige kvoter for fangst av kystsel. Økte kvoter og stimulert jakt skal bidra til å regulere bestandstilveksten av steinkobbe og havert. Fiskerne i Tanafjorden erfarer at selplagen er både kostbar og skremmende.  Kvotene og jakt er dermed ikke tilstrekkelig for å redusere bestanden av steinkobbe og havert. I dag er det Sjøpattedyrrådet som gir råd til Fiskeri- og kystdepartementet i spørsmål knyttet til blant annet selfangst som skal danne grunnlag for forvaltningens avgjørelser i reguleringssaker.

Se oppslag i avisa Nordlys.

Tags: , , , , , ,

1 Comment

Ny utsikt - nytt perspektiv

Jeg har kanskje ikke skrevet så mye om det i bloggen, men nu er altså huset mitt ferdig og jeg har flyttet. Ikke så langt, kun 3-400 meter opp lia.  Det betyr likevel at utsikten er ny. Jeg ser stort sett det samme herfra, men fra et nytt perspektiv, som igjen kanskje leder til ny inspirasjon. Det kjennes uansett godt å komme i orden og ha bedre plass rundt seg.

Det som preger mitt utsyn nu, i tillegg til utløpet av Bergebyelva i Varangerfjorden - er jorder. Noen grønne og noen som står brakke - side om side. At det står jorder brakk i et område der jordbruket i det siste har hatt en enorm vekst, er for meg en gåte. Eller, jeg vet jo hvorfor våre jorder ikke blir slått. De består av så mange gammetufter at ingen får pløye dem og dagens maskinpark kan kun slå flate og jevne jorder.

Noen jorder er flate og jevne men står likevel brakke, mens bøndene dyrker ny mark. Det er en for meg merkelig politikk. Ved nærmere undersøkelser så viser det seg at bønder får tilskudd til å dyrke opp ny mark, ergo lønner det seg ikke å slå de gamle jordene. Eller også i noen tilfeller så er de gamle jordene uforholdsmessig dyre å leie. Akkurat det syns jeg også er merkelig. Hvor mye tror folk de kan tjene på et jordstykke de selv ikke bruker og heller ikke kan bygge på fordi de er i et område jordbruksformål - i Nesseby! Riktignok er husprisene forbausende høye (Nesseby kirkested ER et attraktivt sted å bo). Men jordbruksland må da være bedre å vedlikeholde enn å la gro igjen. Man blir nok heller aldri rik på eiendom i Nesseby, ikke før de gamle jordene for lengst er gjengrodd hvertfall.

Det burde være på høy tid å finne en løsning for bruk av gamle jorder. Kanskje et tilskudd også til gjenbruk kunne være på sin plass. Det forutsetter forresten at man vet hvem som står som eier av jordstykket, det har vi jo ikke alltid oversikt over her i Finnmark. Men det er en annen historie.

Bergebyelva og Varangerfjorden

Bergebyelva og Varangerfjorden

Tags: , , , ,

No Comments

Fremskrittspartiets samesyn

NSRs presidentkandidat Aili Keskitalo og Fremskrittspartiets Per Willy Amundsen møttes i en radiodebatt i NRK Nordaførr i dag. FrP gjentar at joda samene har rett til språk og kultur, men ikke rettigheter basert på etnisk grunnlag. Det er ikke nytt fra det hold. Vi har tidligere også hørt at samisk kultur er et greit innslag når det skal vises fram for turister og andre besøkende.

Men jeg tillater meg å spørre om hvordan man har tenkt å få til det her i praksis? Trur man samisk språk og kultur  kommer ingensteds fra helt av seg selv - at den bare kan leve og utvikle seg uten næring - i ordets rette forstand? Samisk kultur formes og utvikles gjennom levende samiske næringer - og jeg vil påstå først og fremst i levende samiske bygdesamfunn. Hva ville vært igjen av språket uten levende fjorder, uten høsting av utmarka. Skulle vi snakke språket bare i fortid (preteritum), skulle vi skrive våre historier og produsere musikk og joik kun om en gylden fortid. Hva skulle vi lage våre duodji-produkter av om vi ikke har en bærekraftig reindrift. Hva skulle vi basere våre mattradisjoner på om vi ikke har tilgang til de levende ressursene?

Sikring og utvikling av samisk kultur handler i aller høyste grad også om rettigheter til å drive våre næringer og til det trenger man landområder og territorier - på linje med andre folk. Eller ønsker FrP egentlig å etablere same-reservater der vi kan bli sett på og matet med peanøtter?

Tags: , , ,

5 Comments

Sikring av sjøsamisk ressursgrunnlag

Samiske og andre kystfiskeres ressursgrunnlag er fortsatt ikke sikret. Den siste uka har vi sett at kreftene som jobber i mot normalisering av situasjonen rundt sjøsamenes tilgang til lokale marine ressurser og rettighetsgrunnlag strekker seg helt inn til regjeringsadvokatenes kontor.

Regjeringsadvokaten sier Carsten Smith trekker folkeretten for langt. For en lekmann er det vanskelig å forstå at folkeretten kan oppfattes som for lang eller kort, for mye eller for lite. Folkeretten er en størrelse som defineres av internasjonal praksis og som den nasjonale praksis bør justeres i forhold til. Basert på Kystfiskeutvalgets grundige utredning av historiske bakgrunn og henvisning til internasjonal praksis, finner jeg det veldig vanskelig å argumentere i mot anerkjennelsen av sjøsamers og andres rettighet til fiske i fjordene og kystnære farvann tradisjonelle samiske områder.

Hvis regjeringen, med fiskeriminister og nestleder i Arbeiderpartiet Helga Pedersen i spissen, ikke klarer å behandle og anerkjenne sjøsamers og andres rettigheter på et slikt grundig og for meg fornuftig grunnlag, som Carsten Smiths utvalg har lagt fram, så vil det være nærliggende å tro at all makt fortsatt ligger hos de kommersielle krefter i fiskerinæringen, de som tjener penger på å selge og kjøpe fiskerettigheter og samle dem på få hender, og har uante ressurser til å drive lobbyvirksomhet i Stortingskorridorene.

Norske Samers Riksforbund har siden 1969 satt samiske fiskeres rettigheter på agendaen, gjennom resolusjoner og i oppfølging av disse. Under NSRs ledelse presenterte Sametinget melding om fiske som næring og kultur i kyst- og fjordområdene i 2004. Denne stadige fokuseringen har lagt press på sentrale myndigheter om situasjonen for sjøsamisk fiskeri og har blant annet ledet til at det endelig ble satt ned et utvalg for å utrede nettopp sjøsamers og andres rettigheter til fiske.

Norske Samers Riksforbund støtter i sin høringsuttalelse de forslag som kystfiskeutvalget fremmer for fisket utenfor Finnmark og ber om at forslagene aksepteres og følges opp av Stortinget. NSR har påpekt mangler ved mandatet til utvalget som var begrenset til Finnmark og ikke tar opp retten til marine ressurser utover fisk. Forslagene må likevel ikke gjøres til gjenstand for omfattende endringer gjennom de kommende konsultasjonsprosessene.

NSR mener at utvalgets forslag er svært viktige for sjøsamenes fremtid og det helt avgjørende at den endelige loven befinner seg innefor udiskutable folkerettslige rammer. Kystfiskeutvalgets forslag til finnmarksfiskelov vil innebære et betydelig skritt i riktig retning for å sikre og utvikle det materielle grunnlaget for sjøsamisk kultur.

Tags: , ,

1 Comment

Betraktninger fra Bergeby

En helt vanlig arbeidsdag i Bergeby. - Arbeid i Bergeby, er det noen arbeidsplasser der da, spør du kanskje. Er ikke det en liten grend med 13  innbyggere - 16, hvis du tar med ytre Bergeby også, der de fleste er pensjonister?

En helt vanlig tirsdagsformiddag, jeg sitter på mitt midlertidige hjemmekontor, har fått opp ganske høy hastighet på internettet nu. Forbereder Samerådets innspill til Arktisk råds ministererklæring som det skal jobbes med i København i neste uke; sender avgårde mine kommentarer til rapporten fra et urfolksmøte Samerådet har gjennomført sammen med en urfolksorganisasjon i Kenya sist sommer.  I all hovedsak handler det om å få med urfolkenes rettigheter, deltagelse og anerkjennelse av vår kunnskap på linje med øvrige kunnskapassystemer i de internasjonale prosessene. Nu titter sola fram bak skyene i sør.

Hører det pusle bak meg på vaskerommet, det sages og pusses. I forrige uke ble det en trekrakk, nu ser det ut til å bli en hylle. Onkel har måttet flytte sitt snekkerversted fra gamlehuset oppe i bakken og ned hit i sokkelen, for gamlehuset skal snart tjene som bolig igjen. Han har mye å pusle med og han har opparbeida mye erfaringsbasert kunnskap, vi kaller det ofte tradisjonskunnskap

Over meg hører jeg skritt og rasling. Det e mamma. Det er travelt nu, det er mange som er kommet med sine garnposer, det skal bli til koftegenser, fanakofte og strikkejakker. Fredag er det samisk nasjonaldag. Til da skal koftegenseren være ferdig. Vi får jo uvurderelig ekstraservice, da det stort sett også blir servert tradisjonell middag - hver dag.

Dagene blir lengere, men det er fortsatt mest vintersysler. Om våren, sommeren og høsten er det enda travlere. Barmarkssesongen er kort og mye skal utrettes: det skal sankes og prekiveres. Jeg har faktisk vurdert å ikke ha noe kontortid på minst tre måneder, for det er så mye arbeid. Samtidig har Samerådet diskutert plasseringa av hovedsekretariatet, der et argument har vært behovet for større arbeidsmiljø. -Det må gjerne flyttes og styrkes, men jeg vil gjerne fortsatt beholde mitt arbeidsmiljø, inntil videre. Der språket er sterkt og kunnskap blir formidla - om ikke alltid gjennom felles aktivitet, men det nærmeste jeg kan komme og fortsatt ha fast  inntekt fra det jeg kan best.

En helt vanlig tirsdagsformiddag i Bergeby.

Tags: , , , , ,

No Comments

I krisetider

Så har regjeringen kommet med krisepakke, eller tiltak mot finanskrisa, som dem kaller det. For næringslivet og arbeidsmarkedet er sårbart for svingningene eller krisa i det globale finansmarkedet. NRK Sameradioen kan konstatere at Unjárga er blant dem som får minst av pakken også denne gang.  Det kan man jo sette seg ned å være misfornøyd over, alltid skal vi som er små få minst.

I pressemeldinga skriver regjeringa at dette er ment som omfattende tiltak for sysselsetting og velferd, som i størst mulig grad skal gi rask effekt i arbeidsmarkedet. I grunnen er jeg fornøyd over at Unjárga ikke får så mye, selv om behovet rikitgnok er der og var meldt inn.

Konklusjonen må være at Unjárga ikke er sårbar for svingningen i finansmarkedet. Det betyr at vi fortsatt har minimalt med arbeidsledighet og at velferden ellers er god. Det er nok også sant. Arbeidsledigheten i november i fjor var på 1,6 %. Det står bra til med velferden for de fleste her i Nesseb. Men vi kan jo alltids diskutere hvorfor vi ikke er blant de første som rammes  av en finanskrise.

Tags: , , , , ,

No Comments

Bad Behavior has blocked 150 access attempts in the last 7 days.