I dag er det en av de mange morgener der Varangerfjorden ligger blikkstille med et mildt lys i fra øst. Noen stille timer før austa- eller vestavinden vier oss sitt nærmest daglige visitt.

Midt i stolpe-land

Jeg heller vel i retningen av at én linje med mini-monster-master er å foretrekke fremfor et utall mikro-linjer når alle skal med og folk flest skal ha strøm.

Kjernen i saken er at utbyggingen skjer på den mest skånsomme måten for eksisterende bruk av områder og for kulturminner der linjene blir å gå.  Sjø- og jordkabler bør brukes der det er hensiktsmessig.  Men, som sagt, lokal og regional strømforsyning må etterstrebes.

Så har vi det gående igjen. NRK Finnmark (finnes det fortsatt?) Melder i morgennyhetene at forskere ved universitetet i Oslo har funnet at reinen i liten grad lar seg påvirke eller bli stresset av vindmøllemastene ved Kjøllefjord. Reinene er blitt observert over tid og enkeltindividets stressnivå er blitt målt. Basert på dette kan man konkludere at vindmøllene ikke forstyrrer reinen. Dette avviser lokale reindriftsutøvere  forståelig nok  som lettvinte konklusjoner.

Men medieverden er balansert må vite, så en forsker fra NORUT i Alta, fikk komme til ordet for å la allmennheten vite at rein er flokkdyr og at det nok ikke var alle reinene som var å finne akkurat rundt vindmøllestolpene. Største delen av flokken befant seg nemlig langt inne på fjellet og nærmet seg aldri mastene.

Nu har jeg ikke lest forskerens rapport, så det er med risiko jeg trekker konklusjoner. Men man har da erfaring å basere sine slutninger på: forskeren fra Oslo mener kanskje at det kun var de reinene som var ved vindmølleparken som skulle være gjenstand for forskningen, det var jo kun de som var interessant, de var tilgjengelige og de var jo mange nok for å kunne kalle det kvalifisert datagrunnlag. Resten av flokken var ikke interessant.

Hvorfor kan ikke reindriftsforvaltninga, reineierne selv, staten eller noen andre få midler til å kjøre en solid informasjonskampanje om rein og reindrift? Jeg tror dette ville bedret forståelsen og respekten blant andre folk både for rein og reindriften. Det kan være noe så enkelt som å vise forskjell på bukk og simle, og noen ord om deres adferd. Da ville det kanskje blitt mer spennende for folk å observere rein og samtidig få noen aha-opplevelser i forhold til reinens bevegelser.

Midt i fellesferien hadde NRK Nordnytt et oppslag om mulig samisk bosetning langt lengre sør enn det vi vanligvis kaller tradisjonelle samiske områder. Blant annet i områder som vi i dag kjenner som storbyområder som Stockholm og Oslo. I god agurkstil ble dette illustrert av et bilde av Oslos flotte operabygning og overskrift om at her har det bodd samer i gammel tid. Ett av funnene som underbygger dette er det rituale knyttet til bjørnegravene,  i følge arkeologen  Noel D. Broadbent.

Dette er helt klart interessante funn for oss i fra et samisk perspektiv, og man kan dra mange slutninger ut i fra dette. Den sier jo ikke bare at det har bodd samer i Oslo-området, men at det også var bjørn i det samme området. Den viser naturligvis også at samer og bjørn har levd sammen også i tidligere tider. Dagens rovviltforvaltning i Norge sier at det kun skal være bjørn i grensetraktene mot Sverige og i Finnmark, områder som  sammenfaller med områder der samer driver reindrift. I hovedsak har dette gått bra lenge, som jo artikkelen sier - allerede i gammel tid, men på grunn av en kombinasjon av årsaker, opplever vi daglig at det ikke er balanse mellom rovvilt og rein og sau på beite og beitenæringene er nærmest ikke bærekraftig lengre.

Man kan også spørre seg hvorfor er det ikke lengre bjørn i Oslo-området og andre områder i Europa for den del. Hvorfor er det akkurat de valgte områder som skal ha bjørn? Er det naturgitte årsaker til at det kun er bjørn i grensetraktene mot Sverige og i Finnmark? Er det fordi samene er de beste til å forvalte og fore statens rovvilt bestand? Siden samene i dag har funnet innpass i byer som Oslo, er det kanskje på tide å få flyttet flere bjørn dit også?

I forrige blogg-innlegg funderte jeg over hva som skaper behovet for monster-linjer som kV420 Balsfjord-Hammerfest og etterhvert videre til Kirkenes. Det var vel ingen tydelige  konklusjoner å spore i bloggen, mer en demonstrasjon av behov som skapes, og higen etter å være flinkis i det hele (redusere CO2-utslipp) leder til ødeleggelser som føres på en annen konto (skader i naturen). Hvor er totalregnskapet i industriutviklingen? Men finnes det også andre interesser enn økonomiske og industriutvikling som skaper behov store kraftlinjer?

I Dagsnytt atten-sendingen på onsdag for en uke siden (11.08.10) på NRK P2 kan man høre  lederen for Miljøstiftelsen Zero, Einar Håndlykken argumentere for luftlinjer.  Han sier (min avskriving fra radioopptaket):

“Vi trenger lagt mer kraftnett for å få fram fornybar energi (…) vi trenger kraftnett f.eks til Nord-Norge som er helt avgjørende for å utnytte det enorme potensialet for vindkraft spesielt i Finnmark og Nord Troms (…). Hvis man legger sjøkabel, for de fleste tilfeller så vil det utelukke muligheten til å koble på fornybar energi til gjeldene område (…) man vil ikke kunne koble på det enorme  småkraft- og vindkraftpotensiale  (…)”

Håndlykken understreket tilslutt at Finnmark var ett av områdene som står for et enormt vindkraftpotensiale. Det har han helt sikkert rett i. Men jeg vil påstå at Finnmark og Nord Troms ikke har  større potensiale for vindkraft enn andre områder.  Hvis det er Østlands- eller Bergensområdet som trenger strøm, hvorfor bygger man ikke vindmøllepark uten for Oslo eller utenfor Bergen, så kan man utnytte fornybar energi nærmere brukeren i stedet for å frakte det gjennom hele Kongeriket før den brukes. Hvor mye energi tapes ikke på veien fra en vindmølle ved Kjøllefjord og til la oss si Bergen for eksempel?

Vi kan gjerne ha litt vindkraft i Finnmark, for å forsyne nærområdet med strøm, det samme kan dem ha på Østlandsområdet, i Bergensområdet osv. Regionene burde i mye større grad hige etter å bli ,så langt mulig, selvforsynt med strøm. Det er noe som må etterstrebes og utredes bedre. Det bør ikke være sånn at samiske områder skal være “matkammers” for elektrisitet også.

Tilslutt: Hva skjer om vi bygger ut det enorme vindkraftpotensialet i Finnmark og har vindmølleparker på en hver kjøl og i sjø.  Hva skjer om vi bygger anlegg for å ta ut gjenværende olje- og gassressurser i Barentshavet og enda tar det til land på et hvert nes  i Finnmark, slik at de fleste kommunene i Finnmark kan leve godt av eiendomsskatten? Hva skjer om vi innen ti år allerede har utviklet alternative energikilder som er mer miljøvennlig, og hverken er vind, gass eller olje? Hva skjer om forbrukeren  i Tyskland har et alternativ og velger bort vind fra Finnmarksvidda og gass fra Barentshavet? Hvem tar da ansvar for “søppelet” som blir stående igjen på en kjølene og i fjæra?

Jeg vil gi Håndlykken rett i at kraftlinjer vil vi ha bruk for, men hvor store, for hva og hvem som skal bære belastningen, må man ta seg god tid til å diskutere og konsultere. Vi har det vel ikke sååå travelt.

Revefarm i Mortensnes i forgrunnnen og seinotsnurpere i på fjorden i bakgrunnen.

APs Parlamentariske leder, Helga Pedersen,  sa under sitt besøk i Varangerbotn på torsdag da hun ble gjort kjent med at seinotsnurperne var langt inne i fjorden å fiska:  - Har dem lov til det, da?

- Ja, Helga, dem har visst fortsatt lov til det - tydeligvis. Men ingen i indre Varanger forstår hvorfor. Vi vet bare at fjordfiskerne vil slite med å finne sei etter dette effektive besøket.