Archive for category forvaltning

Alfabetets viktigste bokstav

Arktisk råd forbereder nu sin deklarasjon for Ministerne som skal møtes i Trømsø i april. Urfolk har lenge kjempet for å få med bokstaven ’s’ i peoples, både i UN systemet og i Arktisk råd - og har lykkes.  Hva betyr en simpel bokstav? Det er forskjellen på å bli anerkjent som et folk eller en befolkning. People er en gruppe individer (pl. av person), men kan også bety et folk. Legger man til bokstaven ’s’, forstår man at det er snakk om flere folk, og man er anerkjent som et folk med kollektive rettigheter.  I Arktisk er det  jo som kjent både samer, inuitter, nenetsere og 40 andre folk, altså må det hete peoples i Arktisk råds tekst.

Nu er denne ’s’-en i peoples etablert. Nu jobbes det med en ny deklarasjon, og diskusjonen har også vært innom om hvor mange hav det er i arktis. Ocean eller er det Oceans, med ’s’ - og hva det innebærer for forvaltning - og omhvorvidt man kan vite om havet er sårbart og rikt, eller ikke, hvis det som er kjent som Arctic Ocean stort sett er dekket av is.

Ja, ’s’-en går definitivt av med seieren som alfabetets viktigste bokstav.

No Comments

Endret bruk av utmark?

Dagene begynner å bli lysere nu, kulingen har løyet og det ligger et godt lag med nysnø i skogen. Det er perfekte forhold for å komme seg ut på ski og få tre ting på en gang: trim, frisk luft og tid til å fundere over de store spørsmål. Jeg er en av de heldige som kan spenne på skiene utfor trappa og starte til skogs. (Jeg kan det, men foretrekker å bære skiene opp alle bakkene først, det er lettere sånn). Den voksende interessen for hundekjøring i området det siste tiåret, gjør at jeg kan gå på ski i ferdigtråkket spor, ilagt litt brunt feste underveis. Jeg er strålende fornøyd.

Mens jeg skir oppover, tenker jeg på stedene jeg passerer: Meahcejohka, den kommer fra Meahcejávri og renner langsmed Meahcevárri; Darfejeaggi; Goikemuor’roggi, en grop ved en sving i Bergebyelva der trær og sånt lett samles opp og dermed kan man lett finne tørr brensel akkurat der; Suotnjogeahči, rundt Suotnju går det sommervei, for å slippe å gå over Meahccevárri; Lavdjeroggi, der kan man finne god torv, hvis man skulle ha bruk for det, og enda har jeg ikke gått mer enn knapt et par kilometer. Slik kunne jeg ha fortsatt et godt stykke oppover Bergebydalen. Det her området har vi alltid brukt og jeg kjenner det godt. Det er ikke utmark, det er en del av bygdas høstingsområde, eller rettere sagt adkomstveien til høstingsområdet - det er en del av hjemmet vårt. Sånn kjennes det hvertfall.

Det blir bare en liten skitur i dag, skal skyndte meg hjem for å pusle i huset. Oj! Plutselig har jeg et hundespann bak meg, jeg kommer meg ut av sporet. Det er jo i grunnen hyggelig med selskap i skogen og det blir jo som sagt et godt spor å ski i. Tre hundespann passerer meg der, rett nedenfor Suotnjogeahči. De er sikkert ute og kjører spor til Bergebyløpet. Men vet dem hvor de passerte en skiløper? Vet de andre som kjører hund i Bergeby at bakken der noen satte seg fast med skuter er Lavdnjeroggi og ikke Elisebakken, eller at myra der det er fint å snu med valpespann heter Johkamohkejeaggi.

Jeg syns hundekjøring er en fasinerende sport og friluftsaktivitet, selv om jeg ikke driver med det selv. Den voldsomme veksten i hundekjøring i våre nærområder, kan ikke det egenlig også betegnes som endret bruk av meahcci / utmark? All den tid de lokale stedsnavn ikke brukes, så er jeg faktisk redd for at denne ganske så uskyldige aktiviteten kan føre til endret oppfattelse av kulturlandskapet. Som Bergebyværing som oppfatter Bergebymarka som en utvida del av mitt hjem, er jeg bekymret. Her må man nok ut å tegne og skrive på kart, jeg tror nok jeg må  melde meg inn i Bergebyløpetsvenner.

Tags: , , , , ,

No Comments

Hvorfor tradisjonell kunnskap?

På Sametinget og i de samiske samfunn og urfolkssamfunn for øvrig, hører vi ofte at tradisjonell kunnskap er noe vi må dokumentere og verne om. I Sametingets budsjett er det satt av over 3 millioner kroner som på en eller annen måte berører dokumentasjon eller formidling av tradisjonell kunnskap.

Men hvorfor er vår tradisjonelle kunnskap så viktig? Etter min oppfatning dreier ikke dette seg om å samle gamle minner i lagre og på museer, og heller ikke om å vise hvordan man har berget seg i Sápmi i gamle dager. Misforstå meg rett – det er viktig det og. Tradisjonell kunnskap handler heller ikke alene om bevaring av språket, selv om også det er viktig. Og tanken er heller ikke å forskjønne eller romantisere vår historie, eller å fryse vår samiskhet til en spesiell tidsperiode.

Tradisjonell kunnskap er bygget opp etter erfaringer over lang tid, er videreført fra generasjon til generasjon, og er tilpasset behov og knyttet til overlevelse - å stå han av.

Kunnskap har jo ikke verdi i seg selv, hvis det ikke er behov for den. Så også med den tradisjonelle kunnskapen. Vi skal dokumentere tradisjonell kunnskap, nyttiggjøre oss den og bruke den til å bygge opp dagens naturressursforvaltning.

Tradisjonell kunnskap må også ligge i bunnen i vår egen forskning, eller sagt med andre ord: vi må selv teste ut den tradisjonelle kunnskapen i våre egne institusjoner og på den måten bygge opp vår egen forskning og styrke vårt kunnskapssystem. Til dette hører altså også kompetansebygging. Men det er en helt annen historie.

Tags: , , , ,

2 Comments

Bad Behavior has blocked 137 access attempts in the last 7 days.