Archive for category forvaltning

Frilanser eller latsabb

Så er debatten i gang igjen. Først hentyder et vikarbyrå at finnmarkingene er latsabber - dette sies av noen som må mene seg selv å ha høyere arbeidsmoral enn oss. Leder i Norges Fiskarlag Reidar Nilsen går også langt i å antyde at fjordfiskerne i Finnmark var late i årene 1987/88/89 - år med svarte fjorder etter en periode med dårlig forvaltning som førte til overfiske og påfølgende selinvasjon.

Men hvorfor får folk utenfra dette inntrykket i forhold til Finnmark egentlig? Og er det noe vi skal skjemmes over? Eller skal vi være stolte av dette levesettet?

Dette krever nok en lengere antropologisk utredning, men jeg tillater meg å trekke en rask slutning: sjøsamen, kombinasjonsnæringsutøveren, Finnmarkingen - vi har mange navn - har bodd og overlevd under tøffe subarktiske forhold, med skiftende vær og naturforhold og dermed også skiftende tilgang til ressurser. Det er likevel mangfoldet av ressurser som har vært livsgrunnlaget. Dette har lært oss å ikke gjøre oss avhengig av en ressurs, som la oss si for eksempel torsk. Når torskefisket svikter, så har man ikke dratt til Oslo for å lobbe for sin syke mor i Stortingets korridorer, men konstatert at noe er galt i fjorden og at man må redusere beskatningen for en stund og deretter tatt seg flere snekkerjobber, eller vært dreng i reindrifta, eller fiska mer i fjellvannene eller lignende. Det er det som er essensen i å være en kombinasjonsnæringsutøver, eller sjøsame, eller en helt allminnelig finnmarking. Man er fleksibel. Men når fiske tar seg opp igjen, vil man selvfølgelig være med på det igjen. Det er livet i fjorden som er grunnpilaren - og har vært grunnlaget for kulturen i over 10 000 år.

Til vikarbyret: man er ikke nødvendigvis lat om man ikke ønsker seg fast jobb med én arbeidsgiver. Man ønsker bare ikke binde seg - da får man jo ikke tid til å høste av naturen - på si. I engere kretser kalles dette å være frilanser. I Finnmark blir man kalt lat - fordi kombinasjonsnæringsutøver ikke er en anerkjent tittel. Trygden, og spesielt uføretrygd, burde heller vært kalt statens minstelønn. Den danner grunnlaget for at man fortsatt kan drive tradisjonell kombinajsonsbruk av fjord og utmark. Dette er også tidligere sosialarbeider i Finnmark, Trygve Ballari inne på i sitt leserinnlegg i Finnmarken i dag torsdag 8. oktober. Hvordan vi skal sikre kombinasjonsnæring som en anerkjent næring med alt som følger med det, er en debatt som fortsatt pågår og som vi skal fortsette med, blant annet på Sametinget.

Til Reidar Nilsen: man er ikke lat, fordi man har flere ben å lene seg på enn kun torskefiske og fordi man ikke kaster bort tid på å fiske i en svart fjord, men tar inn årene og lar bestanden ta seg opp igjen, før man igjen ønsker å fiske. Jeg vil påstå at en næringsgruppe som kun beskatter en art/bestand og krever almisser fra staten på andres bekostning når fisket svikter - setter seg selv i en veldig sårbar situasjon næringsmessig. Hva skal disse leve av, om temperaturen i Barentshavet fortsetter å stige og torskebestanden trekker seg ut av norsk økonomisk sone i sin søken etter mat og kaldere vann?Forventer Norges Fiskarlag at man norske myndigheter tar kvoter fra Russiske fiskere for å sikre den norske flåten?

Jeg blir egentlig litt glad når folk utenfra fortsatt oppfatter oss som latsabber. Det tolker jeg dithen at det tradisjonelle levesettet fortsatt lever. Vi trenger latsabbene, eller kall det gjerne frilanserne i Finnmark, for å ta vare på den stolte sjøsamiske kulturen - og vi har fortsatt ressursgrunnlaget for en slik kultur - om vi bare har rett til den.

Tags: , , , , , ,

No Comments

Samesaken reduseres til statlig kulturpolitikk

De rød-grønne med Arbeiderpartiet i spissen har brukt de siste fire år på å redusere det samiske området i Norge til bare å omfatte Finnmark. De har også i sin politikkutforming redusert samisk næring, levesett, forskning og utdanning til å være en del av deres kulturpolitiske satsing. Da Arbeids- og inkluderingsminister Dag Terje Andersen og hans partifelle Egil Olli møttes i Karasjok denne uken for å legge frem sin samepolitiske skryteliste, fokuserte de i følge Sameradioen på en planlagt økning på budsjettet for samiske saker i det kommende “Kulturløft 2.

Er ikke samiske næringer, samisk levesett, samisk forskning og samisk utdanning verdt å bli inkludert på andre arenaer enn i kulturdebatten? I Nordområdemeldinga ble samisk forskning redusert til en kultursak på siste side. Dette er helt uakseptabelt. Er for eksempel ikke transportplanen også ment å styrke samisk næringsliv? Eller er det bare for lettere å hente ressurssene ut av samiske områder? Og mineralloven; der vil Arbeiderpartiet at samene skal bli tilgodesett med urfolksvederlag kun i Finnmark. Dersom Sametinget hadde gått med på det, ville det satt presidens for framtidig samepolitikk og vi hadde gitt en aksept for at samiske rettigheter kun berører Finnmark. Jeg tror APs nestleder Helga Pedersens uttalelser til Finnmark AP i mars 2008 låste utviklinga av saken, da hun gjorde det klart at det er Finnmarkseiendommen som eventuelt skal forvalte en grunneieravgift etter mineralutvinning. Slik reduserte hun debatten om urfolksvederlag til å kun handle om grunneieravgift for gruvevirksomhet i Finnmark. Dermed gikk Sametingspresident Olli på en kjempesmell.

Vi trenger ikke lenger AP-styre på Sametinget for at de skal sitte der og svelge flere kameler. Stem heller på NSR, som skal tilbake for å gjennomføre den samepolitiske utviklingen vi har begynt på. Bare slik vil samefolket igjen komme tilbake i fokus for Sametingets politikk.

Tags: , , , , , , ,

10 Comments

Go for Gunn-Britt!

Det er en kjent sak at  forvaltninga av ressursene i samiske områder ensidig har vært basert på la oss kalle det vestlig forskning og en politkk der fordeling av godene og verdiene har gått ut på å transportere dem fra nord til sør, for så å komme tilbake  svært avkortet i form av subsidier. Det er på høy tid at lokalkunnskapen eller tradisjonskunnskapen også blir vektlagt som grunnlag til  forvaltning av ressursene. Vi har selv ansvar for å sikre samsik kunnskapsproduksjon basert på vårt folks kunnskap for å bidre til å bedre forvaltninga av ressursene. Det skal jeg jobbe for på Sametinget.

Se min YouTube på samisk eller YouTube på norsk.  Se også de andre NSR Sametingskandidater på YouTube.

Bare for å ha det sagt:  -jeg har i løpet av de siste fire år fått øvd meg på å lage fiskeboller, og skal på sjøen i dag, bare det ikke regner altfor mye. Kanskje blir det seikaker etterhvert. Har til og med regna ut hvor mange fiskeboller en turist som tar 15 kg filét ut av landet kan få lagd i en tidligere blogg.

Go for Gunn-Britt!

Tags: , , , , ,

2 Comments

Skyt mer sel

Det er på tide å anerkjenne at selen i Norge er mer til plage enn gagn for lokalbefolkninga på kysten. Derfor mener Norske Samers Riksforbund (NSR) man burde ha effektivt uttak av sel i forhold til de fiskeriene man ønsker å opprettholde på kysten. I dag brukes veldig lang tid på å telle, forske og regulere gjennom kvoter for fangst og jakt.

Selen bør defineres som rovdyr, som er til skade for livsgrunnlaget til kystfiskerne, på linje med rovdyr på land som er til skade for reindrift og sauehold. Det er synd å måtte erkjenne at selen blir forbundet med plage og invasjon. Den har tidligere vært en viktig resurs. Men det er allikevel realitetene, og det må vi forholde oss til.

Forvaltinga må stå for effektivt uttak av sel i stedet for kun å regulere sel bestanden gjennom fangst og jakt. Myndighetene fastsetter årlige kvoter for fangst av kystsel. Økte kvoter og stimulert jakt skal bidra til å regulere bestandstilveksten av steinkobbe og havert. Fiskerne i Tanafjorden erfarer at selplagen er både kostbar og skremmende.  Kvotene og jakt er dermed ikke tilstrekkelig for å redusere bestanden av steinkobbe og havert. I dag er det Sjøpattedyrrådet som gir råd til Fiskeri- og kystdepartementet i spørsmål knyttet til blant annet selfangst som skal danne grunnlag for forvaltningens avgjørelser i reguleringssaker.

Se oppslag i avisa Nordlys.

Tags: , , , , , ,

1 Comment

Ny utsikt - nytt perspektiv

Jeg har kanskje ikke skrevet så mye om det i bloggen, men nu er altså huset mitt ferdig og jeg har flyttet. Ikke så langt, kun 3-400 meter opp lia.  Det betyr likevel at utsikten er ny. Jeg ser stort sett det samme herfra, men fra et nytt perspektiv, som igjen kanskje leder til ny inspirasjon. Det kjennes uansett godt å komme i orden og ha bedre plass rundt seg.

Det som preger mitt utsyn nu, i tillegg til utløpet av Bergebyelva i Varangerfjorden - er jorder. Noen grønne og noen som står brakke - side om side. At det står jorder brakk i et område der jordbruket i det siste har hatt en enorm vekst, er for meg en gåte. Eller, jeg vet jo hvorfor våre jorder ikke blir slått. De består av så mange gammetufter at ingen får pløye dem og dagens maskinpark kan kun slå flate og jevne jorder.

Noen jorder er flate og jevne men står likevel brakke, mens bøndene dyrker ny mark. Det er en for meg merkelig politikk. Ved nærmere undersøkelser så viser det seg at bønder får tilskudd til å dyrke opp ny mark, ergo lønner det seg ikke å slå de gamle jordene. Eller også i noen tilfeller så er de gamle jordene uforholdsmessig dyre å leie. Akkurat det syns jeg også er merkelig. Hvor mye tror folk de kan tjene på et jordstykke de selv ikke bruker og heller ikke kan bygge på fordi de er i et område jordbruksformål - i Nesseby! Riktignok er husprisene forbausende høye (Nesseby kirkested ER et attraktivt sted å bo). Men jordbruksland må da være bedre å vedlikeholde enn å la gro igjen. Man blir nok heller aldri rik på eiendom i Nesseby, ikke før de gamle jordene for lengst er gjengrodd hvertfall.

Det burde være på høy tid å finne en løsning for bruk av gamle jorder. Kanskje et tilskudd også til gjenbruk kunne være på sin plass. Det forutsetter forresten at man vet hvem som står som eier av jordstykket, det har vi jo ikke alltid oversikt over her i Finnmark. Men det er en annen historie.

Bergebyelva og Varangerfjorden

Bergebyelva og Varangerfjorden

Tags: , , , ,

No Comments

Sikring av sjøsamisk ressursgrunnlag

Samiske og andre kystfiskeres ressursgrunnlag er fortsatt ikke sikret. Den siste uka har vi sett at kreftene som jobber i mot normalisering av situasjonen rundt sjøsamenes tilgang til lokale marine ressurser og rettighetsgrunnlag strekker seg helt inn til regjeringsadvokatenes kontor.

Regjeringsadvokaten sier Carsten Smith trekker folkeretten for langt. For en lekmann er det vanskelig å forstå at folkeretten kan oppfattes som for lang eller kort, for mye eller for lite. Folkeretten er en størrelse som defineres av internasjonal praksis og som den nasjonale praksis bør justeres i forhold til. Basert på Kystfiskeutvalgets grundige utredning av historiske bakgrunn og henvisning til internasjonal praksis, finner jeg det veldig vanskelig å argumentere i mot anerkjennelsen av sjøsamers og andres rettighet til fiske i fjordene og kystnære farvann tradisjonelle samiske områder.

Hvis regjeringen, med fiskeriminister og nestleder i Arbeiderpartiet Helga Pedersen i spissen, ikke klarer å behandle og anerkjenne sjøsamers og andres rettigheter på et slikt grundig og for meg fornuftig grunnlag, som Carsten Smiths utvalg har lagt fram, så vil det være nærliggende å tro at all makt fortsatt ligger hos de kommersielle krefter i fiskerinæringen, de som tjener penger på å selge og kjøpe fiskerettigheter og samle dem på få hender, og har uante ressurser til å drive lobbyvirksomhet i Stortingskorridorene.

Norske Samers Riksforbund har siden 1969 satt samiske fiskeres rettigheter på agendaen, gjennom resolusjoner og i oppfølging av disse. Under NSRs ledelse presenterte Sametinget melding om fiske som næring og kultur i kyst- og fjordområdene i 2004. Denne stadige fokuseringen har lagt press på sentrale myndigheter om situasjonen for sjøsamisk fiskeri og har blant annet ledet til at det endelig ble satt ned et utvalg for å utrede nettopp sjøsamers og andres rettigheter til fiske.

Norske Samers Riksforbund støtter i sin høringsuttalelse de forslag som kystfiskeutvalget fremmer for fisket utenfor Finnmark og ber om at forslagene aksepteres og følges opp av Stortinget. NSR har påpekt mangler ved mandatet til utvalget som var begrenset til Finnmark og ikke tar opp retten til marine ressurser utover fisk. Forslagene må likevel ikke gjøres til gjenstand for omfattende endringer gjennom de kommende konsultasjonsprosessene.

NSR mener at utvalgets forslag er svært viktige for sjøsamenes fremtid og det helt avgjørende at den endelige loven befinner seg innefor udiskutable folkerettslige rammer. Kystfiskeutvalgets forslag til finnmarksfiskelov vil innebære et betydelig skritt i riktig retning for å sikre og utvikle det materielle grunnlaget for sjøsamisk kultur.

Tags: , ,

1 Comment

Monaco - siste dag

Så har jeg allerede pakket kofferten og mentalt er jeg i bevegelse igjen. Arbeidsgruppene er  kommet sammen i plenum for å diskutere sluttproduktet av møtet. Til tross for frustrasjoner underveis så  har jeg tro på at rapporten til slutt blir god og reflekterer det faktum at UNESCO har invitert eksperter både blant forskere og urfolk i arktis. Frustrasjon leder som kjent ofte i den siste ende i utvikling, at man flytter på noen etablerte sannehter.

Jeg føler også jeg har fått litt ny innsikt, satt ord på ting som er ganske opplagte, eller tenke over ting i omvendt rekkefølge. Vi ble utfordret på hvor man finner mangler eller gap i kunnskap (knowledge gap). Noen understrekt at vi faktisk har en masse kunnskap om arktiske forhold, og at det største gapet er mellom vitenskapen og politikkutformingen. Politikk er ofte ganske kortsiktig og påvirkes i stor grad av folkeoponionen. Folkeoponionen formes av informasjonen den har tilgang til. Derfor må forskninga nødvendigvis sørge for god og riktig informasjon til folket, som vil forme folkeoponionen for deretter å ta de riktige politiske beslutninger.

Det er vel forresten ingen ny innsikt. Syns forøvrig det er synd å reise hjem allerede, og vi har enda ikke fått sunget Henry Huntingtons nyeste konferansevise.

Tags: , , , , ,

1 Comment

Alfabetets viktigste bokstav

Arktisk råd forbereder nu sin deklarasjon for Ministerne som skal møtes i Trømsø i april. Urfolk har lenge kjempet for å få med bokstaven ’s’ i peoples, både i UN systemet og i Arktisk råd - og har lykkes.  Hva betyr en simpel bokstav? Det er forskjellen på å bli anerkjent som et folk eller en befolkning. People er en gruppe individer (pl. av person), men kan også bety et folk. Legger man til bokstaven ’s’, forstår man at det er snakk om flere folk, og man er anerkjent som et folk med kollektive rettigheter.  I Arktisk er det  jo som kjent både samer, inuitter, nenetsere og 40 andre folk, altså må det hete peoples i Arktisk råds tekst.

Nu er denne ’s’-en i peoples etablert. Nu jobbes det med en ny deklarasjon, og diskusjonen har også vært innom om hvor mange hav det er i arktis. Ocean eller er det Oceans, med ’s’ - og hva det innebærer for forvaltning - og omhvorvidt man kan vite om havet er sårbart og rikt, eller ikke, hvis det som er kjent som Arctic Ocean stort sett er dekket av is.

Ja, ’s’-en går definitivt av med seieren som alfabetets viktigste bokstav.

No Comments

Endret bruk av utmark?

Dagene begynner å bli lysere nu, kulingen har løyet og det ligger et godt lag med nysnø i skogen. Det er perfekte forhold for å komme seg ut på ski og få tre ting på en gang: trim, frisk luft og tid til å fundere over de store spørsmål. Jeg er en av de heldige som kan spenne på skiene utfor trappa og starte til skogs. (Jeg kan det, men foretrekker å bære skiene opp alle bakkene først, det er lettere sånn). Den voksende interessen for hundekjøring i området det siste tiåret, gjør at jeg kan gå på ski i ferdigtråkket spor, ilagt litt brunt feste underveis. Jeg er strålende fornøyd.

Mens jeg skir oppover, tenker jeg på stedene jeg passerer: Meahcejohka, den kommer fra Meahcejávri og renner langsmed Meahcevárri; Darfejeaggi; Goikemuor’roggi, en grop ved en sving i Bergebyelva der trær og sånt lett samles opp og dermed kan man lett finne tørr brensel akkurat der; Suotnjogeahči, rundt Suotnju går det sommervei, for å slippe å gå over Meahccevárri; Lavdjeroggi, der kan man finne god torv, hvis man skulle ha bruk for det, og enda har jeg ikke gått mer enn knapt et par kilometer. Slik kunne jeg ha fortsatt et godt stykke oppover Bergebydalen. Det her området har vi alltid brukt og jeg kjenner det godt. Det er ikke utmark, det er en del av bygdas høstingsområde, eller rettere sagt adkomstveien til høstingsområdet - det er en del av hjemmet vårt. Sånn kjennes det hvertfall.

Det blir bare en liten skitur i dag, skal skyndte meg hjem for å pusle i huset. Oj! Plutselig har jeg et hundespann bak meg, jeg kommer meg ut av sporet. Det er jo i grunnen hyggelig med selskap i skogen og det blir jo som sagt et godt spor å ski i. Tre hundespann passerer meg der, rett nedenfor Suotnjogeahči. De er sikkert ute og kjører spor til Bergebyløpet. Men vet dem hvor de passerte en skiløper? Vet de andre som kjører hund i Bergeby at bakken der noen satte seg fast med skuter er Lavdnjeroggi og ikke Elisebakken, eller at myra der det er fint å snu med valpespann heter Johkamohkejeaggi.

Jeg syns hundekjøring er en fasinerende sport og friluftsaktivitet, selv om jeg ikke driver med det selv. Den voldsomme veksten i hundekjøring i våre nærområder, kan ikke det egenlig også betegnes som endret bruk av meahcci / utmark? All den tid de lokale stedsnavn ikke brukes, så er jeg faktisk redd for at denne ganske så uskyldige aktiviteten kan føre til endret oppfattelse av kulturlandskapet. Som Bergebyværing som oppfatter Bergebymarka som en utvida del av mitt hjem, er jeg bekymret. Her må man nok ut å tegne og skrive på kart, jeg tror nok jeg må  melde meg inn i Bergebyløpetsvenner.

Tags: , , , , ,

No Comments

Hvorfor tradisjonell kunnskap?

På Sametinget og i de samiske samfunn og urfolkssamfunn for øvrig, hører vi ofte at tradisjonell kunnskap er noe vi må dokumentere og verne om. I Sametingets budsjett er det satt av over 3 millioner kroner som på en eller annen måte berører dokumentasjon eller formidling av tradisjonell kunnskap.

Men hvorfor er vår tradisjonelle kunnskap så viktig? Etter min oppfatning dreier ikke dette seg om å samle gamle minner i lagre og på museer, og heller ikke om å vise hvordan man har berget seg i Sápmi i gamle dager. Misforstå meg rett – det er viktig det og. Tradisjonell kunnskap handler heller ikke alene om bevaring av språket, selv om også det er viktig. Og tanken er heller ikke å forskjønne eller romantisere vår historie, eller å fryse vår samiskhet til en spesiell tidsperiode.

Tradisjonell kunnskap er bygget opp etter erfaringer over lang tid, er videreført fra generasjon til generasjon, og er tilpasset behov og knyttet til overlevelse - å stå han av.

Kunnskap har jo ikke verdi i seg selv, hvis det ikke er behov for den. Så også med den tradisjonelle kunnskapen. Vi skal dokumentere tradisjonell kunnskap, nyttiggjøre oss den og bruke den til å bygge opp dagens naturressursforvaltning.

Tradisjonell kunnskap må også ligge i bunnen i vår egen forskning, eller sagt med andre ord: vi må selv teste ut den tradisjonelle kunnskapen i våre egne institusjoner og på den måten bygge opp vår egen forskning og styrke vårt kunnskapssystem. Til dette hører altså også kompetansebygging. Men det er en helt annen historie.

Tags: , , , ,

2 Comments

Bad Behavior has blocked 163 access attempts in the last 7 days.