Archive for februar, 2011

Prisen for å være synlig

Gjennom media har vi de siste ukene erfart at historien gjentar seg.  Det samiske stedsnavnet Bådåddjo kom opp sammen med det norske Bodø på veiskilt ved innkjørselen til byen.  Etter kun noen dager, kunne NRK Sápmi rapportere at det samiske navnet var tilgriset med svart  farge, sånn at det samiske navnet var uleselig. Noe lignende kjenner vi til fra 90-tallet da Gáivuotna ble sidestilt med Kåfjord på skilt  i samebygda i Troms på 90-tallet, og det samiske navnet på skiltet ble gjentatte ganger beskutt til det uleselige. Brennpunkt hadde et program om dette i 2001.

I mange områder har den samiske kulturen vært skjult og taus lenge - altfor lenge, men den lever, i det stille. Ved nitidig arbeid og press fra engasjerte folk og politiske vedtak, blir det samiske mer synlig i stadig nye områder. Sånn som på veiskilit i Bådåddjo. Nu er det også en glødende debatt om Tromsø by skal søke seg inn i  forvaltningsområdet for samisk språk, til og med Alta vurderer om ikke akkurat dette ville vært et “lønnsomt” skritt å ta.

Som en over middels engasjert same gleder jeg meg over denne utviklinga i samiske byområder. Samtidig kan man mer spøkefullt undres over hva prisen for å bli mer synlig egentlig er? For på samme tid som skiltdebatten raste, ble varaordføreren i Aure landskjent over natta med sin Facebook-kommentar, blant annet referert i Dagbladet, om at hun heller ville at Norge skulle selge samer, isbjørner og moskuser enn å sende Stella Mwangi, en Kenyansk-født artist, til Eurovision Song Contest finalen i Tyskland, for å representere Norge.

Ikke før viraken rundt varaordføreren har lagt seg, så dukker en ny oppramsing med samer opp i en radioedebatt i P4. Etter at Marte Goksøyr, som har Downs syndrom, hadde fått adgang til Stortinget vandrehall for å møte Norges parlamentarikere, ble det debatt om hvem som skal ha tilgang til Stortingets vandrehall. Arbeiderpartiets  Stortingrepresentant Marianne Aasen spør retorisk, i følge Aftenpostens kommentator Stanghelle, - hva blir så det neste? Samer og pleietrengende eldre? Da kan man spørre seg, om prisen for mer synlighet at at vi samer nå skal bli listet og ramset opp  i alle mulige sammenhenger etter innfallsmetoden?

Tags: , , , , , ,

No Comments

Kartlegging av samisk bruk - eller overvåkning

Sitter på PAME-møte i Klif på Helsfyr. Den første møtedagen så jeg igjen en presentasjon med mange interessante kart. Det var presentasjonen av rapporten om tungolje i Arktis. Ved å hake av i forskjellige bokser får man frem et forenklet bilde av forskjellige slags skip som bruker eller frakter tungolje i arktiske farvann. Fargekoder, på kart som kan legges lag på lag, ja dere kjenner sikkert metoden, dette er etterhvert en ganske vanlig måte å bruke kart på.

PAME presenterte i 2009 AMSA-rapport til Arktisk råd, en utredning av skipstrafikken i Arktis. Rapporten inneholdt 17 anbefalinger til tiltak og oppfølging. Ett av disse omhandler beskyttelse av arktiske folk og miljø og ber blant annet om en kartlegging av arktiske urfolks bruk av marine områder. Til dette har PAME sagt at det er den enkelte stats ansvar å følge opp denne anbefalingen. De fleste statene har nok allerede denne informajsonen, men vil helst ikke ta den frem i dagslyset - får man inntrykk av.

Likevel satt jeg i gang med å dagdrømme litt om hvordan det ville vært om alle arktiske stater hadde informasjon om urfolks bruk av marine områder og at disse dataene var sammenlignbare sirkumpolart, slik som for tungolje, og at man kunne haket av i et elektronisk verktøy og det kunne kommet opp grønne (gule, røde eller blåe) streker på kartet som viser hvor urfolks bruk av marine områder finner sted i dag. Derpå kunne man se hvor man bør blant annet bør unngå å planlegge større installasjoner til havs, legge skipstrafikken og nødhavner.

Jeg uttrykte selvfølgelig dette på møtet, i et forsøk på å motivere de arktiske statene til å følge opp egne anbefalinger, og at et slikt verktøy ville bidra til at man enklet kunne se også urfolks båttrafikk på kartene. Da kunne reprentanten fra Det Norske Veritas, som sto bak kartene som ble presentert for møtet, fortelle at det da bare var for hver enkelt båt å gå til anskaffelse av en AIS-transponder og montere den i båten, så kan satelittene (går jeg ut i fra) til en hver tid se hvor disse båtene befinner seg. Utmerket!

La oss forestille oss at vi vil øke sikkerheten for samiske fiskere. Kunne vi som folk, via Sametinget, da innføre en ordning der alle båter i samiske områder har en AIS-transponder ombord, sånn vi kan dokumentere og kartlegge samisk bruk, samtidig som vi øker sikkerheten ved at man lett kan se hvor senderen sist sendte signal og dermed finne fiskere i en eventuell nødsituasjon.

Så forsøkte jeg å se det for meg i praksis - i Varangerfjorden. Ville fiskerne i Nesseby faktisk la andre vite hvor de til en hver tid befinner seg med sine båter, ved å zoome ned på et digitalt kart på nettet? Slik at alle kan til en hver tid  kan se hvor lenge eller hvor ofte de besøker en bestem banke eller havn, da ville jo alle overvåke deres bevegelser, avsløre gode fiskeplasser eller annet. Dette var nok en idé som faller i kategorien brilliant, ved første tanke -  men sannsynligvis ikke er gjennomførbar i praksis, ved nærmere ettertanke.

Tags: , , , , , ,

No Comments

Bad Behavior has blocked 137 access attempts in the last 7 days.