Gjennom media har vi de siste ukene erfart at historien gjentar seg. Det samiske stedsnavnet Bådåddjo kom opp sammen med det norske Bodø på veiskilt ved innkjørselen til byen. Etter kun noen dager, kunne NRK Sápmi rapportere at det samiske navnet var tilgriset med svart farge, sånn at det samiske navnet var uleselig. Noe lignende kjenner vi til fra 90-tallet da Gáivuotna ble sidestilt med Kåfjord på skilt i samebygda i Troms på 90-tallet, og det samiske navnet på skiltet ble gjentatte ganger beskutt til det uleselige. Brennpunkt hadde et program om dette i 2001.
I mange områder har den samiske kulturen vært skjult og taus lenge - altfor lenge, men den lever, i det stille. Ved nitidig arbeid og press fra engasjerte folk og politiske vedtak, blir det samiske mer synlig i stadig nye områder. Sånn som på veiskilit i Bådåddjo. Nu er det også en glødende debatt om Tromsø by skal søke seg inn i forvaltningsområdet for samisk språk, til og med Alta vurderer om ikke akkurat dette ville vært et “lønnsomt” skritt å ta.
Som en over middels engasjert same gleder jeg meg over denne utviklinga i samiske byområder. Samtidig kan man mer spøkefullt undres over hva prisen for å bli mer synlig egentlig er? For på samme tid som skiltdebatten raste, ble varaordføreren i Aure landskjent over natta med sin Facebook-kommentar, blant annet referert i Dagbladet, om at hun heller ville at Norge skulle selge samer, isbjørner og moskuser enn å sende Stella Mwangi, en Kenyansk-født artist, til Eurovision Song Contest finalen i Tyskland, for å representere Norge.
Ikke før viraken rundt varaordføreren har lagt seg, så dukker en ny oppramsing med samer opp i en radioedebatt i P4. Etter at Marte Goksøyr, som har Downs syndrom, hadde fått adgang til Stortinget vandrehall for å møte Norges parlamentarikere, ble det debatt om hvem som skal ha tilgang til Stortingets vandrehall. Arbeiderpartiets Stortingrepresentant Marianne Aasen spør retorisk, i følge Aftenpostens kommentator Stanghelle, - hva blir så det neste? Samer og pleietrengende eldre? Da kan man spørre seg, om prisen for mer synlighet at at vi samer nå skal bli listet og ramset opp i alle mulige sammenhenger etter innfallsmetoden?
