Midt i fellesferien hadde NRK Nordnytt et oppslag om mulig samisk bosetning langt lengre sør enn det vi vanligvis kaller tradisjonelle samiske områder. Blant annet i områder som vi i dag kjenner som storbyområder som Stockholm og Oslo. I god agurkstil ble dette illustrert av et bilde av Oslos flotte operabygning og overskrift om at her har det bodd samer i gammel tid. Ett av funnene som underbygger dette er det rituale knyttet til bjørnegravene, i følge arkeologen Noel D. Broadbent.
Dette er helt klart interessante funn for oss i fra et samisk perspektiv, og man kan dra mange slutninger ut i fra dette. Den sier jo ikke bare at det har bodd samer i Oslo-området, men at det også var bjørn i det samme området. Den viser naturligvis også at samer og bjørn har levd sammen også i tidligere tider. Dagens rovviltforvaltning i Norge sier at det kun skal være bjørn i grensetraktene mot Sverige og i Finnmark, områder som sammenfaller med områder der samer driver reindrift. I hovedsak har dette gått bra lenge, som jo artikkelen sier - allerede i gammel tid, men på grunn av en kombinasjon av årsaker, opplever vi daglig at det ikke er balanse mellom rovvilt og rein og sau på beite og beitenæringene er nærmest ikke bærekraftig lengre.
Man kan også spørre seg hvorfor er det ikke lengre bjørn i Oslo-området og andre områder i Europa for den del. Hvorfor er det akkurat de valgte områder som skal ha bjørn? Er det naturgitte årsaker til at det kun er bjørn i grensetraktene mot Sverige og i Finnmark? Er det fordi samene er de beste til å forvalte og fore statens rovvilt bestand? Siden samene i dag har funnet innpass i byer som Oslo, er det kanskje på tide å få flyttet flere bjørn dit også?
