I forrige blogg-innlegg funderte jeg over hva som skaper behovet for monster-linjer som kV420 Balsfjord-Hammerfest og etterhvert videre til Kirkenes. Det var vel ingen tydelige  konklusjoner å spore i bloggen, mer en demonstrasjon av behov som skapes, og higen etter å være flinkis i det hele (redusere CO2-utslipp) leder til ødeleggelser som føres på en annen konto (skader i naturen). Hvor er totalregnskapet i industriutviklingen? Men finnes det også andre interesser enn økonomiske og industriutvikling som skaper behov store kraftlinjer?

I Dagsnytt atten-sendingen på onsdag for en uke siden (11.08.10) på NRK P2 kan man høre  lederen for Miljøstiftelsen Zero, Einar Håndlykken argumentere for luftlinjer.  Han sier (min avskriving fra radioopptaket):

“Vi trenger lagt mer kraftnett for å få fram fornybar energi (…) vi trenger kraftnett f.eks til Nord-Norge som er helt avgjørende for å utnytte det enorme potensialet for vindkraft spesielt i Finnmark og Nord Troms (…). Hvis man legger sjøkabel, for de fleste tilfeller så vil det utelukke muligheten til å koble på fornybar energi til gjeldene område (…) man vil ikke kunne koble på det enorme  småkraft- og vindkraftpotensiale  (…)”

Håndlykken understreket tilslutt at Finnmark var ett av områdene som står for et enormt vindkraftpotensiale. Det har han helt sikkert rett i. Men jeg vil påstå at Finnmark og Nord Troms ikke har  større potensiale for vindkraft enn andre områder.  Hvis det er Østlands- eller Bergensområdet som trenger strøm, hvorfor bygger man ikke vindmøllepark uten for Oslo eller utenfor Bergen, så kan man utnytte fornybar energi nærmere brukeren i stedet for å frakte det gjennom hele Kongeriket før den brukes. Hvor mye energi tapes ikke på veien fra en vindmølle ved Kjøllefjord og til la oss si Bergen for eksempel?

Vi kan gjerne ha litt vindkraft i Finnmark, for å forsyne nærområdet med strøm, det samme kan dem ha på Østlandsområdet, i Bergensområdet osv. Regionene burde i mye større grad hige etter å bli ,så langt mulig, selvforsynt med strøm. Det er noe som må etterstrebes og utredes bedre. Det bør ikke være sånn at samiske områder skal være “matkammers” for elektrisitet også.

Tilslutt: Hva skjer om vi bygger ut det enorme vindkraftpotensialet i Finnmark og har vindmølleparker på en hver kjøl og i sjø.  Hva skjer om vi bygger anlegg for å ta ut gjenværende olje- og gassressurser i Barentshavet og enda tar det til land på et hvert nes  i Finnmark, slik at de fleste kommunene i Finnmark kan leve godt av eiendomsskatten? Hva skjer om vi innen ti år allerede har utviklet alternative energikilder som er mer miljøvennlig, og hverken er vind, gass eller olje? Hva skjer om forbrukeren  i Tyskland har et alternativ og velger bort vind fra Finnmarksvidda og gass fra Barentshavet? Hvem tar da ansvar for “søppelet” som blir stående igjen på en kjølene og i fjæra?

Jeg vil gi Håndlykken rett i at kraftlinjer vil vi ha bruk for, men hvor store, for hva og hvem som skal bære belastningen, må man ta seg god tid til å diskutere og konsultere. Vi har det vel ikke sååå travelt.