Sitter på et verksted om økosystem-basert forvaltning i arktiske-marine områder. Noen lurer på hvilken interesser samer har i arktiske-havområder, for vi har da aldri vært der ute og dermed kan vi da heller ikke ha rettighetskrav til havs. Så først må jeg i gang å forklare at samer også bor ved fjordene og langs kysten og høster av marine ressurser og at det kan spores 10 000 år lang sammenhengene bosetting, som for eksempel på mitt hjemsted i Nesseby.

Det andre argumentet jeg bruker er at vi har krav på å sikre ressursgrunnlaget for vår kultur. Det tolker jeg som at det er i samisk interesse å ha sunne økosystemer i havet som produserer variasjon av fiskearter (torsk, laks, sei, hyse, flyndre, kveite og annet), krabber, hval og sel. På den måten kan vi sikre ressursgrunnlaget også for framtida.

Så nu sitter jeg her, og lurer på om det er allment kjent at livet ved randen av havisen er rikt på plankton og mikro-organismer, der i blant krill som består av 80 % fett. Forenklet beskrevet: når lodda vandrer ut til iskanten og beiter på det rike livet der, så får torsken, som spiser lodda, tilgang til fettet fra havdypet og dermed bygger den opp lagre med omega-3 fettsyrer. Og det er jo nettopp disse fettsyrene som er vitsen med å spise fisk. Derfor bryr jeg meg om hvordan havisen flytter på seg, hvordan området blir forvaltet, og at økosystemene holder seg rene og sunne - havet har direkte påvirkning til vårt liv på land.

Deltagerne i gruppearbeidet fokuserer på lovgivning og forvaltning og diskuterer om eksisterende instrumenter er gode nok og om man trenger en ny bindende avtale for havområdene, eller kun implementere de eksisterende beslutninger. Skal jeg ta ordet for å minne dem om at det viktigste er at økosystemene også er i stand til å produsere levende ressurser for oss også i framtida. Dette må være det overordnede målet med forvaltninga.