Jeg skal vel innrømme det, jeg har ikke alltid syns fisk er godt, men har jo tidlig blitt innprentet med at fisk er sunt. Det siste er gjentatte ganger bekreftet i undervisning, på TV, i ukeblader og andre troverdige kilder. Fisk er en viktig kilde for næringsstoffer som vitamin D og omega 3, samt mineraler som jod og selen. Som jeg har vært inne på før , så bor vi jo sånn sett midt i et eldorado for tida, når det gjelder tilgang på fersk og god fisk. Men alle har det jo ikke sånn og selv vi har opplevd at fjorden utenfor har svikta som leverandør, eller: forvaltninga svikta fjorden, sånn at den ikke klarte å levere til folkan sine. I skrivende stund kan jeg hvertfall se 8 båter ute på fjorden og selv om det var tirsdag i går serverte mamma fersk torsk, lever og rogn. Nydelig.

Men det var noe helt annet jeg tenkte å reflekterer over i dag. Mange er jo stadig avhengig av å få sin fisk fra dagligvarebutikken. Og her opplever man jo en stadig konflikt. Forbrukerens ønske om billige matvarer på den ene side og ønske om kvalitet på den annen side. For hva finner man i frysedisken? Jo, oppdrettsfisken pangasius som er alet opp i Vietnam. Jeg har ingenting i mot å støtte økonomien i land som ikke har så god økonomi som vi. Men hva er det vi får? Fiskeribladetfiskaren har jevnlig artikler som berører denne fiskearten, senest onsdag før påske (31.03.10) der konkurransevilkårene mellom danske fiskere og oppdrettsfisk fra Vietnam omtales, og avslutningsvis sier den lille artikkelen: “Fisken er slaktemoden etter bare et halvt år, og kan leve i vann som mangler surstoff. En undersøkelse av pangasius viser at den ikke er det vi regner som fisk i Norge. (…) Innhold av omega 3, jod og selen var nær null, og halvparten av fisken som ble testet smakte av klor og leire.”

I butikken kan man som forbruker fortsatt til en viss grad ta et valg. Men hvor mange ganger har du bestilt fisk på restaurant som gir seg ut for å være flyndre, kveite, torsk, fjellørret eller noe annet godt, og så få fisk som smaker av jord. Og tro meg, jeg vet hvordan flyndre og kveite smaker, for det liker jeg ikke. Jeg satster fortsatt på nærmat, som man kan se kommer opp av fjorden, og når jeg er på restaurant satser jeg på pasta eller noe annet lettgjenkjennelig på menyen.

Tags: forbruker, omega 3, pangasius, Varangerfjorden