Archive for mars, 2010

Relativ selvbestemmelse

Det hender jo at man tenker de samme tankene gjentatte ganger, da kan man vel også blogge om det samme flere ganger. Men tanken som gjentar seg hver gang jeg tapper vann i badekaret er dengang jeg var liten og ikke fikk fylle badekaret til randen og at bare jeg blir stor og bestemmer selv, så skal jeg fylle så mye vann jeg vil, og om så helt fullt.

Nu er jeg stor og bestemmer selv. Som regel går jeg i badekaret mens vannet løper -  og med barnslig glede lar jeg det fylles til randen. Deilig. Til min store store skuffelse erfarer jeg stadig at når jeg reiser meg igjen, er det knapt mer vann i karet enn da mamma fylte det for meg i min barndom!

Mens man nyter et varmt karbad, så løper tankene videre fra det samme minnet. Kan min individuelle selvbestemmelse sammenlignes med samisk selvbestemmelse? Vi har bedt om selvbestemmelse og har litt etter litt oppnådd å bli anerkjent som folkegruppe i grunnloven; fått etablert Sametinget;  og fått vedtatt en Finnmarkslov. Og vi er relativt fornøyde. Men likevel, hvis vi reiser oss opp og kjenner etter så kan vi vel kun erkjenne at vi kanskje ikke har oppnådd særlig mye for vårt folk, vi forvalter stort sett statens ordninger for oss - egentlig uten særlig grad av selvbestemmelse.

Tags:

5 Comments

Kvikk Lunsj-dille

Jeg visste det før jeg tok den første biten! Èn Kvikk Lunsj - så er det gjort! Når påska begynner å nærme seg får jeg totalt dilla på Kvikk Lunsj. Det er like  sikkert som at mamma serverer kokt fisk til middag på mandager. Jeg har mange ganger lurt på om Freia putter noe avhengighetsskapende i kjekssjokoladen rundt mars måned hvert år som gjør at man blir hekta fra første bit man tar. Å ta den  første biten Kvikk Lunsj på 11 måneder bør derfor unngås - om man da ikke ønsker å bli ramma av Kvikk Lunsj-dille. Deretter kan den evige jakten begynne - jakten på Kvikk Lunsj.

I løpet av jakten oppdager man stadig nye ting. På Esso for eksempel så har dem tre forskjellige priser på Freias kjekssjokolade.  Det er én pris for en enkel sjokolade, som for øvrig er å finne i sjokoladehyllene året rundt; så er det tilbud på to-pakning Kvikk Lunsj, og så er det i tillegg spesial tilbud på to enkel pakker Kvikk Lunsj, de ligger i en kasse for seg selv, sammen med annen sjokolade, som jeg stiller meg likegyldig til på denne tiden av året, selv om de går under det samme unike tilbudet. Og alt dette hos én enkelt Kvikk Lunsj-forhandler.

Det finnes mange andre gode tilbud på Kvikk Lunsj rundt omkring. De kommer i 4-pack og i dobbel-pack, men med bare to staver pr pakke, og de kommer i bar. Det er ikke måte på alle gode tilbud på Kvikk Lunsj. Det er tydeligvis mange andre som blir hekta på Kvikk Lunsj på denne tiden av året. Og like sikkert som man får dilla av den første biten i mars, så virker det som like sikkert at Freia tilsetter noe i sjokoladen når snøen begynner å tine i Varanger området som gjør at man mister lysten på kjekssjokolade - de neste 11 måneder.

Til opplysning: man rekker å spise tre Kvikk Lunsj i bilen på veien fra Varangerbotn og hjem!

Tags:

1 Comment

Sjøsamiske rettigheter må anerkjennes nå

(Denne bloggen er basert på en pressemelding fra Norske Samers Riksforbund - NSR)

Arbeidet med Kystfiskeutvalgets innstilling fortsetter når Sametinget skal til konsultasjoner med Fiskeridepartementet om forslaget i dag. Norske Samers Riksforbund (NSR) har store forventinger til det videre arbeidet med Smith-utvalgets innstilling.

NSRs posisjon er krystallklar. Sjøsamiske rettigheter må anerkjennes og nedfelles i lov nå. Vi kan ikke la denne unike muligheten gå fra oss. Forslagene fra Smith-utvalget må iverksettes snarest mulig fordi de har avgjørende betydning for den sjøsamiske kulturen og øvrige fiskerisamfunn, også utenfor Finnmark.

At de sjøsamiske rettighetene anerkjennes og nedfelles i lov nå, innebærer, slik Smith-utvalget skisserer, at det blir fastslått som et prinsipp at folk bosatt ved fjordene og langs kysten i Finnmark har rett til fiske i havet utenfor Finnmark på grunnlag av historisk bruk og folkerettens regler om urfolk og minoriteter. Selv om argumentasjonen baserer seg på urfolksrett, foreslår Smith-utvalget helt klart at denne retten til fiske gjelder for alle
folkegrupper.

En slik rett omfatter videre rett til å fiske til eget forbruk, dernest en rett til å kunne begynne som fisker i næring; og videre en rett som yrkesfisker til å fiske en mengde som gir økonomisk grunnlag for en husholdning, enten som levevei alene eller sammen men annen næring. Dette er en rett som den enkelte fisker har ovenfor fiskerimyndighetene, og som ikke krever at fiskeren kjøper en kvote.

Norske Samers Riksforbund har en klar forventning om at Sametinget skal lykkes i å sikre at de sjøsamiske fiskerirettigheter nedfelles i lov i de kommende konsultasjonene.  Det er en kultur med linjer tusener av år tilbake i historien som står på spill, vi mener norske myndigheter har et ansvar for å sikre dens framtid.  Har Norge råd til å la det være?

Tags: , , , , ,

No Comments

Finnmarksløpet 30 år – en folkefest

(Denne bloggen er basert på en pressemelding fra Norske Samers Riksforbund - NSR)

Finnmarksløpet har utvikla seg til en folkefest for store deler av Finnmark, og som Sametingsrepresentant gleder jeg meg til 100 mila kommer gjennom sjekkpunkt Varangerbotn 17. mars.

Finnmarksløpet feirer 30 års jubileum i år. I løpet av disse 30 årene har interessen for hundekjørersporten vokst enormt, både i Finnmark og utenfor fylket. Sporten og løpet foregår stort sett i områder der alminnelig ferdsel er forholdsvis liten. Derfor er det flott at løpets sjekkpunkter gir rom for folkefest og lokalbefolkninga for vist seg fram til løpernes handlere, publikum og media. Jeg synes det er viktig at verdens nordligste trekkhundløp ikke bare viser fram Finnmark som en villmark for ekstremsport, men også et sted der folk bor og der kulturen blomstrer. I Norske samers riksforbund (NSR) er vi selvsagt spesielt glad for at det er mange samiske artister på kulturprogrammet på sjekkepunktene i år. Og på vegne av Norske Samers Riksforbund vil jeg benytte anledningen til å gratulere Finnmarksløpet med 30 års jubileet.

Finnmarksløpet er også budbringer av FNs tusenårsmål. Tusenårsmålene setter fokus på bekjempelsen av fattigdom i verden, mange av de fattige i verden er det også urfolk. Målet om å halvere andelen mennesker som lever på mindre enn én dollar dagen vil også styrke livsvilkårene for mange av verdens urfolk.

Videre er tusenårsmålet om å sikre miljømessig bærekraftig utvikling noe vi alle kan bidra til i vår hverdag lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Norske Samers Riksforbund mener at ved å integrere prinsippet om bærekraftig utvikling i politikk og strategier, så vil vi bidra til å redusere tap av biologisk mangfold. Lokalkunnskap og tradisjonskunnskap er viktig kunnskapsgrunnlag for denne politikk og strategiutviklingen. Vi må få lov til å bruke vårt folks erfaringer om bærekraftig ressursutnyttelse i det som for andre er karrige nordområder i utforming av forvaltninga av ressursene.  Uansett, jeg gleder seg til å se hva Nesseby og Tana skal vise fram når Finnmarksløpet kommer til Øst Finnmark.

Tags: , , , , , , , , , , ,

No Comments

En annen slags tid

Kommer fram til hytta, koster trappa, fyrer i ovnen, av med ytterklærne, pakker ut. Måker vei til utedoen, bærer ved. Sitter ned, stille. Treffer mange hyggelig hyttenaboer, som kommer innom eller som jeg drar innom. Hygge.

Kommer hjem, koster trappa, av med ytterklærne, fyrer i ovnen, bærer ved. Sitter ned, stille. Slår på PCen, oppdateres, tar et bad. Stille.

Er det egentlig noen stor forskjell på hytte og bolig i Nesseby? Bortsett fra at på hytta har man tid til å treffe flere folk. Og i huset er det innlagt vann og strøm.

Tags:

1 Comment

Teaterbygg eller ikke teaterbygg - det er spørsmålet

Teatersjefen for Nationaltheateret, Hanne Tømta, sier til den danske avisen Politiken på søndag (7.mars 2010) at om Nationaltheateret, med de samme bevilgninger de har i dag, kunne starte helt på nytt, ville de valgt å etablere et teater uten murstein, det vil si uten en fast scene og uten et bygg som dagens Nationaltheateret. Jeg lurer på om Nationaltheaterets ledelse hadde hatt samme holdning til dette om de ikke allerede hadde et flott teaterbygg som er et nasjonalt monument. Noe ala at det er lett å innta denne holdning all den tid man allerede har et Nationaltheater.

I Norge har vi et Samisk nasjonalteater , Beaivváš,  med base i Kautokeino. Det er et nasjonalteater uten nasjonalt teaterbygg, uten murstein om du vil. Spør dem hva de ønsker seg! Spør Sametinget hva vi forestiller oss! I dag sliter Beaivváš med lokaliteter som ikke er tilpasset deres virksomhet, hverken for øving, skriving, til kostyme- og rekvisitt verksted og lager, slik jeg forstår det. I St.meld. nr. 32 (2007-2008) - Bak kulissene forsøker til og med Kulturdepartementet å redusere Beaivváš fra Nasjonalt samisk teater til Andre teatre og grupper med fast tilskudd. Det legges dog til at om Sametinget prioriterer det, så skal det nok komme bevilgninger til et teaterbygg.

Det samiske teatermiljøet og det samiske samfunnet har ikke et nasjonalt teaterbygg, men har uttrykt et sterkt behov og ønske for netttopp det. Ledelsen for det Norske Nationaltheateret sier de kunne klart seg uten et teaterbygg. Klart de kan si det - for de har jo allerede et!

Dette høres akkurat ut som når de som har penger nok erklærer at penger slettes ikke betyr alt. De som derimot slett ingen penger har, erfarer derimot daglig det motsatte: at penger betyr ganske mye.

Raga Rockers har tatt opp samme tema på sin nye plate Shit Happens, i låta Paradox: “Penger er ikke alt - sier de rike”, “Hva kan det komme av?”

Tags: , , , , , ,

3 Comments

Hardt arbeid

Så har en arbeidsuke passert her i København med to forskjellige møter og masse mennesker. Et møte er ikke kun hardt arbeide men nettopp et møte med mennesker. Et av menneskene vi stadig møter i Arktisk råds sammenheng er danske Jesper, han har blogget om arbeidet sitt, som blant annet jeg drar nytte av. Men vi har det da også hyggelig i blant. I bloggen beskriver Jesper også vårt besøk hos den Canadiske ambassadør til Danmark - og det dagen etter at OL var avsluttet og Canada hadde slått USA i Ishockey.

Tags: , ,

No Comments

Sparetiltak DEL V

Aili Keskitalo har allerede berørt det som er mitt neste sparetiltak: skrive ut mindre papir. Jeg liker å lese og kommentere dokumenter på papir fremfor på skjerm. Det ender dermed med at jeg skriver ut langt flere dokumenter enn strengt tatt nødvendig siden jeg skal ha dem i hånden og kludre på dem mens jeg leser. Det hender også at man leser noe nyttig man gjerne vil komme tilbake til senere og legger dokumentet fra seg i en eller annen stabel. Det øyeblikket man skal bruke det igjen, er det ikke godt å vite hvor langt ned i stabelen det ligger, eller om det i det hele tatt havnet i rett stabel i første omgang. I stedet for å lete, trekker man slutningen at det er mye lettere å skrive det ut på nytt. Sentrale dokumenter man ofte konsulterer har også en lei tendens til å bli borte, blant dem er: Sametingets planer og meldinger, Samerådets deklarasjon, Finnmarksloven, NSRs Valgprogram, Arktisk råds deklarasjoner osv. Disse har jeg mange versjoner av og stablene på gulv og andre flater vokser og vokser.

Noen ganger hender det at jeg faktisk har ryddet og organisert papirene i sine rette ringpermer. Da finner man dem heller ikke, for hvilken perm ligger de i da mon tro, hvordan tenkte jeg i fjor da jeg ryddet og er dokumentet skrevet ut før eller etter siste ryddesjau. Jeg liker å ha det ryddig rundt meg, men så var det det med å ta seg tid til å holde orden og være organisert i forhold til de forskjellige aktiviteter man har en finger med i til daglig, ikke kun på skippertaksbasis.

Å være godt organisert tar tid, men kanskje er det tiden det tar som er en god investering i miljøet. Tiden det tar å organisere sparer man i den andre ende på å slippe lete gjennom alle stabler. Vel, man kan jo drømme om det. Et annet tiltak er jo å investere i en større skjerm til PCen, slik at man lett kan lese dokumenter på skjermen, UTEN å skrive dem ut. Har i dag en ganske liten skjerm på kontoret - tenkte jo den gang at jeg nok skulle klare meg med mindre.

Det neste spørsmålet som dukker opp er: hvor går grensen for å spare energi og utslipp til produksjon ved kjøp av ny skjerm, når man har en som fortsatt virker og eventuelt må kastes eller gies bort i forhold til mengden papir man skriver ut, eller ikke skriver ut, fordi skjermen er liten og anstrengende å jobbe på? That is the question.

Tags:

No Comments

Bad Behavior has blocked 116 access attempts in the last 7 days.