(Med forbehold om sterk forenkling av problematikk, løsning og tallmateriale)
Jeg har vært inne på det i tidligere blogger, men vil samle trådene her. Det er kjent at produksjon av kjøtt, spesielt storfe, svin og kylling er veldig ressurskrevende i form av fóring, transport, mye maskin bruk i dyrking, industrialiserte fjøs et cetera. Transport er ikke bare knyttet til drifta, men også til videreforedling. Vi har vel alle hørt historier om fisk som fanges ved Finnmarkskysten, fraktes til Asia for å bli fiskepinner og fraktes tilbake til forbruker i Norge. Det er utrolig mye utslipp knyttet til dagens matproduksjon, - eller dagens mat-masseproduksjon.
Vi må sette pris på våre nære råvarer og etablere og utvikle småskala matproduksjon. Varanger har alltid vært rik på ressurser: fisk i fjorden, rein og sau på beite og bør og innlandsfisk. Vi hadde vel egenltig knapt trengt å gå i butikken etter råvarer. Men så var det det med å ha tid til det kontra behov for lønnet arbeid. Det er en annen diskusjon.
Jeg vil ikke som Susanne Amalie slutte å spise kjøtt, men jeg vil sørge for at kjøttinntaket mitt hjemme er villsau, rein og eventuelt elg og rype. Jeg har plass til mye mer fisk på menyen: torsk, hyse, sei og ikke minst laks fiska i sjøen i juni er lett tilgjengelig i Varanger. Vi har selvfølgelig også flyndre og kveite, men det liker jeg personlig ikke så godt. Videre har vi multebær, tyttebær og blåbær rett utenfor døra. En venninne som var på besøk gjorde meg også oppmerksom på at jeg bor midt i en kjøkkenhage med gressløk, syre, brennesler og kvann (den med dog lokaliseres først) rett utenfor døra. Jeg gleder meg til å utforske mulighetene til sommeren.
Det er dessuten ingen hinder for å bruke de her råvarene i moderne mat som texmex, asiatiske wokretter og italienske pastaretter. Og jeg er inneforstått med at noen ingredienser da må fraktes lange veier, men la oss håpe den støtter økonomien i land som også trenger vekst. Men råvarene er lokale, og jeg vil bidra til å redusere mine klimagassutslipp ved å bruke lokale råvarer.
#1 by Oddbjørg at februar 26th, 2010
| Quote
Som å høre min far!! :)) Son láve lohkat: gal mun hágan buot min báikkálaš biepmuid midjiide, go beare ehpet mana oastit ruskaid rambuvrris!! For øvrig veldig enig…
#2 by Jon Egil Nilsen at februar 26th, 2010
| Quote
Hæ, liker du ikke flyndre det som er så godt. Synes at flyndre er noe av det beste man kan spise, både stekt, kokt og som speket pålegg.
Når det gjelder miljø, så er jeg enig i at man må begynne med seg selv. Tror at man med noen enkle grep kan halvere sitt utslipp, og samtidig få et bedre liv.
Vårt forbruksmønster og måten å leve på er hovedproblemet.
#3 by Johan Mathis Turi at februar 27th, 2010
| Quote
Aibbas “enig med DU” vel okti. Goas ipmašiit ollet don buot daid jurdagit oažžot bahper ala? Dat siidu lea šaddan mu favorittbloggan!!
#4 by Bård at februar 27th, 2010
| Quote
Takk for dine fornuftige ord og innlegg! Håper flere begynner å tenke helhetlig. Vi kan jo håpe at det med ny superskole i Varangerbotn også kommer modige, lokale endringer i lærerplanen sånn at fremtidens Varangerfjordinger kan overleve uten Rema, Rimi, Kiwi, Hagen, Reitan og Oljefondet.
Ka skjer med Finnmark når en liter bensin koster 25 kroner? Ska vi fortsette å vente på daglige leveranser av biff fra Argentina, Epler fra Spania, Bacon fra Sverige : ) og Egg fra Toten?
Gleder meg til levende, lokal mat og levende, lokalt samfunn!
#5 by Gunn-Britt at februar 28th, 2010
| Quote
Takk for kommentarene, prøver å gå i mæ sjøl og unngå å være belærende ovenfor andre
Bård: du må ut å jakte og fiske. Bli kombinasjonsnæringsutøver!
Johan M: lea hárjáneamis, olmmoš han jurddaša juohke beaivvi, muhto lea hárjeneamis geavahit áiggi čállit daid, várra bođešedje ávkin alccin dahje earáide goas nu. Somá go logat daid mu jurddagiid, muhtun dain soaittát don vel veahkehan mu jurddašit…