Jeg har en tidligere  kollega i Arktisk råds urfolkssekretariatet i København, Alona, som opprinnelig er fra Ayanka, Penzhinskij rayon, Koryak Okrug, øst i Russland. Hun delte mange ting med oss andre, ett av tingene var et prinsipp som jeg mener uttrykker god gammeldags nøysomhet:  -”når du kjøper inn noe nytt (f.eks et plagg som vi den gang snakka om), så må du også kaste et av dine gamle (eller avhende det på annet vis)”. Dette uttrykket henger med meg rett som det er når jeg kommer hjem med nye ting.

Det er noe med å huske på denne nøysomheten og reflektere over den. Har man virkelig bruk for en t-skjorte i alle farger og varianter, vesker i alle fasonger, og sko med hæl i forskjellig høyde - bare fordi man kommer over noe billig? Vi opplever et skyhøyt forbruk i den vestlige verden. Penger og tilbud gjør at man lett kjøper inn en bluse og en jakke for mye. Og hvor produseres dette? I nabolaget eller i asiatiske land med helt andre arbeidsforhold og rettigheter enn det vi har som arbeidstagere i Norge? Er det bedre at deres landområder forurenses fra masseproduksjon av billige duppeditter og at deres barn, kvinner og menn jobber dag og natt for at vi skal forbruke våre opptjente penger hver gang vi kommer over gode tilbud.

Jeg vil anstrenge meg for å leve etter Alonas leveregel fra hennes barndom, om å kaste, gi bort, eller på annen måte gjenbruke et plagg (eller ting) innen jeg investerer i noe nytt. Huff, trur den blir en utfordring, men det gikk da fire hullete plagg i søpla på mandag. Og et av mine gamle t-skjorter hadde fått nytt liv som vaskeklut sist lørdag. Så det lar seg gjøre. Dessuten har ILAR lommemarked hvert år.