(Med forbehold om sterk forenkling av problematikk, løsning og tallmateriale)
Susanne Amalie har i sin blogg kommet med en grønn bekjennelse, der hun reflekterer over inntaket av kjøtt opp mot klimagassutslipp ved kjøttproduksjon. Det har fått meg til å skrive ned egne tanker om hva jeg gjør - og kan gjøre, for å redusere mine klimagassutslipp.
Jeg har til daglig hjemmekontor. Det betyr at jeg ikke trenger å kjøre til og fra arbeid hver dag. Fra mitt utgangspunkt kan man gå ut i fra at jeg enten måtte ha pendlet til Varangerbotn eller Vadsø, som ville ført til henholdsvis 30 eller 70 kilometer tur retur hver dag. Det betyr ikke at jeg klarer meg uten bil. Nærmeste butikk er 15 km unna. Og i butikk må man fortsatt en gang i blant. Her er utfordringen at man ikke legger opp til innkjøp hver dag, men samler sine ærend til for eksempel én tur pr uke. For å sitere respektable Andreas Iversen, som lenge før klimakrisen uttrykte god gammeldags måtehold da han konstaterte: “- ikke noen tur til Varangerbotn før man har samlet opp minst tre ærend der!”
Dette prøver jeg å leve opp til. Det er om å gjøre å planlegge menyen og samle innkjøpene og besøk på offentlige kontor, bank et cetera til ett besøk, i stedet for å gjøre seg flere turer i uka. Så skal det sies at det er noe sosialt over et besøk til butikken, men nu har vi jo så mange slags sosiale medier som kan veie opp for noe av den daglige kontakten med folk. Dessuten møter man jo fortsatt folk til fots til postkassa.
Med dette håper jeg at jeg kan bidra til mindre utslipp fra bilkjøring.
#1 by Susanne Amalie at februar 22nd, 2010
| Quote
Sukk, det e så vanskelig å vite kor man skal begynne. No som æ har kasta kjøttet på havet (haha!), ka ska det neste være?
Alt handle som regel om forbruk, kanskje man må gjøre om livet sitt totalt, så det handle om helt andre ting. Holdning, livssyn.. æ veit ikke. Æ leite isåfall etter neste utfordring.
#2 by Magnus at februar 23rd, 2010
| Quote
Dette er absolutt en god start! Jeg og samboeren gjør det samme. Vi prøver å handle en gang i uka, selv om butikken ligger 10 min unna å gå, så å gå til butikken er ikke noe problem. Hovedsaken er at vi prøver å gå dit vi kan gå og heller kjøre om det er noe viktig. Et par andre ting er at vi samler på plastikposer og tar med oss poser til butikken istedenfor å ta imot poser når vi handler. dette fører til at man slipper å kaste poser når man har for mange og heller bruke de og man slipper å lage flere poser som fører til utslipp vi ikke vil ha. å ta imot kviteringer på ting man ikke trenger kvitering på er også en ting. dette fører til at man slipper å lage mer papir til å printe ut kviteringer som bare blir kastet uansett og mindre blekk ikkeminst.
og for ikke å glemme å ikke ha på lys og varme når det ikke trengs..
fortsett å hjelpe miljøet!
#3 by Gunn-Britt at februar 24th, 2010
| Quote
Tusen takk for innspill, godt å høre at det e mange av oss som tenker og ikke minst handler for miljøet.
#4 by Tor Mikalsen at mars 2nd, 2010
| Quote
Hei Gunn-Britt
Eg hang litt etter, men no har eg lest alle de siste bloggene dine. Eg må si det var mye god lesning for et miljø-hjerte. Å spare opp kjøreturer er f.eks et godt tiltak. Eg bor så nært butikken at eg kan sykle, så det er ingen sak for meg. Men eg tenkte eg ville dele et tiltak som virkelig kjennes på kroppen.
I vinter har eg slått av varmekablene på badet. Eg hadde på varme i jula og i helger av og til. Eg har også gått til anskaffelse av en liten varmevifte som kan settes på like før eg dusjer. Merkelig hvor fort det kjennes varmt ut.
Dette tiltaket passer nok best for oss single, som kan skylde oss sjøl i alt vi gjør. Men eg tenker at det kalde doet inne er atskillig mer luksuriøst enn forrige generasjons utedoer. For å gjøre den moderne doen mer bærekraftig enn utedoen, skulle det jo vært urinseparator, men det får bli et annet prosjekt.
#5 by Moises Marquez at mai 27th, 2010
| Quote
If I had a greenback for every time I came here… Amazing read.