Noen ganger føler man for å liste opp fordeler ved å bo alene. Én ting jeg nyter å gjøre er å strø ting, spesielt klær, rundt omkring der man finner det for godt. Dette er noe som forgjeves ble forsøkt plukket av meg som barn, men som tydeligvis er dypt forankret i min personlighet. Det fører selvsagt til at skippertak stadigvekk er nødvendig for å plukke opp og samle sammen. Jeg liker tross alt å ha det ryddig rundt meg.
En annen god ting ved å bo alene er at jeg kan se akkurat så mye OL på TV som jeg vil, og uten at noen skal se en annen av alle de tre NRK kanalene jeg har å velge blant (fjerde alternativ er av-knappen). Vel, det er kanskje litt stusselig å ikke ha noen å dele opp- og nedturer i idrettsverden med, sånn umiddelbart, men fredelig rundt valgene mine er det.
Og ikke minst, mens jeg ser på TV og ting flyter omkring meg, så kan jeg spise grønnsaker med dipp og dobbeldippe så mange ganger jeg vil!
