Skulle til å skrive at i dag klokka 10 mottar Miljøvernminister Erik Solheim folkets klimaråd, men ser at det er utsatt til kl 12:30 i morgen torsdag. Men altså: i morgen får Erik Solheim folkets klimaråd. Så gjenstår det å se om han tar noen av dem med seg til København i desember. Der vil han i såfall kunne dele dem med 38 andre land som også har motatt klimaråd fra sine folk. Så da skulle vel forhandlingene for COP15 være klar!
Archive for september, 2009
På lørdag hadde jeg gleden av å delta på folketoppmøte om klima på Folkets Hus i Oslo som en del av ‘World Wide Views on Global Warming’, sammen med (nesten) 99 andre klima- og miljøengasjerte landsmenn. For meg var dette en aldeles ny setting å diskutere et etterhvert velkjent problemstilling. Vi ble introdusert for fire forskjellige tema relatert til klimaforhandlingene med påfølgende debatt i små grupper rundt bordene . Det var faktisk ganske artig å snakke om klimasaker med seks på forhånd vilt fremmede mennesker med helt forskjellig alder, bakgrunn og utgangspunkt og fra vidt forskjellige steder av landet - en hel dag - mens det ble bært inn frukt, grønnsaker, brødskiver, kaffe, brus og vann til oss.
Folketoppmøte på Folkets hus, Oslo 26. september. Bilde fra: http://teknologiradet.no/FullStory.aspx?m=321&amid=8341
Det uvante her var at rammene var ganske låste. De samme spørsmålene skulle opp i 38 andre land - på 44 andre steder, og resultatene fra alle stedene skal kunne sammenlignes - om ikke annet som en artig øvelse. Så her fikk jeg ikke tatt det sedvanlige innfallsvinkelen: utfordre rammene, utgangspunktet, konklusjonene eller påpeke manglene i utredningen. Det som derimot overrasket meg postivt, var at folk flest er veldig villig til å ta ansvar for eget forbruk og ta sin del av støyten for å redusere akselerasjoen av klimaendringene. Det som ikke overrasket meg, var at også de andre rundt vårt bord savner mer balansert informasjon i media om klimaendringer og dets konsekvenser og mulige tiltak.
I femte bolk skulle hver enkelt formulere sin egen anbefaling til Norges delegasjon til COP 15 i København i desember. En utfordring, i og med at man kan gå ut i fra at delegasjonen har best tilgjengelige ekspertise i Norge tilgjengelig til å hjelpe seg og rike lobbyister som hegner om sitt næringsgrunnlag. Hva skulle vi så fokusere på? Dette ville vært mine 40 ord til den norske delegasjonen:
“Støtt kraftigst mulig klimamål, men utarbeid også konkrete tiltak og balansert informasjon som folk forstår Klimatilpasningsstrategiene må baseres på best tilgjngelig kunnskap, både erfaringsbasert kunnskap og vitenskap. Sats på lokal kapasitetsoppbygging for å hjelpe folk til å hjelpe seg selv.”
After election rock
sept 16
Så er valget overstått og spenningen utløst. I Østre krets ble den lange intense valgkampen belønnet med to representanter på tinget for Norske Samers Riksforbund (NSR) og Samefolkets partis fellesliste (SáB). Vi fikk riktignok noe færre stemmer enn ved forrige valg, men vi trøster oss med at det gjorde de andre også. Det skyldes blant annet flere konkurrenter å spre stemmene på. Personlig vil jeg benytte også dette forumet til å takke for tillitten fra våre velgere i Øst-Finnmark.
Jeg har lekt litt med tall for å gi et slags bilde om hvem vi er de neste fire år. Om man regner NSRs 11 og NSR/SáBs 2 representanter som én gruppe, har vi 13 representanter, 7 kvinner og 6 menn. Gjennomsnittsalderen er 44 år. Gjennomsnittsalderen blant kvinnene er 37 år og blant mennene 52 år. Yngste representant er er en kvinne på 29 år og eldste representant er en mann på 60 år. Eldste kvinne er 45 år og yngste mann er 36 år. Fem av våre representanter er fra Finnmark, 6 representanter er fra Troms og Nordland, en fra Sørsamisk område og en fra Sør Norge.
Dette er en smakebit av oss som skal sikre bredden av samenes interesser på Sametinget de neste fire år basert på NSR og SáBs politikk. Vi vil være stø som fjell i vårt arbeid for NSR og NSR/SáB på tinget. Nå begynner jobben med å sikre et stødig lederskap, med Aili i spissen.
Sjøsamisk kultur
sept 9
Samisk kultur ved kyst og fjord kjennetegnes ved at man fisker på forskjellige arter gjennom året. Man gjør seg ikke avhenging av én fiskeart, men beskatter det som er tilgjengelig; torsk om vinteren, rognkjeks og laks om våren, sei og hyse om sommeren, og om høsten er det mange som gleder seg til både flyndre og kveite, og etter hvert også krabbe. Om et fiske skulle slå feil, fordi seien for eksempel er vár for temperaturen i vannet, så har man flere bein å stå på. Slik gjør man seg mindre sårbar for naturlige svingninger i de forskjellige fiskebestandene.
Før i tida var de mindre fiskemottakene i stand til å ta i mot alle de forskjellige artene, avhengig av sesong. Dermed hadde man arbeid også på land omtrent året rundt.
Den norske økonomien er veldig avhengig av eksport av torsk, og store deler av den norske torsken tas i nord. Man kan allerede måle at havtemperaturen i nord stiger, og Varangerfjorden har allerede sett vekst i torskefiske de siste årene. Torsk som sannsynligvis har trekt nordover for å finne passelig havtemperatur.
Havforskningsinstituttet overvåker fiskebestandene også i forhold til klimaendringene. Hvis havtemperaturen fortsetter å stige, vil torsken fortsette å trekke nord- eller østover for å finne kaldere vann. Til områder som kan vise seg å være utenfor norsk økonomisk sone. Hva vil så skje med norsk fiskeeksport og økonomi? Den som er så avhenging av nettopp torsk.
Er norsk økonomi sårbar for klimaendringer? Kanskje til og med mer sårbar enn lokal kyst- og fjordkultur, som jeg vil påstå er mer tilpasningsdyktig. Havforskningsinstituttet har allerede antydet at fiskeoppdrett kan være løsningen. Hvis man ser at det er fare for at torsken trekker ut av norsk økonomisk sone, ja så gjerder vi den bare inn og berger dermed norsk økonomi. En løsning som igjen rammer fjordfiskerne, med alle de konsekvenser stor tetthet av hvitfiskoppdrett vil ha.
Den beste løsningen vil være å vedta kystfikseutvalgets innstilling som den foreligger og sikre Finnmarks fjord- og kystfiskeres rettigheter til et liv som fisker. NSR/SáB vil fortsatt kjempe for livsgrunnlaget i sjøsamiske områder, også i forhold til de statig nye utfordringene.
Vanskelige spørsmål
sept 8
I går var 2. kandidat på NSR/SáBs fellesliste i Østre krets, Trond Are Anti og jeg på husbesøk i Tanadalen. Vi kom med valglister og en kaffepose. Vi traff masse hyggelige folk og hadde mange gode samtaler. I tillegg fikk jeg anledning til å bli bedre kjent med området og folk i området fikk blitt litt bedre kjent med meg. Det er ikke tvil om at folk er opptatt av politikk, men de er også opptatt av menneskene i politikken.
En av de vi besøkte stilte et spørsmål jeg aldri har fått før. - hva er det vanskeligste spørsmålet å svare på når dere er i debatt? Selv om jeg trengte litt tid til å tenke meg om, så var svaret plutselig uhyre enkelt: - det er de spørsmål som er stillt på feil faktagrunnlag. De har vi dessverre hatt en del av i mediebildet under valgkampen, de fleste skapt av FrP. Men faktisk også av Norsk Rikskringkastings meningsmåling som ble presentert denne uken, og framstilt som om vi samer hadde mange rettigheter andre i Finnmark eller Nord-Norge ikke har.
Avisa Finnmarkens redaktør omtalte NRK meningsmåling i sin leder i Finnmarken 8. september. Der peker hun også på at NRK journalister lar FrP spre slike misforståelser, da de ikke stiller spørsmål ved uriktige fakta.
Bruk er beste vern.
sept 3
Samisk språk må brukes for å kunne bevares og utvikles. Derfor må vi skape flere språkarenaer hvor samisk kan læres og høres. De samiskspråklige må ha flere steder å bruke språket slik at de blir hørt og kan være gode språkmodeller.
Lokalbefolkninga i Øst-Finnmark har brukt naturen på en måte som i dag gjør den verdt å verne. Vi mener lokalbefolkinga fortsatt er i stand til å verne naturen gjennom tradisjonell bruk. Lokalbefolkninga skal ha fortrinnsrett til å bruke og å delta i forvaltninga av ressursene, både i fjord og på land.
Kirkenes sykehus skal bestå med alle funksjoner. Vi som bor her, skal ha et trygt helsetilbud med tilgjengelig helsepersonell, uavhengig av diagnose og når på døgnet sykdom oppstår. Vi vil jobbe for at helseforetaket har samisktalende personell.
Bruk din stemme på oss - og vi vil verne om dine interesser på Sametinget. Vi vil tilbake for å fullføre det vi har begynt på. Om du stemmer på oss, tilbyr vi Aili Keskitalo som president.
