Da jeg var liten ville min mor ikke fylle så mye vann i badekaret som jeg ønsket. Jeg husker at jeg tenkte at når jeg blir stor og bestemmer selv, da skal jeg fylle badekaret til randen. Nu er jeg stor og bestemmer selv. Jeg har jo som kjent eget hus nu og faktisk det samme badekaret som ble satt inn i huset her 1971 (det året jeg ble født). Det er ganske pent brukt, det er forresten ikke så mange ting vi har klart å slite ut, og jeg prøver på gjenbruk så langt det lar seg gjøre. Har forøvrig hatt lite tilgang på badekar de siste 20 år.

Søndag var en slik dag at et karbad frista. Jeg satte meg oppi mens det kun var litt vann i - og med barnslig glede lot jeg det fylles til randen. Deilig. Men da jeg var ferdig og sto ut av karet, oppdaget jeg til min store skuffelse at det knapt var mer vann i karet enn da mamma fylte det for meg! Jaja, volum er en avansert enhet…

Karbadet gjorde uansett godt for møre muskler. Kom meg endelig på bærtur i dag, for nu er bæra her i øst modent. Men det ble en lang tur for få bær. Men det er jo artig å sykle på fjellet og leke at man er Gunn Rita Dahle Flesjå. Og en smak av multer ble det da.