Det er erklærer avisa Finnmarken på nett fredag ettermiddag. Det var jo f int tenkte jeg, og kikket spent nedover rekken av spørsmål og svar. Det skrives at hun svarte, da er hun vel ferdig nu da. Hun begynte jo klokka 9, så nu tre timer senere har hun vel rukket gjennom alle.  Skuffet må jeg konstatere at “dine spørsmål” ikke gjelder mitt spørsmål. Kanskje det kom inn for sent da. Sendte det avsted først kl fem på ni.

Eller kanskje er det vanskelig for Det Norske Arbeiderparti  å svare på hvordan de stiller seg til Direktorates forslag til konsesjonsfiske for laks i sjø og hvilke grep de skal ta for å bevare sjølkasefikset som en binæring med kulturell betydning. Eller på hvordan de stiller seg til grunnlaget for DNs forslag som er basert på en rapport fra NORUT og innehlder en god del uriktigheter om samisk historie. Jeg lever fortsatt i det uvisse.

Norske Samers Riksforbund (NSR) og Samefolkets Parti (SfP) mener at Vuonnamárkanat fortjener økte bevilgninger, og dermed også bedre utviklingsmuligheter. Vuonnamárkanat har i løpet av noen ganske få år klart å etablere seg som et attraktivt høstmarked - helt uten plastikkfaktor. Lokale duodji utøvere og andre produsenter har fått et sted å markedsføre seg uten konkurranse fra langreist og simple produkter.

Nesseby kommune med Isak Saba senteret og Varanger Samiske Museum i spissen har gjort en kjempejobb med å etablere et attraktivt marked. Det har de klart med relativt små midler. Jeg mener konseptet har et potensiale til å etablere seg til en folkefest og en særdeles viktig arena for samisk duodji og andre produkter.

NSR/SáB foreslo i vårt budsjettforslag på Sametinget i november 2008 en økning på 200 000 kr til Vuonnamárkanat. Dessverre ble dette forslaget nedstemt av Arbeiderpartiet og deres samarbeidspartnere.

Årets Vuonnamárkanat arrangeres ved Varanger Samiske Museum i Varangerbotn lørdag 29. august. Det er en tradisjonell markedsdag med salg av duodji, klær og lokale matvarer.

Da jeg var liten ville min mor ikke fylle så mye vann i badekaret som jeg ønsket. Jeg husker at jeg tenkte at når jeg blir stor og bestemmer selv, da skal jeg fylle badekaret til randen. Nu er jeg stor og bestemmer selv. Jeg har jo som kjent eget hus nu og faktisk det samme badekaret som ble satt inn i huset her 1971 (det året jeg ble født). Det er ganske pent brukt, det er forresten ikke så mange ting vi har klart å slite ut, og jeg prøver på gjenbruk så langt det lar seg gjøre. Har forøvrig hatt lite tilgang på badekar de siste 20 år.

Søndag var en slik dag at et karbad frista. Jeg satte meg oppi mens det kun var litt vann i - og med barnslig glede lot jeg det fylles til randen. Deilig. Men da jeg var ferdig og sto ut av karet, oppdaget jeg til min store skuffelse at det knapt var mer vann i karet enn da mamma fylte det for meg! Jaja, volum er en avansert enhet…

Karbadet gjorde uansett godt for møre muskler. Kom meg endelig på bærtur i dag, for nu er bæra her i øst modent. Men det ble en lang tur for få bær. Men det er jo artig å sykle på fjellet og leke at man er Gunn Rita Dahle Flesjå. Og en smak av multer ble det da.