I går var jeg en tur på hytta. Jeg satt på med min onkel. Han er født i 1933 og dermed fylte 76 år i mai. Da han var på min alder fikk han konstatert leddgikt. I løpet av de 40 årene siden diagnosen ble stilt har hans ledd fått ganske hard medfart. Han ble førtidspensjonert  før han fylte 60 og vil av andre i dag bli definert som sterkt bevegelseshemmet. Men onkel aksepterer ingen hemninger. Jeg har aldri hørt han klage.

Onkelen min har kjøpt seg ny terrengbil. Vi var på hytta mi i går for å teste den, med onkel som sjåfør. Det gikk veldig fint. Vi forserte stein, gjørmehull og bakker greit mens vi satt behagelig, varmt og godt på myke seter. - Typisk samer tenker du kanskje!

- Ja, vil æ si, ganske typisk. Onkel har hele sitt liv gått og sykla på fjellet, stort sett i området mellom Bergebyelva og Vestre Jakobselv. Der har han plukka bær, fiska fjellfisk, hatt utmarksslåtter og gått på ski om vinteren. Det dreide sæ om matauk og i gode bærår også on en bi-inntekt. Det har alltid vært nok ressurser å ta av og  han kom seg dit han ønska, han hadde sine faste plasser etterhvert, steder han lærte å kjenne fra sine forgjengere.

Det ble etterhvert vanskeligere for min onkel å bevege seg i naturen til fots.  I 1995 kjøpte han derfor sin første terrengbil, en liten Suzuki jeep, da var han 62 år. Snøscooter kjøpte han i 2002, i en alder av nesten 70 år. Og nu altså sin andre terrengbil, en Toyota Hilux. Den kjører han lovlydig i åpne barmarkstraseer, i for oss på “feil” side av Bergebyelva.

Min famile har over mange titalls år hatt en fast teltplass, der vi slo leir under multeplukkinga. Plassen ligger tett på gammel kjerrevei og min onkel fikk i noen år midt på 90-tallet dispansasjon for å frakte utstyr og bær til og fra plassen. Så begynte planene om Varangerhalvøya nasjonalpark å ta form. Da satte fylkesmannen i Finnmark ned foten med beskjed til kommunen om at de ikke lengere fikk gi dispansasjon for kjøring i den planlagte nasjonalparkens nærliggende områder - altså, her var det ikke snakk om innenfor den planlagte nasjonalparken, men i nærheten av den. Men han klager ikke. Det er i det hele tatt kjennetegnet for hans generasjon. De færreste av dem klager.