Rognetreet i hagen er full av en fugl som er rødgrå med svart strupe, har et svart bånd gjennom hvert øye og gul stjertspiss. Fjærdrakten danner en svært lang tufs på hodet. Kan ikke huske å ha sett en fugl med den karakteristikken i hagen vårs her i Bergeby før. Om den er kjent eller fremmed får jeg en slags bekreftelse så snart jeg kommer opp fra kjelleren med kontorutsikta til rognetreet og til stueetasjen med panoramautsikten. Der sitter mamma og blar i husets fuglebøker. Hun har tydeligvis ikke sett fuglen før. Sammen kan vi konstatere at det er arten sidensvans vi stadigvekk kan observerer i flokkevis i hagen, der dem spiser rognebær og bæsjer.
Fremmed eller ikke. Artens vitenskapelige navn er Bombycilla garrulus - et ganske morsomt navn, som gir assosiasjoner til både herværende bygd og konsekvensen av å spise gamle og gjærede bær - på samisk, vel og merke.
Kanskje har den ellers holdt til i skogen , men mange av trærne der er jo død etter lauvmakkangrepet. Kanskje er det derfor vi ser den i hagen nu, eller kasnkje har den ikke vært vanlig her i Varanger før. På det her området er jeg ikke helt oppdatert.
#1 by Tor Mikalsen at mars 23rd, 2009
| Quote
Eg har også hadd flokka med sidensvans på rognebærtreet i hagen de siste 3-4 år. Før det va dem ikke her. I følge fugleboka har dem utbredelse hit om vinteren, men eg har i hvert fall ikke sett dem før. Times are a`changing.
Sidensvansflokkan va her før jul i noen daga og forsvant etter det. No finnes det jo ikke et rognebær igjen på treet. Har dokker spart så lenge på rognebæran i Nessseby? Enn om det er den samme flokken som først va her?
#2 by Gunn-Britt at mars 23rd, 2009
| Quote
Enn lavskrike, har dokker det der?
#3 by Aili Keskitalo at mars 23rd, 2009
| Quote
Har sett sidensvansene her i Kauto også, trur æ. Litt sånn forvokste småfugla.. Trudde først det var toppmeis, men den var for stor, og fargan stemte heller ikke helt. Dem dokker opp i følge med hverandre. Vi har ikke rognebærtre, men de liker visst solsikkefrø også…
#4 by Aili Keskitalo at mars 23rd, 2009
| Quote
Kanskje dem stoppa litt i Kauto på tur fra Kåfjord til Nesseby?
#5 by Ove S. at mars 23rd, 2009
| Quote
Sidensvansen er ganske vanlig her i Finnmark, har sett den mange ganger opp gjennom tidenene! En av våre vakreste fugler spør du meg!:)
#6 by Kári at mars 23rd, 2009
| Quote
I Danmark ser vi silkehaler (sidensvanser) om vinteren når den er ekstra hård i Sydskandinavien. Så kommer de flyvende fra Sydnorge og Sverige for at forsyne sig i den Danske frugthave. De kommer som regel i store flokke og er nemme at kende på deres karaktereistiske flugt.
I efteråret 2008 kom der en pænt stor flok allerede i oktober, til trods for at det stadig var mildt vejr og alle vi gammelkloge berettede at nu blev det en frostvinter. Sådanne ting ved naturen og siden silkesvanserne var her, måtte dette være et tegn.
Om det var det ved jeg ikke men så må det være på mildt vejr, fordi vi har kunnet tælle frostdagene på fingrene på den ene hånd og endnu har det ikke sneet og gør det neppe fra nu af
#7 by Gunn-Britt at mars 23rd, 2009
| Quote
Men var dem ikke innom Danmark, da det satte inn en streng høstfrost i Sør Norge, i oktober i fjor!
#8 by Olav Andersen at mars 25th, 2009
| Quote
Sidensvans - en ekte nomade.
Årets rognebærhøst var særdeles god. Det er grunnen til at sidensvansen kan sees hos oss i stort antall. Sidensvansene streifer over lange områder etter frukt og bær og tildels langt sør for hekkeområdet.
Fuglen hekker så langt mot nord at snøsmelting og insektsproduksjon kan variere kraftig fra år til år. Derfor hekker ikke fuglene årvisst i samme område. Ved ugunstige forhold f.eks i Pasvik vil fuglene kanskje finne bedre forhold ved å fly østover og inn i Russland.
Sidensvansen er en vakker fugl. Den kraftige fjærtoppen på hodet og markerte felt i rødt gult, svart og hvitt på vingefjærene skiller sidensvansen fra alle andre fugler hos oss.