feb 25
Sámi Radio kunne i ettermiddag melde at Barentssamarbeidet har fått miljonøkning fra Utenriksdepartementet. Les det høyt og med rette svung (med trykk på første stavelse). Nei, det er ikke så greit med denne tospråkligheta. Språkpolitiet ser deg - alltid!
Miljonøkning eller ikke, det er så klart vel og bra med flere kulturprosjekt, som også urfolk får nytte av. Vi venter fortsatt på å ha reell innflytelse på høyeste nivå i Barentssamarbeidet.
feb 17
Hører på NRK Dagsnytt at mobilprodusentene kan bli pålagt å produsere standardladere for mobil. Endelig et initiativ fra EU vi trygt kan ønske velkommen. Det høres kanskje ut som Kina under Maos tid. Men akkurat her vil jeg påstå det er det eneste fornuftige å følge Kinas eksempel, som kom med dette allerede i 2006. Det er helt utrolig hvor mye unødvendig søppel mobiltelefonprodusentene har produsert ved å stadig også å endre laderne i takt med sine nye mobiltelefonmodeller. Jeg er blant de som gjerne tar i bruk nye duppeditter - og ja, jeg har skiftet mobiltelefon ofte. Ikke spesielt miljøvennlig, men vi kan i det minste spare miljøet ved å ha felles lader til mobilene og duppedittene. Se også VG om saken.
Har du noen gang glemt mobillader når du skal på hotell og spurt etter lader i resepsjonen? Da ser man hvor praktisk det ville vært med felleslader. I stedet for å bli spurt: er det til Sony Ericsson eller Nokia? De har nemlig en bærepose full til hver produsent! Tenk hvis hotellrommene var utstyrt med et par standradplugger til å lade mobiltelefon og komputere, kamera og iPoder. Da hadde man kunnet lette bagasjen med en del ladere. Og tenk om alle hotell var som pod hotellet i New York - med dockingstasjon til iPoden!
Kunne fortsatt her om miljøkonsekvensene for arktis i produksjon av alle disse duppedittene med ladere og om bromerte flammehemmere som vi “bader” i fra elektronisk utstyr, og andre ting vi ikke vil skal være lett antennelig. Men det får være til senere - nu vil jeg bare glede meg over nyhetene om standardladere snart er en realitet. Har til og med tatt dette opp under debatten om Sametingets miljø- og arealpolitiske redegjørelse i februar i fjor, men regner ikke med at det er Sametinget som har bragt denne saken inn for EU.
feb 16
I forrige uke kunne den observante nettnyhetsleser av NRK Sámi radio observere noe interessant. Først kom oppslaget om at Sámegiella vuoittahallá Sámedikkis. Direkte oversatt til norsk skulle det bli samisk taper / blir overvunnet på Sametinget. En time senere publiserer Sámi Radio saken på norsk, da med overskriften Norsk vinner på Sametinget
Det er bra å observere at Sameradioens nyheter ikke er direkte oversatt mellom språkene, men tilpasset til samisk eller til norsk, alt etter hva som er orginalspråket. Det som dermed er mer interessant å observere er orbruken som er valgt (antagelig både av redasksjon og intervjuobjektene). I den samiske versjonen omtales samisk som nedprioritert og som taper. I den norske versjonen derimot omtales det norske språket: norsk vinner fram , norsk blir prioritert.
Hva forteller dette oss? Hva er det vi formidler? Den samiske leser får knyttet negativ og ikke-vendinger knyttet til sitt språk, den som behersker norsk, eller av en eller annen grunn kun leser den norske versjonen derimot, får knyttet postivit ladede ord til det norske språket, det både vinner og prioriteres.
Samisk er, som det også har vært diskutert i media, et sårbart språk. Vi må begynne med oss selv og våre holdninger. Jos sámegiella goassige galgá boahtit vuoittu beallái?
feb 11
Arktisk råd forbereder nu sin deklarasjon for Ministerne som skal møtes i Trømsø i april. Urfolk har lenge kjempet for å få med bokstaven ’s’ i peoples, både i UN systemet og i Arktisk råd - og har lykkes. Hva betyr en simpel bokstav? Det er forskjellen på å bli anerkjent som et folk eller en befolkning. People er en gruppe individer (pl. av person), men kan også bety et folk. Legger man til bokstaven ’s’, forstår man at det er snakk om flere folk, og man er anerkjent som et folk med kollektive rettigheter. I Arktisk er det jo som kjent både samer, inuitter, nenetsere og 40 andre folk, altså må det hete peoples i Arktisk råds tekst.
Nu er denne ’s’-en i peoples etablert. Nu jobbes det med en ny deklarasjon, og diskusjonen har også vært innom om hvor mange hav det er i arktis. Ocean eller er det Oceans, med ’s’ - og hva det innebærer for forvaltning - og omhvorvidt man kan vite om havet er sårbart og rikt, eller ikke, hvis det som er kjent som Arctic Ocean stort sett er dekket av is.
Ja, ’s’-en går definitivt av med seieren som alfabetets viktigste bokstav.
En helt vanlig arbeidsdag i Bergeby. - Arbeid i Bergeby, er det noen arbeidsplasser der da, spør du kanskje. Er ikke det en liten grend med 13 innbyggere - 16, hvis du tar med ytre Bergeby også, der de fleste er pensjonister?
En helt vanlig tirsdagsformiddag, jeg sitter på mitt midlertidige hjemmekontor, har fått opp ganske høy hastighet på internettet nu. Forbereder Samerådets innspill til Arktisk råds ministererklæring som det skal jobbes med i København i neste uke; sender avgårde mine kommentarer til rapporten fra et urfolksmøte Samerådet har gjennomført sammen med en urfolksorganisasjon i Kenya sist sommer. I all hovedsak handler det om å få med urfolkenes rettigheter, deltagelse og anerkjennelse av vår kunnskap på linje med øvrige kunnskapassystemer i de internasjonale prosessene. Nu titter sola fram bak skyene i sør.
Hører det pusle bak meg på vaskerommet, det sages og pusses. I forrige uke ble det en trekrakk, nu ser det ut til å bli en hylle. Onkel har måttet flytte sitt snekkerversted fra gamlehuset oppe i bakken og ned hit i sokkelen, for gamlehuset skal snart tjene som bolig igjen. Han har mye å pusle med og han har opparbeida mye erfaringsbasert kunnskap, vi kaller det ofte tradisjonskunnskap
Over meg hører jeg skritt og rasling. Det e mamma. Det er travelt nu, det er mange som er kommet med sine garnposer, det skal bli til koftegenser, fanakofte og strikkejakker. Fredag er det samisk nasjonaldag. Til da skal koftegenseren være ferdig. Vi får jo uvurderelig ekstraservice, da det stort sett også blir servert tradisjonell middag - hver dag.
Dagene blir lengere, men det er fortsatt mest vintersysler. Om våren, sommeren og høsten er det enda travlere. Barmarkssesongen er kort og mye skal utrettes: det skal sankes og prekiveres. Jeg har faktisk vurdert å ikke ha noe kontortid på minst tre måneder, for det er så mye arbeid. Samtidig har Samerådet diskutert plasseringa av hovedsekretariatet, der et argument har vært behovet for større arbeidsmiljø. -Det må gjerne flyttes og styrkes, men jeg vil gjerne fortsatt beholde mitt arbeidsmiljø, inntil videre. Der språket er sterkt og kunnskap blir formidla - om ikke alltid gjennom felles aktivitet, men det nærmeste jeg kan komme og fortsatt ha fast inntekt fra det jeg kan best.
En helt vanlig tirsdagsformiddag i Bergeby.
You are currently browsing the archives for februar, 2009
Bad Behavior has blocked 137 access attempts in the last 7 days.
