Archive for januar, 2009

I krisetider

Så har regjeringen kommet med krisepakke, eller tiltak mot finanskrisa, som dem kaller det. For næringslivet og arbeidsmarkedet er sårbart for svingningene eller krisa i det globale finansmarkedet. NRK Sameradioen kan konstatere at Unjárga er blant dem som får minst av pakken også denne gang.  Det kan man jo sette seg ned å være misfornøyd over, alltid skal vi som er små få minst.

I pressemeldinga skriver regjeringa at dette er ment som omfattende tiltak for sysselsetting og velferd, som i størst mulig grad skal gi rask effekt i arbeidsmarkedet. I grunnen er jeg fornøyd over at Unjárga ikke får så mye, selv om behovet rikitgnok er der og var meldt inn.

Konklusjonen må være at Unjárga ikke er sårbar for svingningen i finansmarkedet. Det betyr at vi fortsatt har minimalt med arbeidsledighet og at velferden ellers er god. Det er nok også sant. Arbeidsledigheten i november i fjor var på 1,6 %. Det står bra til med velferden for de fleste her i Nesseb. Men vi kan jo alltids diskutere hvorfor vi ikke er blant de første som rammes  av en finanskrise.

Tags: , , , , ,

No Comments

Čuoččas bajás ja jienát

På 50-tallet, for ikke mer enn 60 år siden, gjorde mange samer et bevisst valg om å starte på nytt - som norske, for å gi sine barn de beste mulighetene i livet, å riste av seg skammen som tynget det samiske for å kunne leve sine liv som norske. Man valgte bort sin bakgrunn. Prisen var å benekte sin historie og leve sine liv med lukkede rom, eller en hel ugjennomtrengelig vegg tilbake til sin egen identitet, sin barndom og kanskje til og med familie. Noen har likevel levnet en liten åpning tilbake - en samelue, bortgjemt på mørkeloftet. En siste rest av fysisk identifikasjon for noen, en åpning tilbake for noen - neste generasjon. Aftenposten fredags magasin har en lang og god artikkel om skammen som skal ut av skapet.

60 år etter tar The BlackSheeps Norge med storm. ” Oro jaska, beana” seiler til topps i MGP jr, MGP jr Nordic, årets låt blant musikkjournalister, får Spellemannspris som årets hit, valgt av det norske publikum. Det er en god låt og den forteller en søt og morsom historie der det skiftes naturlig mellom samisk og norsk. Flere har kommentert at ikke et eneste politisk tiltak kan måle seg med effekten melodien har for statusen for samisk språk. Det er helt sant. Heldigvis finnes det ungdom som er stolt over språket sitt og som endatil tør å bruke det i sine tekster, så slipper politikerne å gjøre akkurat det. Det hadde slettes ikke gått like bra. Jeg tør å påstå at det nettopp er mange års politisk kamp og fokus på samiske språktiltak og undervisning som gjør at det faller seg så naturlig for unge i dag å bruke språket sitt.

Tilbake til de mange som gjorde andre valg for seg selv og sine barn. De gjorde det i beste mening utfra det samtiden overbeviste dem om. Mange av dem lever fortsatt. Etter mange tiårs fornorskning, ble det knyttet stor skam til det å være samisk og mange blir sinte den dag i dag, når man snakker om det samiske. Jeg tror The BlackSheeps har gitt tilbake stoltheten til mang en bestemor og oldemor - en stolthet  som har vært bortgjemt så altfor lenge. Bestemor får en ekstra stjerne hos sine barnebarn når dem kan litt samisk og - så altfor godt vet hva  “Oru jaska, beana” betyr! De samme barnebarn får også en ekstra stjerne blant sine venner i barnehagen og skolen fordi de har en bestemor som egentlig kan samisk.

“Čuoččas bajás ja jienát” (reis deg og si fra). Takk til Ellen Astri Lundby som har laga filmen “Min mors hemmelighet”,  som for øvrig vises i TV 2. februar.

Tilslutt ber æ om at ungdomman i The BlackSheeps ikke reflekterer over alt det her enda, men bare fortsetter med å  ha det artig.

Tags: , , , , , ,

No Comments

Arctic Frontiers

Andre dag av Arctic Frontiers  konferansen i Tromsø.  Skal ikke ta opp diskusjonen rundt navnet på konferansen her, men programmet har hvertfall vært godt lagt opp så langt. Som vanlig går noen presentasjoner litt over hauet mitt, men langt de fleste er informative og ikke minst tankevekkende og trigger dialog. En dialog deltagerne:  politikere, forskere og industrien har begynt ved å komme sammen her.

Forskningsdirektøren på Havforskningsinstituttet, Einar Svendsen, hadde en fargerik presentasjon rundt fiskeriene i arktiske havområder i klimaendringsperspektiv. En del av fremstillingene og koblingene rundt klima og endring i torskebestanden var litt tvilsomme, mildt sagt. Man satt igjen med en oppfatning av at torskebestanding i arktis er sårbar til stigning i havtemperaturen. Det er den nok, det betyr at den sannsynligvis vil søke seg til kaldere farvann, og det kaldere vannet er kanskje til og med på russisk side! Han stilte tilslutt spørsmålet om oppdrett kanskje vil være løsningen for å skaffe mat til en sulten verden. Vel, så vidt meg bekjent har folk som har vært knyttet til den ressursrike Varangerfjorden over 10 000 år sjelden trengt å sulte, vel kanskje bortsett fra i de svarte 80-åran.

Vi hører ofte om sårbarhet i forhold til klimaendringer. Sårbarhetsanalyser er viktige for å sette i verk tiltak. Men hvem eller hva er det som er sårbart. Er det torskebestanden? Er det vi som bor ved Varangerfjorden,  som kan spise både sei, flyndre, hyse og til og med kveite, om man ikke får torsk i garnet? Eller er det den norske økonomien som er sårbar hvis torsken flytter på seg?

Tags: , , , , , , ,

No Comments

Endret bruk av utmark?

Dagene begynner å bli lysere nu, kulingen har løyet og det ligger et godt lag med nysnø i skogen. Det er perfekte forhold for å komme seg ut på ski og få tre ting på en gang: trim, frisk luft og tid til å fundere over de store spørsmål. Jeg er en av de heldige som kan spenne på skiene utfor trappa og starte til skogs. (Jeg kan det, men foretrekker å bære skiene opp alle bakkene først, det er lettere sånn). Den voksende interessen for hundekjøring i området det siste tiåret, gjør at jeg kan gå på ski i ferdigtråkket spor, ilagt litt brunt feste underveis. Jeg er strålende fornøyd.

Mens jeg skir oppover, tenker jeg på stedene jeg passerer: Meahcejohka, den kommer fra Meahcejávri og renner langsmed Meahcevárri; Darfejeaggi; Goikemuor’roggi, en grop ved en sving i Bergebyelva der trær og sånt lett samles opp og dermed kan man lett finne tørr brensel akkurat der; Suotnjogeahči, rundt Suotnju går det sommervei, for å slippe å gå over Meahccevárri; Lavdjeroggi, der kan man finne god torv, hvis man skulle ha bruk for det, og enda har jeg ikke gått mer enn knapt et par kilometer. Slik kunne jeg ha fortsatt et godt stykke oppover Bergebydalen. Det her området har vi alltid brukt og jeg kjenner det godt. Det er ikke utmark, det er en del av bygdas høstingsområde, eller rettere sagt adkomstveien til høstingsområdet - det er en del av hjemmet vårt. Sånn kjennes det hvertfall.

Det blir bare en liten skitur i dag, skal skyndte meg hjem for å pusle i huset. Oj! Plutselig har jeg et hundespann bak meg, jeg kommer meg ut av sporet. Det er jo i grunnen hyggelig med selskap i skogen og det blir jo som sagt et godt spor å ski i. Tre hundespann passerer meg der, rett nedenfor Suotnjogeahči. De er sikkert ute og kjører spor til Bergebyløpet. Men vet dem hvor de passerte en skiløper? Vet de andre som kjører hund i Bergeby at bakken der noen satte seg fast med skuter er Lavdnjeroggi og ikke Elisebakken, eller at myra der det er fint å snu med valpespann heter Johkamohkejeaggi.

Jeg syns hundekjøring er en fasinerende sport og friluftsaktivitet, selv om jeg ikke driver med det selv. Den voldsomme veksten i hundekjøring i våre nærområder, kan ikke det egenlig også betegnes som endret bruk av meahcci / utmark? All den tid de lokale stedsnavn ikke brukes, så er jeg faktisk redd for at denne ganske så uskyldige aktiviteten kan føre til endret oppfattelse av kulturlandskapet. Som Bergebyværing som oppfatter Bergebymarka som en utvida del av mitt hjem, er jeg bekymret. Her må man nok ut å tegne og skrive på kart, jeg tror nok jeg må  melde meg inn i Bergebyløpetsvenner.

Tags: , , , , ,

No Comments

Bad Behavior has blocked 137 access attempts in the last 7 days.